De fleste kjenner igjen følelsen av å være oppblåst, og typisk nok er det en følelse man gjerne kjenner når det minst passer. Noen ganger skyldes det matvarer eller allergi, men iblant er det helt hverdagslige vaner som ligger bak. Her er synderne.
Om den oppblåste følelsen kommer med ujevne mellomrom, kan det være at du har spist en matvare magen din tåler dårlig, eller så har du kanskje stresset eller drukket lite. Irriterende er det uansett, så det kan være greit å være obs på verstingene blant matprodukter og vaner mange mager reagerer på.
• Brokkoli, kål, blomkål, grønnkål og løk
• Bønner, linser og erter
• Svisker, aprikos og epler
• Fiberrik mat
• Kullsyreholdig drikke
• Kunstig søtning
Når magen kjennes oppblåst ut, er årsaken ofte luft i magen. Vi skal ikke gå inn på detaljene, men enkelte matvarer øker rett og slett produksjonen av gass i tarmen. Det betyr imidlertid ikke at man burde unngå disse matvarene fullstendig, for flere av dem er både sunne og næringsrike.
– Enkelte matvarer, slik som erter og kål, vil nærmest alle reagere på. Sånn er det bare, sier klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist, og legger til at det ikke er noen grunn til bekymring så lenge en bare føler seg oppblåst en gang i blant.
Når det gjelder de typiske «gasskraftverk»-grønnsakene kan magen reagere fordi den ikke er vant til denne typen mat, men med gradvis tilvenning vil noen oppleve at mageplagene forsvinner helt.
Det er dessuten verdt å notere seg at dampede eller kokte grønnsaker er enklere å fordøye enn rå grønnsaker. For mange vil derfor et mindre inntak av rå grønnsaker og et høyere inntak av kokte grønnsaker holde den oppblåste følelsen på avstand.
Går man fra en fiberfattig diett til et kosthold med mer fiber, bør en gradvis øke fiberinntaket. Om en plutselig innfører mye fiberrik mat i kosten vil nemlig magen kunne reagere på dette.
• For rask spising
• Bruk av sugerør
• Kullsyreholdig drikke
• Tyggistygging
• Stress
Hverdagsvanene som fører til luft i magen skyldes i all hovedsak vaner hvor man svelger luft. Når man kaster i seg mat, drikker med sugerør eller tygger tyggegummi, svelges også mye luft. Men spiser du saktere og drikker fra glass, så er mye løst.
• Vær i bevegelse
• Knepp opp knappen og stress ned
Det er selvsagt best å unngå å bli oppblåst i utgangspunktet, men det hjelper lite å være etterpåklok når magen kjennes ut som en ballong. Noen triks finnes selvsagt, men luften må ut på et vis og det er ikke nødvendigvis gjort på et blunk.
– Det finnes ikke noe vidundermiddel dessverre. Det beste er nok å ta seg en tur ut og få litt bevegelse på tarmsystemet. Luften vil finne veien ut av seg selv, men noen synes det er enklere å få luftavgang om en stiller seg på alle fire, med rumpa i været, tipser Myrvoll Blomkvist.
– Eller så er det bare å kneppe opp knappen, slappe av og tenke at det snart vil gå over.
Om plagene er hyppige kan irritert tarm (IBS) være årsaken til oppblåst mage. I dag har flere studier og forskning fra blant annet Australia og England vist at de som lider av irritabel tarm blir bedre av å begrense inntaket av såkalte FODMAP-matvarer. Disse har høyt innhold tungt fordøyelige karbohydrater (se liste med FODMAP i vanlige matvarer lenger ned).
Les også: FODMAP fikk orden på mageproblemene
I tillegg er det mange som tror at årsaken til oppblåsthet og magesmerter er intoleranse mot gluten, og er man glutenintolerant kan dette selvsagt være årsaken. Ifølge Norsk cøliakiforening anslår man at mellom 7 og 8 prosent av den norske befolkningen har en form for glutenintoleranse, noe som også betyr at de fleste som iblant føler seg oppblåst slett ikke har noen slik sensitivitet.
En annen intoleranse som gjerne forbindes med denne oppblåste følelsen er laktoseintoleranse. Mellom 2 og 3 prosent anslås å ha dette, og det er mye mer vanlig blant personer fra Asia, Sør-Amerika og Afrika enn blant etniske nordmenn.
Mens en ikke-cøliakisk glutensensitivitet kan være vanskelig å få påvist, kan man oppsøke en lege for å enkelt teste om en har laktoseintoleranse.
Bør begrenses:
Frukt med FODMAP (bør begrenses): Eple, pære, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, tørket frukt, fruktjuice, fruktose.
Grønnsaker med FODMAP: Løk, hvitløk, erter og belgfrukter, sopp, kål, asparges, brokkoli, rosenkål, bønner, fennikel, avokado.
Kornprodukter med FODMAP: Rug, bygg, hvete.
Melkeprodukter med FODMAP: Melk, soyamelk, is, yoghurt, fløte, rømme, brunost, ferske og mye, hvite oster.
Søtt med FODMAP: Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning.
Kan spises:
Frukt med lav FODMAP (kan spises): Banan, blåbær, drue, kiwi, grapefrukt, bringebær.
Grønnsaker med lav FODMAP: Gulrot, tomat, rotselleri, grønne salater, spinat, oliven, poteter, grønne bønner, bønnespirer, pastinak.
Kornprodukter med lav FODMAP: Ris, havre, polenta, maismel, spelt, bokhvete, quinoa, glutenfritt brød, glutenfri pasta og kornvarer laget med mel av spelt, mais, potet, quinoa, boghvete eller ris.
Melkeprodukter med lav FODMAP: Laktosefri melk, yoghurt, fløte og rømme. Rismelk, harde oster, lagrede hvite oster, iskrem basert på ris eller soya.
Søtt med lav FODMAP: Sukker, glukose, sirup, søtningsstoffer som ikke ender på - ol, blant annet aspartam.
En felles benevnelse for tungt fordøyelige karbohydrater, som har fått navn etter stoffene fermenterbare, oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler.
Teorien går ut på at noen mager sliter mer enn andre med å fordøye disse karbohydratene.
Når ufordøyd karbohydrater kommer til tykktarmen trekker de til seg væske og forårsaker gjæring. Dette kan gi oppblåsthet, gass, diaré og forstoppelse. Ved å kutte kraftig ned på inntaket av de vanskelige karbohydratene, unngås mange av plagene som rammer IBS-pasienter.
Les også:
Eksperter: Slik unngår du overspising
Lette og kalorifattige måltider vi har lyst på mellom all julematen
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Luft kan gi alt fra små ubehag til uutholdelige smerter. Heldigvis finnes det noen grep man kan gjøre her og nå, men også for å forebygge oppblåst mage, skriver klinisk ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm.
Mange kan oppleve mageplager når man begynner å spise sunnere. Vektklubbs ernæringsfysiolog forteller hvorfor, og hva som kan hjelpe:
Små justeringer med mat og mosjon kan bedre blodsukkeret og gi stor helsegevinst.
Både for lite fett og for mye fett kan gjøre at du ikke får den ønskede effekten av et lavkarbokosthold, skriver Vektklubbs kostholdsekspert.
Ultraprosessert mat er billig, fristende, lettvindt og vi spiser mye av det hver dag. Omtrent 70 prosent av maten vi spiser kan være ultraprosessert og nå viser studier at det kan gjøre oss fete.
Forkjølelse og influensa er en naturlig del av denne årstiden, men det kan være nyttig å være ekstra bevisst på matinntaket og livsstilen for å sikre at du står så rustet som mulig.