Ingrid M. B. Halvorsen

PT-en (50) forteller: Slik overvant hun dårlig selvbilde

Publisert: 2021-05-07 11:53

Henriette Ottesen (50) fra Oslo har alltid vært begeistret for trening og kropp. Hun har kjent hvordan trening bedrer kroppsbildet, men også medaljens bakside der et for stort fokus på utseende og kroppspress gjorde henne ulykkelig.

Ottesen jobber i dag i treningssenterbransjen som personlig trener, men utgangspunktet hennes var idrett. Hun brukte barndommen og tenårene på sporten skøyteløp. Da hun var 19 år ga hun seg og sier ærlig at det var fordi hun forsto at hun ikke kom til å havne blant de beste.

– Men treningen elsket jeg, så da passet det fint at de første såkalte helsestudioene eller «gym» begynte å poppe opp i Oslo, sier Ottesen.

Hun trakk innendørs på et av dem og ble raskt aerobicinstruktør. Hun forteller at hun det første året som instruktør begikk en kjempetappe ved å tenke at idrettsbakgrunnen hennes gjorde henne til rett person til jobben.

– Big mistake. Jeg tenkte at utfall og skøytehopp var en selvfølgelig del av et aerobicprogram. Jeg skjønte ikke at folk ikke elsket dette like høyt meg. Til denne dag blir jeg flau når jeg tenker tilbake på det selv om det er 30 år siden, forteller hun.

Les også: Derfor bør du gå mer, og det trenger ikke være mye

Annonse

Bli medlem av Vektklubb

Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.

Lidenskap for kroppsbygging

Da Vektklubb ba Ottesten fortelle om noe hun er ekstra stolt av, en bragd kanskje, nølte hun først litt, men begynte så å fortelle.

– Jeg ble grepet av fascinasjon for sporten kroppsbygging som tenåring. «Som tenåring nyanserte jeg ikke. Var noe kult, så var det kult, sier hun.

Rockyfilmene preget populærkulturen på den tiden og hun så filmene om og om igjen og nærmest konsumerte kroppsbyggerblader.

– Å ha en lidenskap føltes godt.

I kjølvannet av lidenskapen steg det imidlertid fram problemer.

– Etter at jeg stilte i kroppsbyggingskonkurranse som 26 år gammel uten å mestre en kroppsbyggerdiett verken fysisk eller psykisk, ledet det til usikkerhet rundt eget kropp. Jeg ble ulykkelig, sier Ottesen.

Myrens treningssenter

Søkte mer fagkunnskap

Det ledet henne imidlertid til å ville lære mer om faget treningslære. Derfor ble det utdannelse på Norges idrettshøgskole på 90-tallet.

– I starten av studiet hadde jeg størst interesse for fysiologi, ernæring og biomekanikk.

Etter mellomfag ble det et studieopphold fordi hun fikk barn, før hun i 2001 begynte å jobbe som personlig trener (PT).

– Da erfarte jeg fort at fagene psykologi, sosiologi og filosofi var noe jeg ville fordype meg i.

Ottesen gjenopptok studier, og endte med mastergrad på seksjon for kultur og samfunn. Med fagkunnskap og livserfaring følte hun at brikkene falt mer på plass.

Overvant dårlig kroppsbilde

– Det tok meg lang tid å lære i følelsene det hodet forstår; at absolutt ingen av de største tingene i livet som kjærlighet, tillit, vennskap, inklusjon, omsorg og fellesskap for å nevne noen, har noe som helst med utseendet å gjøre.

Ottesen var halvveis i 30-årene før hun overvant et dårlig kroppsbilde. I slutten av 40-årene beskriver hun at det var som om «et kall» om å prøve å ta opp igjen kroppsbygging og stille i konkurranse. Denne gangen uten kroppspress.

– Jeg synes det var spennende å sette det jeg hadde lært om meg selv i system på egenhånd, for å se om jeg mestret det 20 år etter, både fysisk og psykisk.

Ottesen fulgte kallet og oppnådde det hun nå i ettertid er stolt av.

Geir Wilsgård

– Ikke at jeg ble best eller noe sånt. Jeg ble så bra jeg kunne bli. Mestringen lå i prosessen, det å føle ett hundre prosent at den kosmetiske effekten av dietten, som jeg styrte selv, utelukkende hadde å gjøre med lidenskapen for det kunstneriske jeg ser i sporten kroppsbygging og kjærligheten jeg nå har for kroppen min.

Henriette sto på scenen og konkurrerte i kroppsbygging fire ganger i 2017 , samt en siste gang i 2019.

– Jeg turte å leve ut jentedrømmen som hadde ligget lenge og ulmet, og det var en bragd for meg.

I en alder av 50 år har hun nå dristet seg til å prøve CrossFit, av ren nysgjerrighet for hva det er mulig å få til i hennes alderskategori.

