Eksperter: Derfor vekker slanke-TV harme

Slike TV-konsept kan opprettholde en illusjonen om at det finnes et enkelt svar på et kompleks problem, mener fagfolk.

TV-programmet «16 ukers helvete», som kun har sendt én episode på lineær TV, to episoder tilgjengelig via strømmetjeneste, har allerede rukket å sette sinnene i kok og kommentarfeltene i fyr og flamme.

«Slanking virker ikke», skriver Linnéa Myhre med store bokstaver på Twitter i en tråd der hun kritiserer det nye TV-programmet og stempler det som «idiotisk».

«Jo da, slanking virker!» svarer kommentator i Aftenposten, Joacim Lund, mens Christer Falck, en av deltagerne, også forteller om hvor bra opplegget har funket for han på sin private facebookside.

I en kronikk i VG ble TV-programmet kalt «en katastrofe», mens en annen kronikkforfatter minner om at det «ikke bare handler om slanking».

Hvorfor vekker TV-underholdning der seks kjendiser skal legge om livsstilen i 16 uker slike sterke følelser?

Ingen enkel løsning

– Jeg forstår de som reagerer følelsesmessig på dette, fordi det kan gi et inntrykk av at å gå ned i vekt handler bare om å ta seg sammen, sånn som disse deltagerne gjør i 16 uker, forteller Jøran Hjelmesæth.

Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, professor ved Universitetet i Oslo og leder ved Nasjonalt råd for ernæring.

– Programmet kan opprettholde en forestilling om at det finnes én kur, og dersom du bare følger den, så oppnår du det du vil, sier Mari-Mette Graff, leder i Landsforeningen for overvektige.

Oppskriften, eller løsningen på vektproblemet, har du nok hørt mange ganger før:

– Nemlig at det er jo bare å «spise mindre og trene mer», gjentar Graff.

Når løsningen fremstår som så enkel, kan det igjen forsterke fordommer mot overvektige som dumme og late som ikke bare «tar seg sammen», bekrefter ekspertene.

– Vi har i mange tiår underbygd en illusjon rundt vekt til at det handler om viljestyrke og kunnskap, sier førsteamanuensis ved NTNU, Trine Tetlie Eik-Nes, som forsker på fedme og psykisk helse.

Hun tror det kan ta lang tid før vi får et paradigmeskifte der folk flest forstår at overvekt og fedme handler om mye mer enn kosthold og trening.

Overspisingslidelse: – Handler ikke om mangel på viljestyrke

Vekt og verdi

Fedme er i dag definert som en kronisk sykdom i helsevesenet. Likevel tenker mange at overvekt og fedme er et individuelt og moralsk ansvar.

– Vi har en forenklet forestilling om at hvordan vi ser ut forteller noe om hvem vi er, forteller lederen for Landsforeningen for overvektige.

Det er laget et likhetstegn mellom vekt og verdi, forklarer Graff, men i omvendt størrelse.

– Jo mer du veier, jo mindre er du verdt.

En slankere kropp oppfattes da som å være vellykket. Graff understreker at selv om TV-programmet ikke har vekt i fokus kan det fremdeles være det som fester seg hos seerne.

– I all den stund vi vet at over halvparten av Norges befolkning har overvekt, så vil denne tematikken treffe ganske mange, sier Graff.

Noen kan like denne type TV-underholdning og andre ikke.

– Noen opplever at de hele tiden blir minnet om at det er om å gjøre å slanke seg, få en fin kropp og være sunn. Da kan man få dårlig samvittighet fordi man ikke gjør det, tror Hjelmesæth.

Ikke en løsning

Mange som selv har slanket seg opplever gjerne positive gevinster, både fysisk og psykisk, ved vekttap og ivrer etter å fortelle om det.

– Ofte vil mange dele «oppskriften» sin om vekttap, trening og kropp uten å ta hensyn til at oppskriften kanskje ikke passer for andre i ulike livssituasjoner, sier Eik-Nes.

