Gentest gir svar, ikke stress

Et argument mot gentesting er at man kan bli engstelig og få dårligere livskvalitet dersom man vet om alle sine potensielle medisinske problemer, spesielt i forhold til sykdommer som hverken kan forebygges eller behandles.

En artikkel i det medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine beskriver hvordan 2037 personer, som via nettet hadde bestilt gentesting, ble påvirket av kunnskapen de tilegnet seg.

Resultatet viste at det ikke var noen målbare effekter hverken på deres opplevelse av stress, eller i deres kosthold og fysiske aktivitetsmønster.

Dette er egentlig ikke så rart, fordi det ennå ikke er klart om gentesting av en persons arvestoff virkelig kan gi innsikt nok til å forebygge eller behandle sykdom.

Vi, det vil si forskere ved Institutt for ernæring ved Universitetet i Oslo, skal nå, sammen med 24 partnere rundt om i Europa, delta i en ny EU-finansiert studie kalt Food4Me.

Vi skal undersøke om vi kan bedre friske menneskers helse ved å informere om ti viktige genetiske mutasjoner som vi har sterke holdepunkter for at er viktige for helsen, og som vi kan påvirke ved å endre kosthold eller fysisk aktivitet.

Fra undersøkelsen i New England Journal of Medicine vet vi at mennesker ikke lett lar seg stresse om de får vite noe om sine genetiske egenskaper som ikke bare er gode.

Nå vil vi se om prosjektet Food4Me kan få folk til å endre sine levevaner også basert på kunnskap om egne gener. Det gjelder å finne måten å gjøre dette på, slik at moderne gentesting kan brukes til folks beste.

Et godt eksempel på viktigheten av gentester, er Føllings sykdom, også kalt fenylketonuri, PKU, etter stoffet som hoper seg opp i urinen hos dem som ikke kan omdanne aminosyren fenylalanin.

Alle nyfødte barn testes for PKU fordi høye verdier fører til alvorlig og irreversibel skade i hjernen, med blant annet redusert mental kapasitet og kramper.

Hjerneskaden kan forebygges nærmest fullstendig ved å gi en spesiell kost med svært lite av aminosyren fenylalanin.

Hvert år fødes gjennomsnittlig fem barn med Føllings sykdom, og de får da en oppfølging som varer i minst 18 år, muligens hele livet.

Det er ingen gode studier som viser at omfattende gentesting gir så presis informasjon at man kan ha tilsvarende utbytte som ved Føllings sykdom, men det er helt opplagt et potensial for fremtidig forebygging av sykdom på individnivå.