Likevel råtner tonn på tonn med deilige, kjernesunne og gratis delikatesser på rot i skogen hver høst. Treffer du på en turgåer med bøtte i skogen nå til dags, er det mest sannsynlig en kar med urolig mage som har med bøtte for sikkerhets skyld. Eller et par minstepensjonister som husker og vet hvordan det er å mangle mat, og derfor har vent seg til å utnytte naturens ressurser. Bestemora mi var en pasjonert bærplukker som hadde et genialt knep for å effektivisere innhøstinga. Utenpå den loslitte turjakka spente hun et bredt lærbelte, og i det hengte hun en renvasket bøtte. Dermed hadde hun begge hendene fri til å plukke. Selvsagt var det alltid hun som vant den uunngåelige konkurransen ”førstemann til fullt spann”. Jeg hadde for øvrig også en tante med en suspekt teori. Når hun skulle lage syltetøy av dagens fangst, rørte hun bærene rundt i bøtta i rasende fart. Hennes teori var da at eventuelle larver og mark umiddelbart tok seg opp til overflaten for å spy! Jaja, det fungerte for henne. En av dagens oppskrifter er ikke overraskende en bærkomposisjon. Var du lur i høst, plukket du masse bringebær som du rørte med sukker og la i fryseren. Da fikk du i så fall også med deg noen timers fysisk fostring. Var du ikke fullt så lur, kan du bruke ferske eller frosne bringebær fra butikken. Du er ikke helt på bærtur da heller.