Isbading: Hva skjer med kroppen – og er det sunt?

Derfor avslutter legen hver eneste dusj med iskaldt vann.

Bading i iskaldt vann, gjerne i kombinasjon med badstue, virker nærmest som å ha blitt den nye folkesporten, kanskje spesielt på sosiale medier.

Mer energi og overskudd, bedre mental helse, økt sirkulasjon, bedre selvtillit og redusert stressnivå i kroppen er bare noen av de positive effektene mange mener de opplever ved å hoppe i kaldt vann. Andre mener derimot isbading kan gi hjerteproblemer, sjokk og hyperventilering.

Selv om isbad er trendy, er det ikke noe nytt. Isbad har blitt brukt av profesjonelle idrettsutøvere i mange år som en metode for å korte ned restutisjonstiden og minske stølhet, blant annet hos løpere, i boksing, rugby og ishockey.

Forskning: Fremdeles mye usikkert

I fjor høst publiserte forskere ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, en artikkel som har sett nøyere på 104 ulike studier om isbading. Studien er fagfellevurdert og publisert i International Journal of Circumpolar Health.

Didrik Espeland, artikkelens førsteforfatter og turnuslege ved Akershus universitetssykehus, sier det fremdeles er mye som er ganske usikkert når det gjelder effektene av isbading, men at gjennomgangen av studiene viser flere positive helseeffekter.

For eksempel ser det ut som at isbading kan ha en positiv effekt på insulinfølsomheten og redusere risiko for utvikling av diabetes. Videre kan det tyde på at det reduserer det «dårlige», hvite kroppsfettet som lagrer energi, samtidig som det har en positiv effekt på «bra», brunt fettvev som hjelper til med å brenne kalorier.

Likevel konkluderer forskerne med at det fortsatt er vanskelig å si noe konkret om hvor sunt det egentlig er å bade i kaldt vann.

Forskeren understreker også at isbading innebærer en stor stressreaksjon for kroppen som i noen tilfeller, og for noen grupper mennesker, kan være farlig.

Dette skjer med kroppen når du isbader

– Kroppen har flere refleksreaksjoner som iverksettes når man eksponeres for kulde, dette for å bevare kjernetemperaturen. Når man bader i iskaldt vann utløser man kuldesjokkresponsen, som er en rekke reflekser som kan føre til økt puls, hyperventilasjon, gisping etter pust, økt blodtrykk og sammentrekning av blodårer i ytre deler av kroppen, forklarer Espeland.

Samtidig synes forskerne det er viktig å trekke frem studiene som har fokusert på mental helse.

– Regelmessig kuldebad ser ut til å bedre symptomer på depresjon, angst, revmatisme, fibromyalgi og astma, i tillegg til å ha en positiv effekt på kroppslige spenninger, fatigue, humør og til og med memoreringsevne, sier legen.

Espeland er selv en ivrig isbader og som oftest blir det kuldebad etter en løpetur.

– Dessuten er det en veldig gøy, utfordrende og tilfredsstillende aktivitet, spesielt i sosiale lag, legger han til.

Ifølge forsker og fysiolog Øystein Wiggen i SINTEF Forskningsinstitutt er det foreløpig blitt utført vesentlig mer forskning på de farlige sidene ved å havne i kaldt vann, men i likhet med Espeland påpeker han at det det kommer mer og mer forskning som også ser på de positive sidene.

– Likevel må vi være forsiktige med å dra absolutte konklusjoner, men isbading virker å kunne gi en del positive helseeffekter. Isbad kan gjøre immunforsvaret vårt bedre rustet til å håndtere trusler, og dermed ha en positiv effekt. Videre kan isbad også ha en positiv effekt på blant annet kroniske betennelser, sier Wiggen.

Isbad for restutisjon

Isbad er ikke noe nytt i forbindelse med idrett og prestasjoner, og dette har blitt forsket en hel del på. Resultatene tyder på at isbading kan ha positiv effekt på restitusjon, sier de to forskerne.

