Luft i magen kan skyldes irritabel tarm (IBS), og mat med lav FODMAP kan være kostholdet som hjelper deg fra plagene, forklarer klinisk ernæringsfysiolog, Anette Skarpaas Ramm.
Luft i magen kan være sjenerende, ubehagelig og oppstå på uønskede tidspunkt. Symptomene kan være alt fra lyder og smerter til følelsen av å være gravid. Dette kan skje en frisk tarm, men kan også skyldes en tilstand som kalles irritabel tarmsyndrom (IBS).
Mage- og tarmkanalen fordøyer og absorberer næringsstoffer. I tynntarmen absorberes nesten all næringen vi spiser. Næring som ikke fordøyes og absorberes i tynntarmen, fraktes videre til tykktarmen og kan nyttiggjøres av bakteriene der. Spiser vi mye mat som ikke fullstendig absorberes i tynntarmen, resulterer det i at mer næring blir tilgjengelig for tykktarmsbakteriene.
Fiber er eksempel på næring som ikke blir absorbert i tynntarmen og dermed blir mat for bakteriene. Når bakteriene bryter ned næringsstoffer, dannes det gass. Denne gassen kan gi smerter og ubehag.
Vi har ulik toleranse for ulike matvarer. Laktose, som er melkesukkeret, er et eksempel som vi tåler i ulik mengde. Noen kan drikke en liter med melk, uten problemer, mens andre ikke kan drikke et halvt glass melk uten å få symptomer. Personer som har laktoseintoleranse må finne sin toleransegrense på hvilke mengder laktose som kan inntas uten ubehag, for dette varierer.
En frisk tarm kan få symptomer fra tarmen ved høyt inntak av ufordøyelige stoffer i maten, som for eksempel sorbitol (som finnes i sukkerfrie pastiller og tyggis) eller fiber som finnes for eksempel i grove kornprodukter, frukt og grønnsaker.
Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en tilstand som raskere gir symptomer fra mage-tarm-kanalen ved inntak av ulike matvarer enn hos personer med en frisk tarm. IBS er i seg selv ikke farlig, men kan være svært plagsomt i dagliglivet. Forskning fra Monash University i Australia tyder på at de fleste med IBS oppnår symptomlindring ved å endre kostholdet.
Hos personer med en frisk tarm kan en overgang til et fiberrikt kosthold gi økt gassdannelse. Det anbefales likevel å ha et høyt inntak av matvarer rike på fiber som for eksempel grove kornprodukter, bønner, erter, linser, frukt og grønnsaker. Et råd er gradvis å øke mengden av disse matvarene, slik at tarmen tilpasses det økte fiberinntaket.
Ved fordøyelseproblemer og en mage/tarm som gir mye symptomer er det fornuftig å utelukke alvorlige sykdommer som for eksempel cøliaki, betennelse i tarmslimhinnen eller kreft. Det er for eksempel ikke anbefalt å kutte ut gluten før utredning av cøliaki, for å oppnå riktige resultater fra undersøkelsenen.
Ved irritabel tarm (IBS) er absorpsjonen av næringsstoffer intakt, slik at resultatene fra blodprøver på vitaminer og mineraler som regel er normale. Det er ingen enkel test å ta for å finne ut om du har IBS, men diagnosen settes som regel på grunnlag av symptomer, kombinert med å utelukke andre sykdommer i mage-tarm-kanalen.
For mange kan denne forsikringen om at symptomene ikke skyldes alvorlig sykdom fjerne bekymring og gjøre det lettere å akseptere tilstanden. Det anbefales derfor på det sterkeste å utelukke annen alvorlig sykdom før du eventuelt eksperimenterer med kostholdet.
Symptomer, behandling og type kosthold varierer fra person til person med IBS. Det kan derfor være fornuftig å oppsøke en klinisk ernæringsfysiolog (KEF) som kan hjelpe til å finne ut av hvilke matvarer som er gunstig å spise mer av og hvilke matvarer som bør reduseres. En KEF hjelper også til med å sikre en gunstig sammensetning av kosten, når en del matvarer utelukkes/reduseres fra kostholdet.
Det å registrere mat- og drikkeinntaket samtidig som symptomer registreres gir nyttig informasjon. Dette kan være en lang prosess som krever innsats, derfor er det fornuftig å gjøre det grundig og systematisk fra starten.
Selv om det ikke er en liste av matvarer som fungerer for alle som har IBS, så er det likevel en del matvarer som man kan være ekstra oppmerksom på. Ved å unngå matvarer som gir symptomer kan avføringsmønsteret bedres og mindre luft og smerter oppnås.
LavFODMAP-dietten er utviklet ved Monash University i Australia, og studier viser at omtrent 7 av 10 personer med sensitiv mage får symptomlindring på denne dietten.
Dette kostholdet går ut på å redusere inntaket av matvarer som er rike på fermenterbare oligo- di- og monosakkarider som kan gi symptomer for personer med IBS. Dette kostholdet er ikke et ”lavkarbokosthold”, da for eksempel noen matvarer rike på karbohydrat tolereres godt, som for eksempel ris.
Se faktaboksene for eksempler på matvarer som er rike på FODMAP (high FODMAP foods) og kan trigge symptomer for personer med IBS, eller matvarer med lav FODMAP som kan hindre plager. Dette er kun noen eksempler på matvarer som er plukket fra nettsiden til Monash University.
For flere eksempler på matvarer med lav og høy FODMAP, gå inn på Monash University sine nettsider, eller last opp en app som viser hvilke matvarer som inneholder høy- og lav FODMAP. For eksempel Monash University Low FODMAP diet app. Finnes i app store og Google play.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Luft kan gi alt fra små ubehag til uutholdelige smerter. Heldigvis finnes det noen grep man kan gjøre her og nå, men også for å forebygge oppblåst mage, skriver klinisk ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm.
De fleste kjenner igjen følelsen av å være oppblåst, og typisk nok er det en følelse man gjerne kjenner når det minst passer. Noen ganger skyldes det matvarer eller allergi, men iblant er det helt hverdagslige vaner som ligger bak. Her er synderne.
Mange kan oppleve mageplager når man begynner å spise sunnere. Vektklubbs ernæringsfysiolog forteller hvorfor, og hva som kan hjelpe:
Forkjølelse og influensa er en naturlig del av denne årstiden, men det kan være nyttig å være ekstra bevisst på matinntaket og livsstilen for å sikre at du står så rustet som mulig.
Sukker, stivelse og fiber, kan du forskjellen? Her er det du trenger å vite om hvilke karbohydratkilder du bør spise mer eller mindre av.
Om du selv har cøliaki eller får besøk av noen som ikke spiser gluten, kan det være utfordrende å vite hva du kan servere til helt vanlige måltider. Her får du noen sunne forslag fra Vektklubbs kostholdsekspert.