Else Kåss Furuseth ber om endring: – Skjerp dere!

Else Kåss Furuseth har delt sin historie om overvekt og veien til et sunnere liv på NRK. Nå ber hun norske politikere ta grep, og får støtte fra overvektsekspert.

– Vi må gjøre det enklere å ta gode valg. Hva gjør politikerne for å gjøre livet lettere? Vi må gjøre det på humant vis, og ikke straffe oss. Men hva gjør egentlig samfunnet? sier Else Kåss Furuseth til Vektklubb.

I seneste episode av NRK-serien «Helsekost Furuseth» kommer hun med en appell til norske politikere:

– Hvis vi alle gjør vårt beste, så må dere også gjøre det dere kan. Det er dere som sitter med nøkkelen. Det er opp til dere å vise handlekraft og mot, sier hun blant annet, etterfulgt av en tydelig beskjed myntet til norske politikere, skrevet på en post-it-lapp:

«SKJERP DERE!»

Hun får støtte av en av de fremste ekspertene på overvekt og fedme, Jøran Hjelmesæth:

– Politikerne må skjerpe seg! sier han

– Berøringsangst

– Jeg opplever at det er en berøringsangst for å ta tak i fedme som en intrikat tematikk, som også handler om politikk, psykologi og økonomi, sier Else Kåss Furuseth.

Hun peker på at fedme ofte presenteres som et individuelt problem, ofte i form av mangel på viljestyrke eller latskap, og at løsningen ligger i at den enkelte må «skjerpe seg».

I episode fem av NRK-serien «Helsekost Furuseth» spør Furuseth om samfunnet også kan ha skyld i at flesteparten av oss har overvekt eller fedme.

– Alle som vil endre livsstil og gå ned i vekt, vi er ikke dumme. Vi vet at det handler om hva vi putter i munnen. Men vi lever i et samfunn som er tilrettelagt for å gå opp i vekt, sier Furuseth til Vektklubb.

Samfunnsansvar

Jøran Hjelmesæth er enig i at vi lever i et fedmefremmende samfunn.

Hjelmesæth er seksjonsoverlege ved Hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, professor ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo, samt leder for Nasjonalt råd for ernæring.

– Samfunnet vårt renner over av billige og kaloritette mat- og drikkevarer som tåles dårlig av mennesker som er arvelig disponert for fedme, sier han til Vektklubb.

Det betyr at vi er genetisk forskjellige, som gjør at sult og metthet oppleves ulikt.

– Mange har arvelige egenskaper som gjør at søt eller fet mat gir ekstra stor belønning, glede og velvære, og de samme blir oftere og mer sultne og mindre mette enn andre, forklarer Hjelmesæth.

– Derfor har samfunnet et stort ansvar for i større grad begrense tilgangen på billige kalorier, mener han.

Påvirker hva vi kjøper

I episode fem av «Helsekost Furuseth» går Else Kåss Furuseth langt i å eksperimentere med om de samme virkemidler som skal få oss til å kjøpe mindre alkohol og tobakk, også kan ha effekt på salget av usunn mat.

– Nå skal jeg gjøre det ekstremt vanskelig å være «godtegæren», sier hun.

Furuseth får lov til å ommøblere nærbutikken og dekorere potetgullhyllene med skremmende helseadvarsler som «Fedme dreper» og «Fedme øker risikoen for psykiske lidelser». Resultatet var halvert salg av sjokolade og godteri sammenlignet med samme dag året før, opplyser hun.

Kynisk reklame: Tar grep etter kritikk

– Dette var jo satt på spissen for å provosere, og kunne bidratt til enda større fettskam, sier hun om eksperimentet.

– Det er for å minne om at det kan gjøres praktiske og konkrete tiltak. Som faktisk hjelper oss uten at vi vet det selv, og at vi kan snakke litt mindre om viljestyrke.

Ekspertråd avvist

Vektklubb har tidligere skrevet om hva Verdens helseorganisasjon og Folkehelseinstituttet mener er de største årsakene til overvekt og fedme. Mangel på viljestyrke er ikke en av dem.

Pris og tilgjengelighet er imidlertid svært avgjørende for hva vi kjøper. Å regulere tilgangen på billige og kaloritett mat har vært diskutert lenge.

– For 10 år siden foreslo en ekspertgruppe, der jeg var med, flere tiltak som kunne redusere problemet med usunt kosthold, sier Hjelmesæth.

– Vi foreslo sunn skatteveksling som første tiltak, og som nummer to; å regulere markedsføring av usunne produkter til barn og unge. Ingen av rådene ble fulgt.

– Alle har et ansvar for egen helse

– Det er ingen tvil om at fedme og overvekt er en samfunnsutfordring som har blitt større med årene, sier Erlend Svardal Bøe, stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen (H).

– Er det bare enkeltpersoner selv som må skjerpe seg, eller har også politikerne og myndighetene et ansvar?

– Alle har et ansvar for egen helse, men det handler også om hvordan samfunnet legger til rette for å kunne ta sunne livsstilsvalg. Vi vet at overvekt og fedme bidrar til livsstilssykdommer som igjen kan være med å redusere egen livskvalitet, men også å belaste helse- og omsorgstjenesten vår, sier Bøe.

– Hva kan politikerne gjøre?

– I forbindelse med folkehelsemeldingen kommer vi i Høyre til å foreslå at regjeringen må legge til rette for økt bruk av grønn resept, og gjøre det enklere for fastlegen å kunne henvise mer veiledning til fysisk aktivitet og kosthold.

– Hvis man får hjelp av en fagperson til å spise sunt og bevege seg mer, hva hjelper det når man blir møtt med billig kaloritett mat «overalt»?

– I 2016 fikk vi på plass Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold i dialog med matvarebransjen, der aktørene forpliktet seg til å ta ned andelen av salt, sukker og mettet fett i ulike produkter. En evaluering fra FAFO konkluderte med at den har vært positiv og fungert på flere områder.

– Men dere fjernet også sukkeravgiften?

– Det var riktignok i regjering sammen med en del andre partier som var veldig opptatt av det med grensehandelen.

– Da var grensehandel viktigere enn folkehelse?

– Nei, det synes jeg ikke. Det er sånn det er å sitte i regjering av og til. Sukkeravgiften er ikke noe vi behandler i forbindelse med folkehelsemeldingen, men i forbindelse med statsbudsjettet siden dette er et budsjettspørsmål. Men vi har ikke gått inn for å gjeninnføre sukkeravgiften.

En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet konkluderte i at fjerning av sukkeravgiften i 2021 ikke hadde noen tydelig effekt på grensehandel. Vi handler like mye brus og godteri på grensehandel, selv om varene er blitt billigere her hjemme.