Slik holder du kontroll på vekten i julen

Kroppen ser ikke forskjell på 1. juledag og tirsdag 6. januar. Derfor er det nyttig å tenke litt på mengden vi spiser og drikker også i julen.

Julen representerer mye fint både når det gjelder fellesskap, feiring, refleksjon, fysisk aktivitet, gaver og god mat.

Julens største utfordring:

• Fristelser og mat overalt gjør det lett å spise for mye.

Mange av rettene vi er vant med i julefeiringen er smakssterke og inneholder salte, søte og ikke minst fete ingredienser. De representerer kjente og gode smaksopplevelser som er spesielle for julefeiringen, og som vi kan nyte sammen med alle de andre opplevelsene i den mørkeste tiden av året.

Løsningen:

• Gå for passe små porsjoner av den julematen du liker aller best. Velg noen favoritter som du nyter litt ekstra i julen. Unngå å bli stappmett til hvert eneste måltid.
  

Klarer vi å velge de rettene vi setter aller mest pris på i passe små porsjoner og balansert med et par timers fysisk aktivitet hver eneste fridag – da er vi et godt stykke på vei til å slippe unna sjokkopplevelsen ved badevektens ubønnhørlige avsløringer 2. nyttårsdag.

Det kan være fornuftig å ha litt kunnskap og et bevisst forhold til hva vi skal spise i de situasjonene hvor vi selv bestemmer. Hvis du skal i et middagsselskap på kvelden, forsøk å spise fornuftig og magert til frokost, lunsj og mellommåltider.

Pass opp for:

• Ribbe og pinnekjøtt er ikke lett kost, særlig om de kombineres med medisterpølser og karbonader og en del fet saus.
• Det er mye mat i godt drikke, enten de inneholder alkohol eller sukker. En vanlig flaske rødvin gir 500 kcal. En halvliter pils, et par små drammer eller 0,5 liter cola gir hver for seg 200 kcal.

Gå heller for:

• Torsk, lutefisk og kalkun er magert og gir mye mindre energi per munnfull enn de fete kjøttrettene.
• Drikk helst kalorifritt som vann, mineralvann eller sukkerfri brus.
  

Typen fett er helsemessig mest gunstig i den maten som har svømt eller fløyet før den havner på festbordet.

Visste du at...

• Fettsyremønsteret er mer gunstig i svinekjøtt enn i pinnekjøtt.

Grisens fettsyrer reflekterer de fettsyrene den får i maten, mens alle drøvtyggere som sau, geit og kyr, har sin egen omdannelse av umettede fettsyrer til mettede fettsyrer i vomma.

Det vil si at ribbe inneholder et sunnere fettsyremønster enn pinnekjøtt.

Spis sakte

Å nyte maten er ikke det samme som å spise i ubegrensede mengder.

Uansett sammensetning av næringsstoffer i julematen, er det viktigste å nyte den gode juletid, men ikke glemme at passe små porsjoner kan smake veldig bra og dessuten bidra til en god januar 2015.

Les flere artikler fra ekspertene i Vektklubbs fagpanel:

Hvorfor blir vi tykkere når vi blir eldre?

Skjørtelengder og mat

Kunnskap om egen helse