-Et slit å holde vekten

31-åringen fra Raufoss i Oppland vet hva hun snakker om. Fra oktober 2001 til juni 2002 tok hun av seg 45 kilo, fra 117 til 72 kilo. Siden har hun holdt vekta, pluss minus et par kilo. Nå vil hun ta av enda mer.

-Jeg skal gifte meg om noen uker og da vil jeg være slank og fin, så nå vil jeg ta av sju kilo til. Disse kiloene er mye vanskeligere å ta av enn de jeg tok av da jeg var over hundre, derfor har meldt jeg meldt meg inn i Vektklubb, sier Christin og fortsetter:

-Opplegget i Vektklubb er veldig likt det jeg fulgte: stort sett vanlig mat til faste tider. Men det er en stor forskjell, jeg gjorde det helt alene, uten dagboka og kaloritelleren og uten venneforumet. Nå gleder jeg meg til å slanke meg sammen med andre, sier hun.

Christin har tidligere forsøkt utallige slankekurer: Cambridge, Herbalife, Grethe Roede og Nutrilett. Hun har gått ned i vekt, men har ikke greid å stabil etterpå. Før nå.

-Det nytter ikke å ta en slankekur og tro at du skal holde vekta ved å spise slik du gjorde før kuren. Har du anlegg for å legge på deg må du lære deg og ta valg ut fra det. Det er de små valgene i hverdagen som avgjør om du er slank eller overvektig, som for eksempel å velge trappene fremfor heisen.

Hun framhever at kunnskap om mat og næringstoffer også er helt avgjørende for å lykkes.

- Det gjelder å vite hva du putter i munnen, sier Christin og forteller at hun leser det hun kommer over om mat og ernæring.

De første to ukene av slankekuren var hun beinhard med seg selv. Hver dag spiste hun en fast tilmålt mengde mat hver fjerde time. Hun drakk masse vann og gikk moderate turer på 20-30 minutter daglig.

-Jeg gikk ned åtte kilo å de to første ukene. Det var utrolig motiverende og ga meg kikk til å stå på videre. Egentlig hadde jeg ikke satt meg som mål å gå ned 45 kilo. Men jeg konkurrerte med meg selv og det bare fortsatte og fortsatte. Jeg fortalte mange at jeg var på slanker#2019n og på den måten forpliktet jeg meg selv til å fortsette, sier 31-åringen.

Etter hvert fikk Christin behov for å røre mer på seg enn de daglige spaserturene.

-Da jeg hadde gått ned 15 kilo begynte jeg å spille squash. I begynnelsen var det et blodslit, men etter hvert kunne jeg spille en time uten pause. Det var kjempegøy. Etter tre måneder hadde jeg gått ned 29 kilo, forteller hun.

Selv om Christin er glad hun greide å ta av seg så mye, vil hun ikke anbefale andre å gå ned så mye på så kort tid. Hun fikk kronisk jernmangel og legene mener det kan skyldes det raske vekttapet.

Det var først og fremst bekymring for helsa som gjorde at Christin bestemte seg for å gå ned i vekt.
- Jeg var redd jeg kunne bli alvorlig syk og jeg var deprimert. Selv om jeg holdt fasaden og sto fram som blid og hyggelig, sleit jeg veldig med selvbildet, sier Christin og legger til:

- Vekta begrenset meg veldig, jeg greide ikke å gjøre det jeg hadde lyst til.. Spesielt i forhold til dattera mi, Anna, som jeg fikk i 1998. Jeg så på andre mødre som lett og ledig lekte med ungene sine, mens jeg ikke orket. Jeg var for tung.

Nå er forholdene helt annerledes og det er ikke et ork å røre på seg. Hver morgen går Christin sammen med Anna til skolen, en tur p¨å tilsammen fem kilometer. Det hender også at hun henter henne om ettermiddagen.

-Det er de små valgene i hverdagen som avgjør hvordan du har det, sier Christin.

Av Bodil Fagerheim