Våre nye matvaner:
Dette spiser og drikker vi
Her er oversikten over matvanene våre, og hvordan de har endret seg.
- Helsedirektoratet står bak rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2011». Rapporten har kommet hvert år siden 1984. Den gangen var det Statens ernæringsråd som publiserte den. Siden 2002 er det Helsedirektoratet som har utgitt den.
- Årets rapport baserer seg på statistikk fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning over norsk matforsyning fra 1953 til 2010 og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathusholdninger fra 1975 til 2009.
- Rapporten er utarbeidet av seniorrådgiver Lars Johansson, Helsedirektoratet.
Tallene er hentet fra rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2011».
Matinntaket til store deler av befolkningen inneholder fortsatt klare ernæringsmessige svakheter, ifølge rapporten.
Vi får i oss mindre sukker, men forbruket av godterier har økt kraftig de siste 30 årene: Vi dytter i oss 14 kilo godteri hver i året.
Av salt får vi i oss dobbelt så mye som anbefalt.
Kokt potet utkonkurreres av chips og pommes frites.
Vi får i oss mindre helmelk og kjøtt, men mer fet ost. Helsedirektoratet ønsker at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter skal reduseres, siden dette er store kilder til mettet fett.
På den positive siden inntar vi stadig mer bær, frukt og grønt, men inntaket bør fortsatt dobles.
Fremdeles er vi langt unna «fem om dagen», et totalt inntak på omkring 500 gram per dag.
Kortversjonen av rapporten kan du lese her
- Oppmerksomheten og interessen for sunnere kosthold har vært økende og er høy sammenlignet med andre land, sier indremedisiner Fedon Lindberg.
Slik har matvanene våre endret seg de siste årene
Dette spiser vi mer av
FRUKT OG BÆR- pluss 19,3 kilo
* I 1999 spiste vi 69 kilo frukt og bær i året. I 2010 var tallet steget til 88 kilo. De to siste årene har fruktforbruket minket noe.
* Inntaket bør omtrent dobles.
GRØNNSAKER - pluss 12, 1 kilo
* I 1999 spiste vi 61 kilo grønnsaker i året. I 2010 var tallet økt til 73 kilo.
* Inntaket bør omtrent dobles.
OST - pluss 3,4 kilo
* Forbruket av ost har økt jevnt de siste 30 årene, fra om lag 9 kilo per innbygger i 1970 til nærmere 18 kilo i 2010.
* Det er hvit ost som vinner frem. Forbruket av brun ost er nesten halvert de siste tyve årene.
* Vridning de siste ti årene mot fetere ostetyper, en utvikling Helsedirektoratet ønsker å bremse. Grunnen er at meieriprodukter er den største kil-en til mettet fett i norsk kosthold.
REN ALKOHOL - pluss 1 liter
* Mens forbruket av øl er omtrent uen-ret i perio-en har bå-e vin og brennevinforbruket økt si-en 2000. I 2000 drakk vi i gjennomsnitt 13,6 liter vin i året. I 2010 er det samme tallet 18,7 liter. Brennevin økte fra 2.7 liter i 2000 til 3,2 liter i 2010.
* En av ti har ikke drukket alkohol det siste året. De ti prosentene som drikker mest, heller i seg halvparten av all alkoholen som drikkes.
KJØTT - pluss 9,2 kilo
* Forbruket av kjøtt har økt kraftig over lengre ti-, fra 53 kilo i 1989 til 77 kilo per person i 2008. I 2009 og 2010 minsket kjøttforbruket med til sammen nesten tre kilo per innbygger.
* Forbruket av fjærfe har økt. Nå er det rundt seks ganger så høyt som i 1979.
* Siden kjøttprodukter er en betydelig kilde for mettede fettsyrer, mener Helsedirektoratet at det er viktig at forbruket av fete kjøttprodukter minsker.
Dette spiser vi mindre av
SMØR - minus 0,3 kilo
* Smørforbruket gikk mye ned fram til 1990 og lå da på ca. 3 kilo. Forbruket har siden den gang ligget på mellom 2,7 og 3,3 kilo per innbygger.
MARGARIN - minus 3,5 kilo
* Margarinforbruket har minsket fra omkring 24 til 9 kilo per innbygger og år de siste 60 årene.
* Andelen lett-margarin har økt.
* Omsetning av matoljer er doblet de siste femten årene.
MELK - minus 24, 2 kilo
* Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang ti-. Siden lettmelk kom på markedet i 1984, har den tatt en stor markedsandel.