– Med utgangspunkt i muskelfunksjon, muskelstivhet og noen enkle biokjemiske blodmarkører så er det flere ting som tyder på at isbading etter spesielt høyintensive treningsøkter kan gi redusert restitusjonstid mellom øktene, ifølge Espeland.

– Her antar man at det er den kombinerte effekten av både vanntrykket og det kalde vannet som bidrar til en positiv effekt. Det blir som en kjølende kompresjonsstrømpe. Dette kan bidra til at isbading reduserer opplevd muskelstølhet og gir mer effektiv restitusjon, supplerer Wiggen.

Trener du mye? Unngå å spise for lite

Viktig å bygge opp en toleranse

Personlig trener Tore Austad påpeker imidlertid at isbading gir en stor påkjenning av fysiologisk stress for kroppen.

– I likhet med fysisk trening bør toleranse bygges opp gradvis. Jeg anbefaler å begynne med kort varighet, helt nede i 1 minutt om gangen. Temperaturen bør være «ukomfortabel» kald, men ikke så kald at du trygt ikke kan være under vann i noen få minutter.

Isbad etter trening

Når det kommer til trening sier den personlige treneren at det er hovedsakelig konkurranseutøvere og supermosjonister som kan ha størst effekt av å bade i kaldt vann rett etter utholdenhetstrening eller en treningsøkt med høy intensitet.

– Dette kan være svært fordelaktig hvis man ønsker å prestere i forbindelse med en konkurranse, og restituere så fort som mulig.

Han fraråder isbading rett etter styrketrening dersom målet er muskelvekst eller økt styrke.

– Dette på grunn av at kroppen faktisk trenger å bryte ned muskler for å se en positiv treningseffekt. Ved å isbade rett etter trening vil du fjerne mange av adaptasjonene som fører til at du blir sterkere eller bygger muskler, forklarer han.

Lege og forfatter Torkil Færø er enig og legger til at særlig trening med tekniske øvelser der det er bra med mengdetrening, kan kuldebad eller en iskald dusj redusere betennelse og restitusjonstid slik at kroppen tåler mer trening.

– Særlig fotballspiller Cristiano Ronaldo har for eksempel brukt kuldekammer for å restituere seg raskere etter kamper for å tåle mer trening.

Færø er selv blitt tilhenger av isbading og sier han nå avslutter hver eneste dusj med to minutter iskaldt vann.

– Sportsklokken jeg bruker viser at pulsen synker i flere timer etterpå og pulsvariasjonen øker, noe som viser aktivering av den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, forklarer legen.

Fordelene med å komme oss ut av den komfortable varme er at vi får en bedre temperaturtoleranse og takler kulde bedre, hevder Færø:

– Vi får et mer fleksibelt blodomløp som takler temperaturforandringer bedre.

Øker forbrenningen: Dette er like effektivt som en løpetur

Bad aldri alene!

Til tross for at det er mye som tyder på at isbading kan ha mange positive effekter, så understreker alle de fire ekspertene at det er det er viktig å starte rolig når man ønsker å teste ut badetrenden. Kjenner du noe ubehag underveis, bør du avslutte umiddelbart.

I tillegg er det flere grupper som bør være forsiktige med å dyppe kroppen i kaldt vann. Er du i tvil om din egen helsestatus, og om isbading er lurt for kroppen din, så skal du alltid rådføre deg med lege før du hopper ut i vann med lav temperatur.

– Kuldesjokket gir et betydelig stress på hjerte- og karsystemet, og har man utfordringer her må man være forsiktig. Hvis man tenker at man er i en utsatt situasjon er det lurt å ta en prat med legen for å få en anbefaling, tipser Øystein Wiggen og legger til at det er viktig å ikke gjennomføre isbad alene:

– Nedkjøling kan påvirke svømmeferdighetene dine og på den måten øke risikoen for drukning.

Personlig trener Tore Austad sier at personer med kjent hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, perifer nevropati eller lungesykdom skal være ekstra påpasselige.

– Reduksjonen i kroppstemperatur kan midlertidig trekke sammen blodårer og redusere blodgjennomstrømning i kroppen. Dette kan være farlig hvis du allerede har redusert blodgjennomstrømning, legger han til.