Overspisingslidelse kan på overflaten se ut som at man i perioder mister kontrollen og spiser store mengder mat. Men dette handler ikke om at maten er så god eller mangel på viljestyrke, årsakene er ofte komplekse og sammensatte.
Vi har vel alle opplevd å forsyne oss én eller to ganger for mye, enda vi var mette, og spise mer enn vi hadde behov for. Det er ikke denne typen overspising som kalles en lidelse.
Det som karakteriserer overspisingslidelse er at personen spiser veldig store mengder mat i løpet av en begrenset tidsperiode, der man opplever at man ikke lenger har kontroll på matinntaket. De spiser som regel alene og maten er gjerne fet og kaloririk. Overspisingsepisodene utløses ofte av negative følelser og etterfølges av skam, skyldfølelse, avsky og tristhet.
Les også: Amerikansk slankeapp for barn og unge skaper bekymring
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Det er viktig å være klar over at de underliggende årsakene til overspisingslidelse kan være sammensatte og vanskelige å få tak i.
Basert på studier finnes det noen trekk som mange med overspisingslidelse vil kjenne seg igjen i. Overspisingen blir ofte brukt som en strategi for å takle et følelseskaos, slik at matinntaket blir en mestringsmekanisme som døyver eller beskytter mot vonde følelser. Manglende evne til å takle negative følelser kan være starten på en overspisingslidelse og også det som kan opprettholde spiseforstyrrelsen.
Flere studier peker i samme retning og viser en sammenheng mellom depressive symptomer, akutt tristhet og overspisingsepisoder. Det kan dermed være en del av løsningen å få hjelp til å begrense depresjonen.
Mange kan oppleve at negative følelser som ensomhet kan bli ekstra sterke om kvelden når dagens gjøremål er ferdig. For personer med overspisingslidelse kan derfor kvelden være en risikosituasjon. Det er svært ulikt fra person til person hvilke tiltak som kan nytte, men det å bryte mønsteret vil være nødvendig. Kanskje kan det hjelpe å legge noen planer, gå tur, få en hobby eller ringe en venn.
Kjenner du deg engstelig? Pusten kan hjelpe deg å finne ro
Dårlig humør kan være en trigger for en overspisingsepisode. Det er ikke alltid lett å forutsi hvordan dagen blir og hvilke følelser som kommer. Det kan likevel være fornuftig å lage seg en mestringsstrategi på hva som skal gjøres når trangen for overspising kommer. Ha gjerne både en plan A og B. Det kan da være nødvendig å identifisere hvilke risikosituasjoner som finnes, for deretter å begynne å fokusere på å finne mulige løsninger som kan redusere antall ganger man befinner seg i lignende situasjoner.
Er problemet stress eller sinne, så kan det være fornuftig å teste ut alternative strategier for å takle disse følelsene og situasjonene. For noen kan det å finne en livsstil som er best mulig for seg selv være en fremgangsmåte. Det kan for noen hjelpe å gå turer, trene, spise regelmessig og nok.
Les også: Slik legger du en realistisk ukeplan for middager og trening
Studier har vist at det er større grad av overspising når de negative følelsene skyldes mellommenneskelige problemer. Det kan derfor se ut til at sinne, tristhet og frustrasjon som skyldes kommunikasjon eller kontakt med andre mennesker kan være en trigger, og at det nettopp kan være grunnen til dette eller følelsene rundt dette som det kan være fornuftig å jobbe med.
Inntak av store mengder mat kan være en strategi for å takle stress og vanskelige følelser.
Forskning viser likevel at humøret til personer med overspisingslidelse generelt var dårligere i dager med overspising sammenlignet med de dagene det ikke ble overspising. Stress og følelser som er vanskelig å takle, og som døyves med å spise store mengder mat, kan ifølge forskningen se ut til å forverre tilstanden.
Mange skammer seg etter en overspisingsepisode. Det er viktig å være klar over at det å miste kontroll og å spise for mye er en del av lidelsen og at dette ikke er noe å skamme seg over.
En spiseforstyrrelse er ikke et valg, men en alvorlig lidelse.
Skammen kan forverre hvordan man har det og også øke graden av overspising.
Personer med overvekt og overspisingslidelse bør først fokusere på å bli friske fra spiseforstyrrelsen før fokus på vektnedgang. Det å være sulten kan trigge en overspisingsepisode og følelsen av mislykkethet kan inntre.
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser der mat kan brukes som strategi for å kontrollere følelser. Det er ikke uvanlig å bevege seg fra en spiseforstyrrelse til en annen. En person kan for eksempel starte med overspisingslidelse, deretter bevege seg mot anoreksi med en altfor restriktiv fase, for deretter miste kontrollen over matinntaket igjen med overspising og påfølgende kompenserende handling.
På fagspråket kalles det diagnosevandring, og for den enkelte et resultat av mangel på gode strategier på å takle negative følelser. Det er derfor et poeng å finne årsaken til trangen for overspising, ikke bare fokusere på å redusere matinntaket som egentlig kun er et symptom.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Klarer du å stoppe når du er mett eller overspiser du når det blir servert noe godt? En forstyrret spisemønster vil øke risikoen for å gå opp i vekt.
Bjarne Simonsen sverger til rutiner og hverdagsmat, men hver helg unner han seg hamburger eller pizza.
Slike TV-konsept kan opprettholde en illusjonen om at det finnes et enkelt svar på et kompleks problem, mener fagfolk.
Bjarne Simonsen (39) trodde han kunne trene seg ned i vekt. Det var først da han tok grep om kostholdet at kiloene forsvant.
Dette er noe av det smarteste du kan gjøre for å dempe lysten på noe søtt.
Det sies at vaner er vonde å vende. For å lykkes med livsstilsendring er det i følge psykologen lurt å gjøre en grundig tankejobb, være foreberedt på motgang og lære av feil.