* Forbruket av helmelk er minsket til en femdel av forbruket i slutten av 1970-årene.
* Melk og melkeprodukter er den største kil-en til mettet fett i norsk kost-hol-. Myndighetene mener derfor det er ønskelig at økningen i forbruket av mager melk fortsetter.
BRUS -minus 10 liter
* Brus bi-ro i gjennomsnitt med 6,5 kilo sukker per person i året i 2010.
* Omsetningen av sukker-holdig brus har økt mye fra 1970-årene, til sitt høy-este nivå med 93 liter per innbygger i 1997. Om-setningen minsket til 65 liter per innbygger i 2010.
* Omsetningen av brus uten sukker (lightbrus) har økt vol-somt de siste ti årene. Mens omsetningen var 25 liter per innbygger i 2000, økte den til 40 liter i 2010.
SUKKER - minus 12,8 kilo
* Selv om sukker-forbruket har gått ned fra 43 til 31 kilo per innbygger i året fra 2000 til 2010, er det fortsatt høyere enn anbefalt.
* Brus og godteri er de største sukkerkiloene i kostholdet. Forbruket av godterier har økt betydelig de siste 30 årene. I 2010 spiste hver innbygger i snitt 14 kilo godteri.
FISK - minus 2,1 kilo
* Fiskeforbruket øker ikke som ønsket, ifølge rapporten. Forbruket av fisk per person i året økte fra 34 kilo i 1995 til 36 kilo i 2000, og har si-en hol-t seg på dette nivået.
* Tallgrunnlaget for fisk er noe mer usikkert enn for de an-re kategoriene.
* Vi bruker tre gan-ger så mye penger på sukkervarer og brus, som på fisk.
POTETER - minus 6,4 kilo
* Forbruket av matpoteter er mer enn halvert sammenlignet med i 1970. For-bruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt.
* Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av matpoteter som kokte og bakte poteter øker på bekostning av fete potetprodukter.
* Såkalt bearbeidede poteter som brukes til fremstilling av pommes frites, potetmospulver og potetchips har økt fra 30 til 31 kilo i tiårsperio-en.
SALT - det finnes ikke tallmateriale
* Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til cirka 10 gram per dag, men det er stor variasjon fra person til person. Helse-direktoratet anbefaler en halve- ring av saltinntaket.
* De største salt-kil-ene er kjøttprodukter og kornprodukter.
* Man regner med at omtrent tre fire deler av saltet kommer fra ferdigmat. For salt finnes det ikke tallmateriale.
I Vektklubb kan du få beregnet kalori- og næringsinnhold i all norsk mat og drikke!
Alt dette får du som medlem i Vektklubb.no
Klikk på hvert av punktene nedenfor for å lese mer om hva Vektklubb.no tilbyr:
1. Hjelp med din vektprofil
2. Egne menyer
3. Inspirerende oppskrifter
4. Personlig dagbok
5. Treningsprogram
6. Smarte verktøy
7. Diagrammer som guider deg på rett vei
8. Eksperthjelp
9. Nye bekjentskaper og oppbacking fra andre medlemmer
Bli medlem i dag!
Med hjelp fra Vektklubb.no kan du ta av inntil 1 kg pr. uke, og komme i bedre form.
Vår metode er sunn, naturlig og enkel.
BMI-kalkulator
Legg inn din høyde og vekt og sjekk om du trenger å gå ned i vekt.
Medlemskap og priser
- 3 mnds medlemskap: kr 399,-
- 6 mnds medlemskap: kr 499,-
- 12 mnds medlemskap: kr 649,-
Mer fra Vektklubb.no:
Legg en plan for grillsesongen
Grillmat er så mye mer enn pølser, hamburgere og fete potetsalater. Her er noen tips til hva du kan legge på grillen denne våren og sommeren.
Spis deg lett til sommeren
Med vanlig, norsk mat i riktige mengder, kan du gå ned en kilo hver uke frem til sommeren. Her får du menyen og 10 smarte tips som sikrer deg en sunn strandkropp.
Fem om dagen
Å spise en halv kilo frukt og grønt om dagen har positive effekter i tarmen.
Drikk grønnsakene!
Bland grønnsaker og frukt i blenderen, og drikk deg sunn og slank.
Kjemp mot sultfølelsen
Marian Aas Hansen (36) ble sur av å være sulten. Andre blir lettere desperate. Lær å bekjempe sultfølelsen!
