Ekspertene skriver: Supermat – for godt til å være sant?
Påstandene om supermatens virkning ligger nært opp til begreper som brukes i moderne biologi og ernæringsforskning.
Stadig markedsføres det ulike typer matvarer eller ekstrakter som har det til felles med lavkarbodietter at de skal ha glimrende helseeffekter og gi økt velvære, skriver Drevon i spalten.
SUPERMAT: Hensikten med såkalt supermat er at maten skal være så naturlig og levende som mulig.
Foto: Scanpix
Mange av produsentene eller selgerne av disse produktene legger mye arbeid i å presentere seg som troverdige, og de hevder at de har vitenskapelig dokumentasjon som støtter deres påstander.
Ved nærmere ettersyn er oftest den såkalte dokumentasjon bare sitater fra enkeltindivider som kanskje har brukt produktene, eller sitater fra kjendiser som er betalt for å fremføre visse positive utsagn. Eller de henviser til vitenskapelige artikler hvor en av deres ingredienser er undersøkt, uten at det behøver å ha noe som helst med helsepåstanden som fremsettes i reklamen for produktene å gjøre.
I noen få tilfeller vises det i reklamen til konkrete vitenskapelige arbeider hvor det aktuelle produkt er undersøkt og viser seg å ha gunstige helseeffekter. Ved nærmere kontroll av slike publikasjoner viser det seg svært ofte at kvaliteten på studiene er meget dårlig, og resultatene tillater ingen konklusjon om gunstig virkning på helse. Det er rett og slett en del studier som er så dårlige at de er vitenskapelig verdiløse, og kun kan brukes i villedende markedsføring.
I et land som Norge, tror antagelig mange at dersom slike påstander står på trykk, så er det vel noe i dem. De verste utsagnene skulle vel Mattilsynet stoppe, tror mange.
Dette er imidlertid ikke tilfelle. I Mattilsynet synes man å ha gitt opp å stoppe villedende markedsføring av ulike dietter som lover gull og grønne skoger, for ikke å si god helse og velvære. Derfor kan de useriøse produsentene og distributørene i stor grad dominere mediebildet med direkte reklame eller i alle tenkelige mediekanaler.
Når kunnskapsnivået om kropp, mat og helse i tillegg er meget lavt i den norske befolkning, vil mange forbrukere kjøpe verdiløse produkter for mangfoldige millioner som ikke har noen som helst effekt. I tillegg bidrar de til å ta fokus bort fra det som virkelig er viktig for helsen, nemlig et vanlig balansert kosthold (basert på de relativt nye kostrådene fra Helsedirektoratet), regelmessig fysisk aktivitet på minst tretti minutter daglig, og unngå rusmidler som tobakk.
Disse rådene er i motsetning til «superdiettene» meget skikkelig dokumentert gjennom en overveldende mengde gode, vitenskapelige studier. Det gode budskap er altså at man kan oppnå både god helse og velvære ved ikke å røyke, være daglig fysisk aktiv og spise sunt.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Påstandene om supermatens virkning ligger nært opp til begreper som brukes i moderne biologi og ernæringsforskning.
I kampen mot kiloene kjøper folk treningsprodukter, piller, pulver og kremer uten effekt. – Folk vil ha en kvikkfiks, sier trener Yngvar Andersen.
«Superfrøene» markedsføres hardt som en av de sunneste matvarene i verden, proppfulle av næringsstoffer og lite kalorier. Til tross for lovordene finnes knapt noen vitenskapelig dokumentert effekt på at frøene er spesielt bedre enn andre frø.
Hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det. Kosttilskudd kan dessverre ikke bøte opp for et mangelfullt kosthold, selv om reklamen gjerne vil ha deg til å tro det.
Naturlig og ren mat er trendy og høres veldig sunt ut, men det finnes mange giftstoffer i naturen som er verre enn tilsetningsstoffer.
Mat full av salt, sukker og fett gjør oss ikke bare tykke og syke, men også avhengige, hevder amerikansk forfatter.</p><p>