Eksperter: Derfor vekker slanke-TV harme
Slike TV-konsept kan opprettholde en illusjonen om at det finnes et enkelt svar på et kompleks problem, mener fagfolk.
NRKs «Folkeopplysningen» oppdaget noe interessant: Forskning har hittil ikke kunnet vise til et slankeprodukt som gjør at du holder deg slank.
I en episode av NRKs «Folkeopplysningen» var det nylig slankeindustrien som måtte under lupen. Episoden tar for seg kurene, diettene, bøkene og forskningen bak slankeindustrien - og oppdaget noe interessant. Enn så lenge har ikke forskning kunnet vise til et slankeprodukt som gjør at du holder seg slank over lang tid.
– Vi synes det er gøy å lage et program på temaer der hvor det er et gap mellom hva folk flest tror, og hva forskningen viser. Det er også forunderlig at det stadig kommer nye slankekurer og produkter mens rådene som har støtte i forskningen på det området er ganske trauste og kjedelige, sier Wahl til Vektklubb.
I programmet stilles produsenter til veggs etter at de viser til «dokumentert effekt», selv om produktet kun er testet på et titalls personer. Det var Wahl og redaksjonen kritiske til.
– Vi ville vite hvor lett det er å kunne stemple «vitenskapelig bevist» og «dokumentert effekt» på produktene, noe produsentene gjerne gjør.
Les også: Kosttilskudd – mest for produsentene og lite for deg
Derfor laget NRK-redaksjonen et eget slankeprodukt, før de satte sammen en forsøksgruppe som skulle teste produktet i 30 dager. Men pillene de produserte hadde ingen annen ingrediens enn rent sukker.
– Vi forsøker å skille god forskning fra privatpersoner som har gjort noen undersøkelser med 15 bekjente, sier Wahl.
Sukkertabletten ga imidlertid en noe overraskende effekt. Flere gikk ned nærmere fire kilo, og i gjennomsnitt gikk alle som spiste sukkertablettene ned rundt to kilo. Men det er ikke sukkeret som hadde en slankende effekt. Ifølge psykologspesialist, Jan-Ole Hesselberg, som deltok i programmet handler det om Hawthorneeffekten.
«Vektnedgang og slanking handler veldig mye om at du er bevisst på hva du putter i deg», sa han.
Ofte er det nettopp det at folk vet at de blir observert, at noen følger med, som gjør at man ubevisst endrer vanene sine.
– Helt ubevisst spiser du litt annerledes, du trener litt annerledes, sier Wahl og fortsetter:
– Ofte er det problemet med disse kurene og produktene. De funker for en periode, men så skjer det noe, og dessverre er det ikke mange studier som følger personene gjennom flere år. Det ble svært tydelig i programmet også: Det finnes metoder som gir utslag med en gang, men dersom du ser det over flere år så jevner det seg ut. Det er få av de som slanker seg som klarer å holde vekten, sier Wahl.
Les også: Advarer mot farlige slankemidler
Rådet å ta med seg er ifølge Wahl dette: Stol på de som ikke har noe å tjene på det.
– Myndighetene har for eksempel ingenting å tjene på at du følger deres råd. Det er ikke spesielt god butikk å anbefale folk å spise mer grønt, eller og å spise færre kalorier enn du bruker. Det er kjedelige råd. Men det funker, og det er gratis.
Derfor ser det ut til at det beste å gjøre kan være å følge rådene fra Helsedirektoratet:
«Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.»
Denne ukens Folkeopplysningen handler om økologisk mat, som mange mener er sunnere å spise. Men Wahl vil ikke avsløre hva de konkluderer med i kveldens episode.
Les også:
Ta utfordringen: Ned i vekt på 100 dager!
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Slike TV-konsept kan opprettholde en illusjonen om at det finnes et enkelt svar på et kompleks problem, mener fagfolk.
Kostholdseksperter fnyser av påstand om at lettbrus øker insulin og setter kroppen i «lagringsmodus». Tvert imot kan det være smart å bytte vanlig brus med sukkerfri brus om man ønsker å gå ned i vekt.
Ronny Brede Aase fikk dommen av legen: Alvorlig fedme. Nå tar han grep, men vil fortsette å unne seg både burger, pizza, øl og god mat.
Statistikk viser at den norske befolkningen i snitt spiser litt mindre enn på 80-tallet, samtidig som vekten øker. Ernæringseksperter mener tallene ikke viser hele bildet.
Ultraprosessert mat er billig, fristende, lettvindt og vi spiser mye av det hver dag. Omtrent 70 prosent av maten vi spiser kan være ultraprosessert og nå viser studier at det kan gjøre oss fete.
Professorer og interesseorganisasjonene er enige med Else Kåss Furuseth: De vil ha flere grep fra politikerne. Slik svarer de folkevalgte.