Hvorfor er magefettet det «farlige» fettet?
Hvor fettet er lagret på kroppen har betydning for helsen, forklarer Vektklubbs ernæringsfysiolog.
Oppskriften på å kvitte seg med magefettet er hverken slankepiller er sit ups. Løsningen har du kanskje hørt før.
Er du en av mange som kjenner buksene stramme litt ekstra etter julen, ferier eller andre høytider?
Du er ikke alene. Særlig julen som før var forbeholdt uken mellom julaften og nyttårsaften, strekker seg nå ofte over flere uker, og det kan få betydning for vekten din. For mange startet julefestlighetene i slutten av november, og varer til begynnelsen av januar.
I følge fedmeekspert og professor i overvekt, Jøran Hjelmesæth, vil gjennomsnittsnordmannen gå opp en halv til én kilo kilo i julen. Er du overvektig, kan vekten øke mer.
Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo.
– Mange av de kiloene man går opp i vekt årlig stammer nettopp fra julehøytiden, fordi man drar med seg disse kiloene videre i livet, forteller han.
Hjelmesæths oppfordring er derfor klar: Kvitt deg med julekiloene først som sist. Det kan du gjøre ved å spise mindre enn du gjorde i julen og følge med på vekten ved å veie deg.
For mange av oss vil vektøkningen legge seg på magen.
– Fettet på magen er mest aktivt i forhold til at det er på magen overskuddsenergien først vil lagre seg som fett, men også der det forsvinner først, forklarer professoren.
Hjelmesæth understreker at det vil selvsagt være individuelle forskjeller hvor på kroppen fettet lagrer seg, og hvorvidt du vil kvitte deg med den ekstra julevekten raskt eller langsomt spiller ingen rolle.
Det som betyr noe for vekten din, er kalorier inn versus kalorier ut. Vil du raskt ned i vekt må man være ekstra restriktiv i kostholdet.
Les også: Kostholdet viktigere enn trening når du vil ned i vekt
Når du over en lengre periode spiser for mye vil du få et overskudd av energi i kroppen. Dette lagrer seg som fett. Underhudsfett er fettreservene man finner direkte under huden.
Visceralt fett, eller magefettet, er det som samler seg i buken i mellomrommene mellom organene, i følge Norsk Helseinformatikk. Med andre ord, det fettet du kan klype i er underhudsfett, mens magefettet er vanskelig å se, men det er dette fettet som påvirker helsen din i størst grad, i negativ forstand.
Forskning viser at for mye magefett er direkte koblet mot høyere kolesterol, og særlig høyere LDL-kolesterol (det dårlige), og lavere HDL-kolesterol (det gode), i tillegg til insulinresistens, ifølge Harvard Health.
Synes du det blir for mye fokus på magen? «Slipp magen fri» oppfordrer Carina Næss-Andreassen!
Fysisk aktivitet har en egen effekt på å mobilisere magefettet. Om du begynner å trene kan du merke at midjemålet reduseres uten at det nødvendigvis synes på vekten.
Men vil du satse på trening som vektreduksjonsmetode er det svært store treningsmengder som må til.
– Selv om trening kan ha effekt på å redusere magefettet, er ikke effekten så stor som å redusere kaloriinntaket ved å spise mindre, forteller Hjelmesæth.
Det betyr likevel ikke at du bør droppe treningen. Selv om det er vanskelig å trene seg slank kan trening gjøre det lettere å holde vekten, øke energiforbruket, regulere blodsukkeret og blodfettet samt senke blodtrykket, ifølge Helsedirektoratet.
Visste du at hverdagsaktivitet for å redusere den sammenhengende stillesittende tiden, kan være vel så helsebringende, om ikke mer, enn noen få planlagte treningsøkter i uken?
Om du trener med høy intensitet én til tre ganger i uken er dette kjempebra, men tre timer utgjør ikke mer enn 2,6 prosent av ukens 112 våkne timer (åtte timer søvn hver natt trukket fra).
Helsedirektoratet anslår at den voksne befolkningen er i ro i 60 prosent av den våkne tiden. Det er litt over 67 timer i uken.
Derfor kan du ha mer å vinne på å bytte ut den stillesittende tiden med noe så enkelt som å stå, gå eller rusle. Det er derfor Helsedirektoratet anbefaler følgende: «Tiden i ro bør begrenses, og stykkes opp med mer aktive perioder».
– Så dersom arbeidsdagen din stort sett består av å sitte på en kontorstol, prøv å ta korte pauser hvor du rusler til kaffemaskinen, går i trappen, går for å drikke et glass vann eller stikker bort til kollegaen din for å gi en beskjed fremfor å sende den digitalt, sier treningsekspert i Vektklubb, Silje Bjørnstad.
Les også: Få en sunnere kontorhverdag!
Styrketrening er også viktig for en sterk og frisk kropp, men det er ikke mulig å punktslanke magen.
Sit-ups kan styrke magemusklene dine, men det fjerner ikke magefettet. Da kan det være bedre å gå en tur.
For å gå ned i vekt og redusere magefettet er det derfor viktig å passe på hva man spiser.
– Et kosthold rikt på grønnsaker og belgvekster har lav energitetthet og kan føre til et lavere energiinntak, noe som på sikt kan redusere midjemålet, råder klinisk ernæringsfysiolog og kostholdsekspert i Vektklubb, Anette Skarpaas Ramm.
I januar er det lettere å komme inn i rutiner igjen og mange kan være mer motivert til å spise sunnere og lettere mat.
– Andre matvarer som er gunstige og gir god metthetsfølelse er grove kornprodukter, fisk, olivenolje og nøtter. Sunne og mettende matvarer i moderate mengder kombinert med økt aktivitet som gå- eller joggeturer, yoga og styrketrening virker også positivt, sier Ramm.
Les også: Fire råd for et sunnere kosthold
Når du ligger i negativ energibalanse vil kroppen tære på egne fettlagre.
Det er dessverre ikke mulig å bestemme at kroppen bare skal ta fettet fra magen, men forskning viser at de første kiloene du går ned vil en stor andel fett komme fra nettopp magen.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Hvor fettet er lagret på kroppen har betydning for helsen, forklarer Vektklubbs ernæringsfysiolog.
Ned i vekt og så opp igjen. Jojo-slankingen tok nesten knekken på Stine Sandum Mondal (43).
Mange kan oppleve at vekt og midjemål øker i overgangsalderen. Det er særlig ett kosthold som fremmes for kvinner i klimakteriet.
Du kan redusere – eller til og med kvitte deg med – flere helseplager ved å gå ned noen få kilo.
Else Kåss Furuseth har delt sin historie om overvekt og veien til et sunnere liv på NRK. Nå ber hun norske politikere ta grep, og får støtte fra overvektsekspert.
Slike TV-konsept kan opprettholde en illusjonen om at det finnes et enkelt svar på et kompleks problem, mener fagfolk.