Eksperter ut mot påstander i NRK-serie: Avviser at vi spiser mindre

Statistikk viser at den norske befolkningen i snitt spiser litt mindre enn på 80-tallet, samtidig som vekten øker. Ernæringseksperter mener tallene ikke viser hele bildet.

I tredje episode av NRK-serien «Eit feitt liv» intervjuer programleder Ronny Brede Aase journalist i Forskning.no, Ingrid Spilde, om årsaker til fedmeepidemien. Hun har fulgt forskningen på fedme i mange år.

Spilde viser frem en graf over befolkningens gjennomsnittlige kaloriinntak basert på tall fra Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold. Grafen er så og si flat, ja faktisk litt synkende. Ut i fra den kan vi tolke at vi spiser mindre kalorier i dag enn vi gjorde i 1980. Likevel har flere av oss overvekt og fedme. Hvordan kan det henge sammen?

– Svakheten i datagrunnlaget ligger i at vi ikke vet hvor mye som faktisk blir spist eller hvem som spiser maten, men hvor mye mat som er tilgjengelig. Vi har egentlig ikke god statistikk på hvor mye hver av oss vi faktisk spiser, påpeker Erik Arnesen som har master i samfunnsernæring og står bak bloggen Sunn Skepsis.

Tallene i rapporten viser gjennomsnittet for hele befolkningen, altså kaloriinntak per innbygger, men det er jo ikke slik at kaloriinntaket er jevnt fordelt. Det er forskjell på hva en 5-åring og en 40-åring spiser.

– Det vil jo kunne være slik at noen grupper har spist mindre med tiden. Men denne statistikken viser ikke om det er de overvektige som har spist mindre, eller om det er de normalvektige. Det finnes annen statistikk som viser at de som har økt mest i vekt er de som allerede var overvektige, sier Arnesen til Vektklubb.

Kan det tyde på at de som allerede er sårbare for å spise for mye har økt i vekt?

Les også: Små grep er viktigere enn store endringer

Usikre tall

– Metodene på hvordan tallene til rapporten «Utvikling i norsk kosthold» er kommet frem har endret seg over tid, og det er stor usikkerhet over enkelte matvaregrupper, som frukt, bær, fisk og noen typer fett, forklarer Arnesen.

Da kan det bli det vanskelig å sammenligne. Tallene på kaloriinntak tar heller ikke høyde for grensehandel og hvor mye vi spiser på ferie i utlandet.

– Det er likevel disse tallene vi har over utviklingen i norsk kosthold. Og de brukes jevnlig av både medier og helsemyndigheter for å si noe om hva vi spiser nå i forhold til før, forklarer journalist i Forskning.no, Ingrid Spilde.

Forbehold rundt tallene har hun tidligere skrevet om her. Den norske statistikken tyder på at vi ikke spiser mer enn før, likevel går vekten opp.

– Det er godt mulig at dette tilsynelatende paradokset kan forklares med svakheter i statistikkene eller andre feil eller mangler. Men foreløpig har jeg ikke sett noen god forklaring. Jeg skulle derimot gjerne sett litt mer nysgjerrighet blant fagfolkene, i møte med observasjoner som ikke stemmer med hypotesene. Slike observasjoner kan jo noen ganger sette oss på sporet av helt ny kunnskap, sier Spilde i en e-post til Vektklubb.

Motbeviser statistikken: Det er mulig å slanke seg og holde vekten nede

Internasjonale studier viser at vi spiser mer

En annen kilde til data på tall over matforsyning er FNs matorganisasjon FAO, som fører statistikk over alle FN-landene.

– De viser en tilnærmet lineær økning i kaloriinntaket fra 80-tallet, forteller Arnesen.

Det samme viser andre studier fra både USA og Storbritannia.

– Endring i kaloriinntaket kan forklare nesten alt av vektøkning viser andre internasjonale studier som har brukt bedre metoder, basert på mer informasjon enn kun de rene tallene. De er også kontrollert for andre variabler og justert for blant annet kjønnsfordeling, sier Arnesen.

Arv og miljø

– På mikronivå er det tilgang på mat som er mest utslagsgivende om man går opp i vekt, men når man ser på samfunnsnivå, er det store bildet mye mer kompleks. Det er uendelig mange variabler som påvirker hvorfor vi spiser mer, sier Arnesen.

Ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby Zinöcker er enig.

– Vi kommer ikke unna termodynamikkens første lov om energibalanse. Vektoppgang skyldes at vi spiser mer energi enn kroppen forbruker, men det som er interessant er årsakene til hvorfor vi spiser mer, sier hun til Vektklubb.

Termodynamikkens lov er at energi kan hverken oppstå eller forsvinne, men endre form, og overføres via arbeid og varme.

Se bildene: Vet du hvor mye 500 kcal ser ut?

Og det er her både den medfødte gen-pakken vår og miljøet vi lever i spiller inn.

– Når alle har tilgang til mye mat så vil genetisk risiko tre tydeligere frem, og genene vil avgjøre hvem som går mer opp i vekt enn andre, forklarer Arnesen.

Vi har gener som påvirker appetitten vår, hvilken mat vi foretrekker og hvor mye vi spiser.

Ikke ett svar

– Selv om vi kan si ganske sikkert hva som er årsaken til fedme, så er ikke nødvendigvis løsningen for å snu fedmeepidemien i samfunnet å gjøre det motsatte. Kalorier er viktig, men det betyr ikke at den beste løsningen er å få folk til å bevisst spise mindre, påpeker Arnesen.

Mye handler om levekår, muligheter, kultur, markedsføring og økonomi i følge ernæringsviteren.

Zinöcker peker også på hvordan samfunnet har endret seg enormt siden 80-tallet. Tilgangen til mat har økt betraktelig, og særlig i byene finner du døgnåpne kiosker på omtrent hvert gatehjørne.

– Vi spiser mat av dårligere kvalitet og oftere enn før, sier Zinöcker.

Med dårligere kvalitet mener hun mer ultraprosessert mat. Mat som er industrielt fremstilt og knapt har gjenkjennelige råvarer igjen, som brus, kjeks, snacks, ferdigmat, fast food og godteri, for å nevne noen eksempler. Matvarer med lav næringsverdi, men mye kalorier.

Matspaneren har testet: Grandiosa mandagspizza

– I Norge finnes lite statistikk og tall for hvor mye ultraprosessert mat vi spiser, men ser vi til vårt naboland Sverige, som det er naturlig å sammenligne oss med, kan statistikk vise en sammenheng mellom økt forbruk av ultraprosessert mat og økt forekomst av overvekt og fedme i befolkningen.

Studien peker på at de største driverne i samfunnet for at vi spiser mer og mer ultraprosessert mat er store internasjonale matvaregiganter, aggressiv markedsføring, demografisk skifte der kvinner deltar i større grad i arbeidslivet og stifter familie senere i livet, i tillegg til endret måltidsmønster der vi spiser færre måltider i hjemmet, men mer mat på farten og mellom måltidene, såkalt «snacking».