Ekspertene skriver: Appetitt og fruktsukker

Den sentrale appetittreguleringen foregår i hjernen. Særlig viktig er et område som kalles hypotalamus.</p><p>

Ved bruk av moderne billedteknikker (magnetisk resonans) har man vist at blodgjennomstrømningen i hypotalamus reguleres parallelt med appetitten.

Regulering av appetitten er viktig for å opprettholde en normal kroppsvekt. Ønsket om å spise kan bli for stort, som ved fedme, eller for lite, som ved underernæring.

Kroppsvekten holdes forbausende stabil over tid, til tross for betydelig variasjon i energiinntak og energiforbruk fra dag til dag. En vektøkning på ett kilo i året kommer fra et overskudd av bare cirka to gram fett per dag.

Hvor mye vi spiser til hvert måltid påvirkes blant annet av mekaniske og kjemiske signaler i kroppen.

Det har lenge vært en debatt om fruktsukker er viktig for utviklingen av fedme, fordi både tilsetning av fruktose i sukrede leskedrikker og fedme har økt kraftig parallelt.

I en nylig publisert studie viser forskere at inntak av fruktose gir liten metthetsfølelse og påvirker blodgjennomstrømningen i hypotalamus i liten grad, sammenlignet med tilførsel av den typen sukker det finnes mest av i kroppen, glukose (også kalt druesukker).

Studien er publisert i det amerikanske legetidsskriftet Journal of the American Medical Association (JAMA), og tyder altså på at inntak av druesukker har en mer mettende effekt enn fruktsukker.

Dersom vi skal prøve oss på en forsiktig overføring av denne kunnskapen til det daglige liv, er det ikke noen grunn til å bruke fruktoserike drikker, eller bruke fruktsukker fremfor vanlig sukker.

Enkle karbohydrater kalles monosakkarider, og de vanligste er glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) og galaktose (melkesukker).

Fruktose gir betydelig sterkere søtsmak enn andre monosakkarider, og tilsettes for eksempel brus for at den skal gi sterkere søtsmak.

Sukkerholdige leskedrikker bør uansett brukes minst mulig, enten de inneholder den ene eller den andre sukkerarten. Selv om det også finnes noe fruktsukker i frukt, bør vi spise to, tre frukter daglig, fordi vi da får i oss mange andre verdifulle næringsstoffer.

Redaksjonen tilføyer:

Hvordan fungerer appetitten?

• Appetitt er det samme som matlyst, en lystbetont fornemmelse i motsetning til sult. Appetitten bidrar sammen med andre faktorer til regulering av matinntaket.
• Appetitt reguleres hos de fleste så nøyaktig at vekten holdes konstant med svært små variasjoner. Men reguleringen er ikke kjent i detalj. Ofte er det andre faktorer enn appetitten som fører til vektøktning hos overvektige.
  
• Man vet imidlertid at det i hypothalamus i mellomhjernen finnes nervesentre som kan fungere som ponderostat (vektstabilisator, av det latinsk ordet pondus, som betyr vekt). I de senere årene har man isolert hormonlignende substanser (peptider) som produseres i mellomhjernen og som påvirker appetitten. Ved elektrisk stimulering kan det fra noen områder av hypothalamus utløses appetittfølelse og fra andre områder metthetsfølelse. Man vet også at denne ponderostaten kan stilles inn på forskjellige nivåer, og at både psykiske påvirkninger (impulser fra overordnede hjernesentre) og fysiske faktorer (stoffskifteprosesser, ernæringstilstand) spiller en rolle for justeringen. I fettvev produseres det et hormon som heter leptin som også deltar i kontrollen av kroppsvekt. På celler i hypothalamus er det spesifikke reseptormolekyler for leptin.
• Hos de fleste mennesker melder appetitten seg til vante tider, men den kan også fremkalles utenom spisetidene av synet eller lukten av mat, eller av tanken på mat. Appetitten kan undertrykkes av bekymringer, sorg, og sterk spenning. Disse faktorer utøver sin virkning via nerveimpulser til og fra ponderostaten i hypothalamus. Utspiling av magesekken kan via autonome reflekser i seg selv redusere en akutt sultfornemmelse.
• Appetittens styrke er også bestemt av blodsukker-konsentrasjonen. Sterkt fall i blodsukkeret med tømning av leverens depot av glykogen, ledsages av sult.
• I en blandet kost metter kaloriene fra fett dårligere enn de fra karbohydrater, hvis man ser på opplevd metthet kort tid etter at maten er inntatt. For å oppnå metthet må det spises en større energimengde av et fettrikt, karbohydratfattig måltid enn av et magert måltid. Den mettende effekten av fett gjør seg gjeldende mens fettet befinner seg i tarmen, antagelig ved en frigjøring av tarmhormoner som virker inn på metthetssenteret i hjernen. Karbohydrater synes derimot å virke mettende etter at de er fordøyd, antagelig fordi både blodsukker og insulin kan regulere appetitten.
• Biologisk oppregulering av appetitten sees ved økt muskelarbeid, ved opphold i et kaldt klima, under rekonvalesens, og ved sykdommer med forøket stoffskifte (Basedows sykdom) eller næringstap med urinen (diabetes). En biologisk nedregulering sees ved sengeleie, ved opphold i varmt klima og ved sykdommer med nedsatt stoffskifte (myksødem).

Kilde: Store norske leksikon(snl.no)

Les flere artikler skrevet av Vektklubbs fagpanel:

• Varig vekttap er mulig
• Fedme og diabetes - Du kan gjøre noe!
• 
  Supermat - for godt til å være sant?