– Det er ikke slik at «one size fits all», understreker Graff og utdyper:

– Det er fort gjort å tenke at «tykk er tykk», men det er stor forskjell på om man ønsker å gå ned fem, 15 eller 50 kilo i vekt.

Om veien til drømmevekten er kort, er det kanskje lett å bli inspirert av TV-programmet, tror Graff. Og særlig om årsaken til spising ikke er for å regulere følelser.

Emosjonell spising

Både Graff og Hjelmesæth erfarer at det kan være kjønnsforskjeller og at menn i mindre grad er styrt av følelsesmessig spising.

– I behandling opplever vi også av og til at for enkelte menn er det bare å bli fortalt hvordan de bør gjøre det, og så gjør de det, forteller Hjelmesæth.

– Menn kan fortelle at de får en aha-opplevelse på at de spiser feil, fordi de ikke kan nok om næringssammensetningen i mat. I tillegg kan flere menn ha lav kompetanse på matlaging og tyr derfor til ferdigmat, erfarer Graff.

Det er mer utbredt blant kvinner å være drevet av følelsesstyrt sult.

– Kvinner forteller at de i større grad spiser av feil grunn. Det er ikke kroppslig næring, men den emosjonelle sulten som driver dem inn i spisingen, forteller Graff.

Psykolog: Slik lykkes du med å endre vaner

Kostholdsråd og vil derfor treffe ulike spisetyper forskjellig. Det er selvsagt ikke bare kvinner som er følelsesstyrte.

– Menn kan tradisjonelt ha mindre kultur for å snakke om årsaker til usunn livsstil, som for eksempel følelser, mobbing og utenforskap, legger Eik-Nes til.

Slanking kan virke

Hjelmesæth påpeker også at det ikke er så enkelt som å si at «slanking ikke virker».

– Slanking virker som bare det, men på kort sikt, slår han fast.

Det er i tiden etter vektnedgang at jobben starter.

– Det vanskelige er ikke å gå ned i vekt, det som er vanskelig er å holde vekten etterpå. Vektstabilisering etterpå krever veldig mye arbeid og god oppfølging. Heldigvis er det mange som klarer det likevel, sier overlegen.

Bedre helse: Vekten er ikke viktigst

I likhet med Hjelmesæth forteller Trine Tetlie Eik-Nes at de aller fleste kan gå ned i vekt med slanking.

– Utfordringen med slike TV-program er at det forleder mange til å tro at vekttapet er varig, sier Eik-Nes.

– Komplekse mekanismer bidrar til at de fleste går opp i vekt igjen, forteller hun.

Kroppen er finurlig, og vil sette inn mottiltak for å gjenvinne den tapte vekten, blant annet ved å øke sultfølelse og sette ned forbrenningen.

Livsstilsendring må til

Men alt håp er ikke ute. Tvert imot!

– De som jobber med livsstilsendringer, være seg helsepersonell eller personlige trenere har enorme muligheter for endring av levevaner, hvis rådene de gir tar hensyn til personens bakgrunn, aktivitetshistorie, hverdag og nettverk og så videre, sier Eik-Nes.

For å unngå å legge på seg kiloene man har tatt av kreves god oppfølging.

– Man må ikke bli overlatt til seg selv, men man må ha veiledning underveis. For eksempel gjennom kommersielle eller offentlige tilbydere, fastlegen eller andre som kan hjelpe deg å holde motivasjonen oppe og takle tilbakefall, forteller Hjelmesæth.

Graff etterlyser også mer nysgjerrighet i helsevesenet om hva den enkelte overvekt handler om.

– Nesten alltid når man kommer med overvekt til legekontoret så er svaret «tren mer og spis mindre».

Graff ber innstendig folk om å huske på, at dersom du bare har litt overvekt; ikke slank deg.

– Vi vet at mange slanker seg sakte, men sikkert, opp i vekt med harde slankekurer og jojoslanking.