Evig jojo-slanker? Her er tipsene for å lykkes for godt

NÅ: Nå veier Dag Morten ca 90 kilo, og engasjerer seg for et treningsmiljø på arbeidsplassen sin i Telenor. - At vi nå er 20 som skal sykle Otrarittet i Kristiansand 10. september, er også enormt motiverende, sier han.

privat

- Det løsnet da jeg satte meg mål med livsstilsendringene utover det å bare gå ned i vekt. Da klarte jeg å gjøre dem til en naturlig del av hverdagen min, sier Dag Morten, gift med Inger (33) og far til to i Søgne utenfor Kristiansand. Han har vært overvektig siden tenårene og har en typisk «jojoslankebakgrunn» mange kan kjenne seg igjen i.

Les også: «Feil» gener gir overvekt

Gjennom blant annet to runder med Grete Roede for menn, slanking på egen hånd til bryllupet sitt, lavkarbodiett og flere slankekonkurranser med kamerater og kollegaer, har han gått ned flere titalls kilo til sammen.

Men hver gang har han gått opp igjen like mange, og ofte flere kilo enn han veide før han gikk ned.

- Den største feilen jeg gjorde, var å la alt dreie seg om vektmålet. Hver gang jeg nådde det, så gikk lufta litt ut av meg. Egentlig er det ikke så rart. Det er jo ikke like motiverende å se på det samme tallet på badevekten hele tiden, konkluderer han.

Ensidig vektfokus

I januar 2009 begynte han på en lavkarbodiett.

- Samtidig utfordret søsteren min meg til å delta i Nordsjørittet, forteller Dag Morten, som tok utfordringen.

Les også: Her er slankematen som gjør deg mett

- Plutselig var ikke vekttapet det eneste og viktigste målet med treningen. Det ble heller et av flere verktøy for å nå det overliggende treningsmålet.

Da Nordsjørittet gikk i juni 2009, veide han 107 kg. Siden har han deltatt i flere ritt og satt stadig nye, personlige rekorder både i rittene og på treningsturer.

I dag veier Dag Morten rundt 90 kg og trener flere dager i uken. Hans neste store mål er ny, personlig rekord i Birkenrittet i slutten av august.

Les også: Her får du Birken-triksene

- Jeg må fortsatt jobbe kontinuerlig med motivasjonen, understreker han.

Personlig trener Yngvar Andersen.

Mattis Sandblad

- Men det er mye lettere nå som jeg har et annet fokus enn selve vekten. Tanken på å kunne holde tritt med de sterkeste rytterne opp bakkene jeg før måtte stoppe og gå i, er utrolig inspirerende.

God støtte

I januar i år meldte han seg inn i Vektklubb.no.

- Det gikk fint å gå ned i vekt med lavkarbokost, men for meg var det vanskelig rent praktisk i lengden. Karbohydratholdig mat er mer tilgjengelig, så jeg bestemte meg for å gå over til et mer sammensatt kosthold, forteller han.

- Vektklubben har også gode verktøy for loggføring av både kosthold og trening. Det er motiverende å se fremgangen der, og viktig for å planlegge kosthold og trening så jeg kan være i forkant av utfordrende situasjoner som selskap og jobbreiser, sier han. Dag Morten fremhever viktigheten av en støttende familie som aksepterer at han br

uker tid på treningen.

- Kona mi er også flink til å pushe meg hvis dørstokkmila er lang!

Ekspertene: - Øker sjansene for å lykkes

Eksperter innen fedme, trening og psykologi mener at Dag Mortens innfallsvinkel gjør det lettere å lykkes med en varig livsstilsendring.

Gade,Hege

Hege Gade, stipendiat i psykologi ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Roger Neumann

Alle tre VG har snakket med, bifaller prinsippet om å fokusere på andre mål med livsstilsendringene enn selve vekttapet

Personlig trener ved Mykjemeir, Yngvar Andersen anbefaler i tillegg å ha et «evighetsmål» med treningen, som ikke må forbedres hele tiden.

- Noe du må jobbe litt for kontinuerlig, uten at det krever at du trener like mye hele tiden. Føler du at du alltid må forbedre deg, kan du miste motivasjonen den dagen fremgangen ikke er så stor mer. Det skjer jo naturlig før eller siden, sier Andersen.

Andersen tror også at mange som lykkes med å få varige treningsvaner, ikke forventer at hver eneste økt skal være ren moro.

- Har du alltid trent mye, vil det som regel være lystbetont. Men for en utrent, uerfaren person vil det ofte oppleves mye tøffere. Tror du da at det normale er at det er lett og gøy, kan du få en følelse av at det er noe galt med deg. Så får du dårlig selvfølelse, føler deg mislykket og annerledes enn «alle andre». Da er risikoen stor for at du mister motivasjonen og slutter helt. Det er mye mer motiverende å mestre noe du vet er tungt, enn å ikke mestre noe som du trodde var lett.

- Men det fins mange og individuelle årsaker til om man lykkes eller ei i å opprettholde sunne vaner og en stabil kroppsvekt, understreker Hege Gade, doktorgradsstipendiat i psykologi ved Senter for sykelig overvekt (SSO) i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold i Tønsberg.

Hun tror imidlertid at «alt-eller-ingenting»-tankegang rundt utskeielser er en vanlig fallgruve, ved at mange dumper hele livsstilsendringsprosjektet hvis de føler at de ikke lyk

Leder for Senter for sykelig overvekt, Samira Lekhal, på Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.

Rune Stolz Bertinussen

kes i enkeltsituasjoner.

- Å lære å takle slike episoder på en konstruktiv måte, er viktig. En annen felle er at vanene du går ned i vekt med, avviker sterkt fra hvordan du kan leve resten av livet, sier Gade, som også er tilknyttet Universitetet i Tromsø gjennom forskningen.

I følge Samira Lekhal, medisinsk ansvarlig ved Senter for Sykelig Overvekt (SSO), Universitetssykehuset i Tromsø, har nyere fedmeforskning fokus på å måle og kontrollere livsstilsendringene fremfor selve vektreduksjonen.

- Tanken er at med vellykket livsstilsendring følger vellykket vektreduksjon, sier Lekhal.

Hun mener at Dag Mortens innfallsvinkel fanger de viktigste prinsippene fra kognitiv atferdsterapi, som har dokumentert effekt i behandling av fedmepasienter:

- Innsikt i tankesett rundt livsstilsvalg brukes til å skape endringer i tankemønstre og dermed adferd, gjennom systematisk utprøving av nye vaner, forklarer Lekhal.

- Som å lage ukeplaner for kosthold og trening, belønningssystemer og bevissthet og tiltak rundt motivasjonsmessige utfordringer. Støtte hjemme og involvering av fastlege, helsesøster, bedrifthelsetjeneste eller treningspartnere, bidrar også til å holde fokus og øker sjansene for å lykkes.