- Helsen viktigst

- Jeg har hele tiden hatt et helsefokus i forhold til å skulle gå ned i vekt. Jeg har både leddgikt, fibromyalgi og cøliaki, og tenkte at jeg i tillegg kanskje var i ferd med å pådra meg diabetes fordi jeg bare satt der og spiste tull og tøys. Så jeg så "skjerp deg" til meg selv, "dette vil du ikke"!

Så Anne skjerpet seg. Fra hun meldte seg inn i januar 2007 til juli måned, hadde hun tatt av hele tyve kilo, og presset seg selv til å komme i bedre form.

Går "fettmarsjer" hver dag
På grunn av leddgikt og fibromyalgi hadde Anne tidligere blitt sittende mye i ro.

- Jeg leste hva ekspertene i Vektklubb.no hadde skrevet om trening og disse diagnosene, og skjønte at her var det bare å prøve. Jeg er av den typen som melder seg inn på et treningssenter og trener tre ganger i uken i en måned, for så aldri å komme tilbake. Derfor begynte jeg å gå i stedet. Da jeg begynte, var jeg helt gå'en i hoftene etter bare ti minutters gange, sier Anne.

- Nå går jeg hele tiden. En dag jeg skulle til behandling i Skien, bestemte jeg meg for å gå dit. Det tok meg to timer, sier Anne.

Hun er opphavskvinnen til ordet "fettmarsj" i forumet, og synes ordet er veldig motiverende. Nylig ble Anne operert i venstre skulder, og fikk ros av legen for å være raskt oppe av sengen etter operasjonen. "Fettmarsjene" hadde satt sine spor.

- Han sa at jeg er i god form, så det var hyggelig.

Spiste seg opp
En av Annes døtre fikk for noen år siden cøliaki. Cøliaki er en sykdom i tarmene som fremkalles av gluten. Gluten finnes i hvete, rug, bygg, havre og spelt, og pasienter med cøliaki kan ikke spise matvarer laget av disse kornsortene. Vanlige kjøpebrød, kjeks, bakevarer og vafler er bare noen av matvarene man må holde seg unna. Tilstanden er uhelbredelig, og man må leve på glutenfri mat resten av livet, ifølge Norsk cøliakiforening.

- Vektøkningen min kom etter svangerskap og kortisonhestekurer, og med vissheten om at jeg kom til å få cøliakidiagnosen selv. I en lang periode spiste jeg meg opp på matvarer som jeg visste at jeg ikke kom til å kunne spise mer. Det føltes hardt og brutalt at jeg for eksempel aldri mer skulle kunne spise Ballerinakjeks, så derfor spiste jeg en del av dem før diagnosen kom, sier Anne.

I tillegg spiste hun ikke regelmessig.

- Jeg spiste færre måltider enn jeg gjør nå, og var veldig flink til å utsette frokost til jeg ble sulten. Jeg trente ikke, og noen av medisinene ga litt vektøkning, særlig kortisonen. Vissheten om dette ble nok en hvilepute for meg.

Etter cirka tre måneder i klubben, involverte Anne fastlegen sin i prosjektet.
- Jeg ville forsikre meg om at jeg gjorde alt riktig i forhold til kostholdet og cøliakien. Derfor var jeg hos ham hver 14.dag for å bli veid og for å ta blodprøver. Jeg hadde gått ned cirka ti kilo da jeg tok den første kolesterolprøven. Den var fin, og alle blodprøvene mine var fine. For meg var det viktig å sjekke dette. Som jeg alltid sier i forumet; vi gjør jo dette for helsas skyld!

Nå spiser Anne magrere enn før.
- Jeg har også kuttet ut meieriprodukter, fordi jeg tåler dem dårlig, og har sluttet med all mat som har høyere fettinnhold enn ti prosent.

Skriver i forumet hver dag
Anne er aktiv i forumet i gruppen som kaller seg "Dirk" (dytt i rompa-klubben).
- Gjengen jeg er med i viser en utrolig omsorg for hverandre. Vi deler gleder og sorger i hverdagen. Nå blogger flere av oss også, for ettersom vi ble bedre kjent, var det gøy å kunne se hvem de forskjellige er. Hvis jeg for eksempel kjøper meg en ny kjole, kan jeg legge ut et bilde av den på bloggen, og slik dele hverdagsopplevelsene mine, sier Anne.
Hun har for lengst meldt overgang til klubbens "holde vekten"-program, Stabil profil.

- På ett år har jeg redusert kroppsvekten min med nesten tretti prosent. Det er mer enn jeg noen gang hadde trodd jeg skulle få til!

Av Nina Schmidt