For tobarnsmoren fra Hafrsfjord i Stavanger har det å finne klær som passer, vært en viktig motivasjonsfaktor i kampen mot kiloene. Hun startet vektnedgangen på 98 kilo og hennes foreløpige mål er å gå ned 24 kilo, til 74. Nå er det bare 9 kilo igjen.

- Ja, jeg er kjempestolt over å ha greid det så langt, og jeg får mange positive tilbakemeldinger. Nå tør jeg å vise meg i litt ettersittende klær og synes til og med at jeg er kjempefin. Nå kan jeg kjøpe meg klær som jeg føler meg vel i, noe jeg ikke har kunnet gjøre på lenge, sier Åshild.

Kjenner det på kroppen

Selv om drømmen om en gang å like sitt eget speilbilde har vært en viktig motivasjon, kjenner hun på kroppen at hun har hatt godt av vektnedgangen.

- Tidligere slet jeg mye med høyt blodtrykk og jernmangel, men da jeg var hos legen i forrige uke var blodtrykket normalt, blodprosenten var bra og jernlageret var på et normalt nivå, sier Åshild og legger til:

- Jeg føler virkelig at jeg har fått ny livsstil, og den faller meg helt naturlig nå. Alt er mye lettere, det er lettere å bevege seg og jeg er i bedre humør. I disse ukene har jeg lært mye om kosthold og hva som er de viktigste kalorifellene.

Hun forteller at hun har endret spisemønsteret sitt fra å småspise mye mellom måltidene, spise lite til frokost, lunsj og middag for så å bli fort sulten igjen.

Har kuttet ut småspisingen

- Før gikk det mye i sjokolade, smågodt, kjeks, chips og pizza. Grønnsaker var det lite av. Nå spiser jeg vanlig mat til faste måltider, og har alltid grønnsaker og salat til middagen. Småspisingen har jeg helt kuttet ut. Jeg sørger for å ha mye frukt i huset og jeg drikker mye vann og farris, sier 40-åringen.

Søtsaker tenker hun ikke så mye på lenger, men hvis hun får lyst på sjokolade, tar hun litt.

- Jeg er blitt flink til å begrense meg. Hvis jeg spiser noe søtt, blir det bare en bit, og jeg spiser den uten dårlig samvittighet. Tidligere fikk jeg alltid dårlig samvittighet etter at jeg hadde spist noe godt.

Åshild har slitt med kiloene i hele sitt voksne liv. Hun har vært gjennom flere slankekurer hvor mange kilo har forsvunnet, og enda flere kommet på igjen etter relativt kort tid. De siste årene har hun imidlertid ikke hatt tid til å tenke så mye på seg selv. For fem år siden fikk sønnen hennes, som da var sju, kreft.

- Det var en tøff periode, hvor alt annet enn hans problemer kom i skyggen. Jeg tok meg ikke tid til å tenke på meg selv.

For omkring et år siden var det verste med sykdommen over. Sønnen begynte å bli frisk og Åshild kunne så smått begynne å tenke på seg selv.

"Nå eller aldri"

- Jeg hadde en lang tenkeperiode før jeg virkelig tok tak i overvekten. Fikk se Vektklubb.no på VG Nett og tenkte: ”Nå eller aldri”. Så meldte jeg meg inn, sier Åshild.

-Det har gått veldig greit. Det er veldig motiverende å ha gått ned så mye på så kort tid. Og så er det oppmuntrende å få så mange gode tilbakemeldinger. Ungene sier at jeg ikke lenger har så mye bolledeig i magen, så de ser at jeg har minket de også.

Trimmen er Åshilds dårlige samvittighet. Hun har ikke fast treningsprogram og sliter med å få gått så mye hun synes hun burde.

- Jeg forsøker å gå turer, men det blir ikke ofte nok. Det er vanskelig å få tid. Ungene skal kjøres hit og dit og jeg er ofte trøtt og sliten etter middag. Dessuten er det ganske kjedelig å gå alene. Målet mitt er at jeg skal komme i gang med å trene på Friskis & Svettis, sier hun.

Forberedt på motstand

Åshild har stor tro på at hun skal greie å gå ned de 24 kiloene hun har satt seg som mål. Hun er forberedt på at vekten en dag står stille eller til og med viser mer enn forrige gang hun veide seg.

- Jeg må nok regne med at det ikke vil gå så greit hele tiden. Uff, det blir tøft, men jeg er så motivert at det skal noe til for å velte dette prosjektet. Jeg vet jo at det er normalt å gå litt opp og ned. Hvis jeg får en downperiode, er det bare å gå inn på venneforumet i Vektklubb.no, så får jeg den støtten jeg trenger. Der er det mange som backer meg opp, alle klemmene fra ”Pusa” og diktene til ”Parkas”, sier hun og legger til at venneforumet er utrolig viktig:

- Selv om jeg ikke vet hvem de er, så føler jeg at jeg kjenner dem, vet hvordan de tenker. På venneforumet er vi alle i samme båt, vi har de samme problemene og er veldig flinke til å støtte og oppmuntre hverandre, sier Åshild.