Hekta på CrossFit: Hannes vei til en sprekere hverdag

Trening gir mestringsfølelse

Kroppsbildet vårt endrer seg over tid. Ottesen klarte å snu et dårlig kroppsbilde ved å tilegne seg mer kunnskap og livserfaring.

– Det meste i hverdagen og livet har et potensiale til å påvirke kroppsbildet vårt positivt eller negativt, forteller doktorgradsstipendiat Kethe M. E. Svantorp-Tveiten ved Norges idrettshøgskole forsker på trening og kroppsbilde.

Hun roser Ottesen for å ha kommet gjennom en vanskelig periode, og kan nå stå på den andre siden, reflektere og ta lærdom.

– Det er flott at Ottesen ønsker å formidle og inspirere til fysisk aktivitet med et annet fokus enn utseende, sier Svantorp-Tveiten.

Ifølge forskeren ser man at de som er fysisk aktive ofte har et bedre forhold til sin egen kropp enn de som ikke er fysisk aktive.

– Å trene og bruke kroppen fysisk kan virke direkte inn på selvfølelsen og gi høyere mestringsfølelse, enten i form av at man faktisk mestrer den aktiviteten som gjøres, eller mer indirekte ved at man i større grad opplever å ta gode valg og opprettholde smarte vaner, forklarer Svantorp-Tveiten.

Man blir rett og slett mer fornøyd med kroppen og opplever å ha en kropp som fungerer. Men det kan bikke over til å bli for stort fokus på trening og kropp.

Norges idrettshøgskole

Uheldig å trene for å endre kroppen

Dersom målet eller motivet med treningen er å endre kroppen eller gå ned i vekt kan derimot trening ha en negativ effekt på kroppsbildet.

– Faren er da at treningen kan bli overdreven eller tvangspreget og at motivasjonen raskt svikter. I begge tilfeller vil trening kunne bli enda en kilde til skyld og skam. Følelsen av å mislykkes kan igjen påvirke selvfølelsen negativt, forklarer Svantorp-Tveiten.

Det å begynne med kroppsbygging betyr en form for trening, og i et miljø, hvor det handler om å ta seg ut på best mulig måte, en skal ha definerte muskler og svært lav fettprosent.

– Å ha et stort og altoppslukende fokus på kropp, utseende og trening legger forholdene perfekt til rette for å bli mer misfornøyd med egen kropp, fordi man i større grad og oftere sammenligner seg med et kroppslige ideal og vil kunne oppleve at kroppen aldri blir «bra nok». Spesielt siden idealene man sammenligner seg med er svært urealistiske i utgangspunktet, forteller Svantorp-Tveiten.

Les også: Derfor kan #fitspiration ha motsatt effekt

Uoppnåelige kroppsideal

Før var det den tynne kroppen mange drømte om. Så ble idealet erstattet av en mer atletisk kropp. Ikke bare skulle den være tynn, den skulle også være gjennomtrent med markerte muskler.

– På mange måter kan man si at «fitnessidealet» faktisk er mer uoppnåelig for de aller fleste da det her ikke holder å «bare være tynn», man må være både tynn og «trent», sier Svantorp-Tveiten.

For å oppnå en slik kropp kreves et svært restriktivt matinntak, høy treningsmengde og et stort fokus på kroppens utseende over tid. Det lar seg dårlig kombinere med et vanlig liv og er uoppnåelig for de fleste.

– Dessverre ser vi også at disse idealene er gjeldende hos ungdom.

Svantorp-Tveiten og Christine Sundgot-Borgen gjennomførte en stor intervensjonsstudie ved 30 videregående skoler i Oslo og tidligere Akershus. Resultater fra studien viser at svært mange, både gutter og jenter, er misfornøyde med kroppen sin og har et ønske om å oppnå en mer trent og definert kropp.

– Dette er veldig uheldig, spesielt når vi vet at det å ha et godt forhold til egen kropp er noe av det viktigste for å ha en god livskvalitet, sier Svantorp-Tveiten.

Annonse

Gå ned i vekt på den sunne måten!

Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.

Du kan nå betale med

*Samtlige medlemskap fortsetter å løpe etter valgt innmeldingsperiode. Medlemskapet løper inntil du selv sier det opp.

  • strex
Vektklubb er en tjeneste eid av VG
Ansv. redaktør og adm. direktør: Gard Steiro
Nyhetsredaktør: Tora Bakke Håndlykken
Utviklingsredaktør: Øyvind Brenne
Redaktør Feature/VG+: Jane Throndsen
Politisk redaktør: Hanne Skartveit
Her finner du #vgvektklubb
Ansvarlig journalist: Elisabeth Stigum
Kopiering av materiale fra VG og Vektklubb for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.
© 2022 Verdens Gang AS
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her