Karbo-kunnskap
En del nordmenn er blitt redd for karbohydrater, andre er glad i dem, og mange vet ikke helt hva det er.
Hilsen fra Rie" data-react-helmet="true">
Jeg skjønner ikke helt hvorfor tabellen min viser at jeg må spise flest karbohydrater? Kan du forklare dette? Og forklare presis hva karbohydrater er og hva det gjør med kroppen?<br />Hilsen fra Rie
Karbohydrater gir sammen med fett
og proteiner, energi. Hvis du får i deg
nok mat som korn, grønnsaker, frukt
og bær, melkeprodukter og poteter,
vil det dekke kroppens behov for
energi. For å få i deg rette mengde
med energi og riktig andel
karbohydrater, kan du bruke
dagboken i Vektklubb.no.
Karbohydrater er betegnelsen på en type energigivende næringsstoffer som består av de samme byggesteinene, karbon, hydrogen og oksygen.
Det finnes en rekke typer karbohydrater, men de viktigste i kosten vår er monosakkarider som for eksempel druesukker (glukose), fruktsukker (fruktose) og galaktose.
Disakkarider består av to monosakkarid-molekyler bundet sammen. Eksempler er vanlig sukker (glukose + fruktose) og melkesukker (laktose = glukose + galaktose).
Polysakkarider består av et meget stort antall sammenbundne monosakkarider. Stivelse fra grønnsaker, frukt, poteter, mel og ris er eksempler. En spesiell gruppe av polysakkarider er fibre som består av ulike monosakkarider bundet sammen slik at de ikke kan fordøyes i tynntarmen. Dermed går fibrene over i tykktarmen og bidrar til at avføringen får en viss masse og kan hjelpe kroppen til å kvitte seg med det vi ikke kan fordøye eller som skal skilles ut fra kroppen.
Grunnen til at vi råder alle til å spise cirka 55 prosent av energien som stivelsesholdige matvarer, er at gjennom mange år har man kommet frem til at dette har gunstige effekter på kroppens funksjon og helse. Risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, og ulike kreftformer blir mindre med en betydelig andel karbohydrater. Det kommer ikke minst av at det følger mye mineraler og vitaminer med i matvarer som inneholder mye fibre.
Vennlig hilsen Christian A. Drevon
Redaksjonen tilføyer
Les mer om karbohydarter og deres rolle i kroppen
Du bør lære deg forskjellen på de "raske" (også kalt "enkle") karbohydratene, og de "langsomme" (også kalt "kompliserte"):
Raske karbohydrater får blodsukkeret ditt til å stige raskt, slik at du raskt blir sulten igjen. Kaloriinnholdet i alle karbohydrater er det samme, det vil si at 1 gram karbohydrat = 4 kcal, uansett om det er fra melkesukker, stivelse, fruktsukker eller annet. Mat med mye hurtige karbohydrater inneholder ofte mer kalorier enn mat med langsomme karbohydrater fordi det totale innholdet av fett og karbohydrater/sukker gjerne er høyere i "rask" mat.
Raske karbohydrater finnes det mye av i sukker og hvetemel, og i bakevarer som er laget av hvetemel, f eks loff, baguetter, og pølsebrød, samt i hvit (vanlig) ris, pasta og poteter.
Langsomme karbohydrater holder blodsukkeret mer stabilt, og er generelt sunnere.
Langsomme karbohydrater finnes i kornblandinger med mye grove kornsorter, i grovt brød og knekkebrød, i naturris, og i fiberrike pastavarianter. De finnes også i de fleste grønnsaker, og i frukt.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
En del nordmenn er blitt redd for karbohydrater, andre er glad i dem, og mange vet ikke helt hva det er.
Sukker, stivelse og fiber, kan du forskjellen? Her er det du trenger å vite om hvilke karbohydratkilder du bør spise mer eller mindre av.
Hei! Jeg skal ned 13 kilo som jeg har lagt på meg i forbindelse med to svangerskap de siste fem årene. På Vektklubb har jeg fått anbefalt et daglig kaloriinntak på 1570 kalorier. Jeg har nå gått ned to kilo på to uker, men føler at jeg trenger mer mat. Hvis det går mer enn tre timer mellom måltidene, får jeg skjelvinger, blir slapp og kjenner meg "treg."<br /> <br />Jeg har kuttet masse ned på raske karbohydrater, og har kuttet ut godterier og kaker på hverdager. Jeg har oppdaget at jeg likevel har et relativt høyt inntak av fett (nøtter og middagsmat). Jeg lurer egentlig på om ikke kroppen snart vil venne seg til et lavere kaloriinntak? Jeg plages ikke med sult, kjenner bare at jeg har mindre energi, beveger meg saktere, orker ikke ta i på trening osv. Eventuelt bør jeg få ned fettinnholdet i kosten og heller ligge litt høyere på karbohydrater for å holde energien oppe i det daglige?<br />Mvh Trønderkvinne
Jeg trener fire til fem dager i uken. Tre dager på helsestudio og to dager svømming. Jeg prøver å unngå karbohydrater så mye som mulig og spiser fem ganger daglig hver tredje time. Dette ga stor effekt og jeg har gått ned 11 kilo. Men nå har det stått stille en god stund, jeg holder på å miste motivasjonen. Hva skal jeg gjøre?<br />Hilsen Ina
Den sentrale appetittreguleringen foregår i hjernen. Særlig viktig er et område som kalles hypotalamus.</p><p>
To ganger i uken jobber jeg fra 14.00 - 21.00 med 15 minutters spisepause. Jobber i resepsjon og jeg har ikke lov til å spise der, så all spising må gjøres på de 15 minuttene. Jeg lurte på hva jeg kan spise som gir lang metthetsfølelse og er raskt å spise?! Pausen min er fra 16.00 - 16.15.<br /><br />Hilsen Elisabeth