Aina (40): Ikke stress deg ned i vekt

- Nå klarer jeg å jogge en time. Når jeg kan, kan alle, pleier jeg å si, og da tenker jeg selvfølgelig ikke på dem som sliter med sykdom og fysiske begrensninger, sier Aina.

På høstparten i 2007 fikk Aina to ryggprolapser som voldte henne mye smerte.

- Jeg brukte veldig lang tid på å komme meg tilbake i full jobb, og jeg måtte gå på jevnlige kurer med betennelsesdempende og smertestillende medisiner.

Slanket seg før

Fire ganger tidligere har Aina klart å ta av mellom 20 og 30 kilo.

- Jeg har vært det man kan kalle en jojo-slanker. Så resignerte jeg i en periode, og tenkte i mitt stille sinn at ja vel, jeg er stor og trives med det. Men det var jo ikke sant! Så da ryggen begynte å krølle seg, og jeg fikk trøbbel med å ha energi og overskudd til barna mine, var det på tide å ta et aldri så lite oppgjør med seg selv. Jeg var jo på daværende tidspunkt ikke engang førti år, forteller Aina.

Hun var fast bestemt på at hun ikke ville gå på en ny "slankekur".

- Jeg ville endre livsstil, og finne noe jeg kunne leve med over tid. Jeg trengte et opplegg som var forenelig med et familieliv, der alle kan spise samme mat, uten at mamma skal spise noe annet enn resten av familien. Jeg ønsket ikke å fokusere på slanking og størrelse, men på hva som er sunt og godt, og gir smart energi, sier Aina.

Søtsug

I Vektklubb.no fant Aina det hun trengte – en dagbok som hjalp henne til å endre mat- og måltidsvaner, og et forum med likesinnede.

- Ved å bruke dagboka flittig spesielt i starten, fikk jeg kartlagt spisemønsteret og kaloriinntaket mitt.

Hun stilte alarmen på mobilen hver tredje time de første ukene, og tvang seg selv til å spise små måltider jevnt gjennom dagen.

- Nå spiser jeg også mer grønt, og bruker tallerkenmodellen. Jeg spiser fortsatt poteter, ris og pasta, men ikke så store porsjoner som før. Nå er jeg mer bevisst på å spise mat som består av langsomme karbohydrater og proteiner.

Hyppige måltider har også stagget Ainas søtsug.

- Før hadde jeg et mye sterkere søtsug, og kunne dytte i meg en diger sjokoladeplate. Nå klarer jeg ikke å spise så mye sjokolade lenger.

Begynte å gå

Sammen med en venninne lagde Aina et treningsopplegg. De to gikk tur sammen hver søndag, og snart utvidet de aktiviteten til to ukentlige økter.

- Først bare gikk vi. Så begynte vi med staver, deretter med det vi kalte "gogging", en kombinasjon av gåing og jogging. Nå kan jeg løpe en time i strekk, og blir grinete hvis jeg ikke får trent.

- Synes du det var flaut å begynne å jogge da du fortsatt var stor og i dårlig form?

- Jeg var med i en gruppe i forumet som kalte seg Visualiseringsgjengen. Vi hadde en metode som var veldig effektiv. Når vi for eksempel var ute og jogget, og det kom et menneske imot, så forsøkte vi å visualisere en morsom situasjon heller enn å tenke på at møtet var pinlig.

Spiser smartere

Vektklubbens prinsipp om at du kan spise alt, men ikke alltid, er en læresetning som har betydd mye for Aina.

- Jeg har verdens beste mormor som har lært meg masse triks når det gjelder matlaging, så som at maten blir bedre med en fløteskvett her og en meierismørklatt der. Nå bruker jeg slikt mer til fest, ikke til hverdags. Når vi har taco til middag, for eksempel, stapper jeg mye grønnsaker inni, og har kuttet ut ost, den gir jo masse kalorier men blir litt borte i smak, og er derfor litt unødvendig.

Aina går heller ikke ut av døren hjemme uten å ha litt sikringskost i vesken.

- Ferdigsmurte knekkebrød, en nutrilettbar, eller en frukt, jeg har alltid noe klart som jeg kan spise, for å unngå å ta usunne valg. Et av mine beste tips, er å spise pære i stedet for eple. Jeg synes at pære metter mye lenger enn eple, selv opplever jeg i alle fall å bli sulten igjen veldig fort etter å ha spist eple.

Aina er generelt blitt mer bevisst på hva hun putter i munnen.

- Jeg elsker kaffe mokka, før kunne jeg smelle i meg tre stykker på kafe, jeg var ikke bevisst på hvor mange kalorier den inneholder. Men bare ved å be om kaffen med lettmelk i stedet for H-melk, sparer jeg mange kalorier. Og nå klarer jeg meg med en, sier Aina.

Stor støtte på hjemmebane

Mannen til Aina har gitt henne massiv støtte hele veien.

- Sammen planlegger vi uka, slik at jeg får satt av tid til trening. Jeg er avhengig av å lage avtaler med meg selv, og så legger jeg avtalene inn på mobilen.

Aina meldte seg inn på et treningssenter for å trene styrke.

- Men jeg har endt opp med gruppetrimer, jeg er sosialt vesen, og synes det er lettere å yte og gi ekstra når man er sammen med flere, enn å pushe vekter alene.

Aina har to barn, og har ikke hatt fokus på slanking hjemme, og har ikke ønsker å skape negative tanker rundt kropp og størrelse.

- Jeg føler at jeg har fått mer overskudd og energi til barna nå, og har fått bedre humør. Jeg hadde det bra før også, det er ikke noe "hokus pokus nå er mamma blitt kjempelykkelig", men endringene har gjort noe med mitt eget energinivå, sier Aina.

Aina ble nylig intervjuet nylig i en annen artikkel om viktigheten av å få med seg tankene når man skal ned i vekt. Les artikkelen her.