Kostholdseksperter: – Lettbrus er trygt!

Kostholdseksperter fnyser av påstand om at lettbrus øker insulin og setter kroppen i «lagringsmodus». Tvert imot kan det være smart å bytte vanlig brus med sukkerfri brus om man ønsker å gå ned i vekt.

Insulin blir ofte fremstilt som et skummelt hormon som vi bør frykte eller være veldig forsiktig med. Det kan også være inntrykket som etterlates i tredje episode av NRK-programmet «Et feitt liv» hvor lege og forfatter Øyvind Torp nevner at lettbrus øker insulinutskillelse i kroppen, og at dette er noe programleder Ronny Brede Aase må være oppmerksom på.

Dette har fått flere kostholdseksperter til å reagere, og innboksene deres til å renne over av spørsmål om det stemmer at man nå bør forsegle korken på lettbrusflasken.

– Denne påstanden er sterkt misvisende, ettersom det er godt dokumentert at kunstig søtning som aspartam, i svært liten grad, om noe i det hele tatt, påvirker insulinutskillelse, forteller Martin Norum med mastergrad i ernæring.

Andreas Stokkeland, også med fem års høyere utdanning innen ernæring, forklarer hvorfor den bitte lille økningen i insulin i praksis er ubetydelig.

– Det skjer en sensorisk respons når noe søtt treffer reseptorer på tungen. Dette kan være søtsmak fra for eksempel karbohydratrike matvarer eller søtstoffer. Dette sensoriske fenomenet aktiverer og forbereder systemet på at mat kommer ned i magen, men ettersom lettbrus ikke inneholder kalorier, så vil denne prosessen stoppe opp og den potensielt ørlille økningen av insulin forsvinne, sier Stokkeland.

Litt som det oransje i et trafikklys altså. Kroppen gjør seg klar, men ettersom signalet blir rødt, fremfor grønt, blir det stopp.

Ingen grunn til å frykte insulin

Både Stokkeland og Norum synes det er uheldig og at lettbrus og insulin blir stående igjen som syndebukker uten videre utdypning.

– Det er derfor merkelig at en del, til og med enkelte fagfolk, nærmest angriper hormonet insulin for å utføre den normale jobben sin i kroppen. Hva har det egentlig å si om insulinutskillelsen øker noe? Hva er egentlig insulin sin oppgave i kroppen? Det tror jeg mange som ser episoden med fordel kunne lært noe om når man først snakker om insulin, sier Norum.

Norum forklarer at insulin er et hormon som er med å regulere blodsukkeret, og jobber blant annet med å flytte glukose (sukker) fra blodet til i cellene i kroppen der næringsstoffene kan brukes til energi.

– Men det er ikke slik at man legger på seg av at insulinet øker uten at det også forekommer et kalorioverskudd over tid, påpeker han.

Lettbrus er mest vann

Og så var det denne lettbrusen. Drikken som mange sverger til, og som flere med et ønske om vektnedgang har byttet til fra sukkerholdig brus. Hva er det egentlig vi får i oss når vi drikker lettbrus?

– Lettbrus består omtrent av 97 prosent vann. Resten en tilsatt kullsyre, aroma, søtstoffer og konserveringsmidler ofte i form av syrer. Og det er ingenting som tilsier at sukkerfri brus skal være farlig, ut ifra det vi vet i dag, forteller klinisk ernæringsfysiolog og matspaner i Vektklubb, Eli Anne Myrvoll Blomkvist.

– Og sånn er det jo med ernæringsforskningen, man må jo nesten alltid ta et lite forbehold ut ifra hva vi vet i dag fordi forskningen går stadig fremover, sier Blomkvist.

Med det sagt har det vært forsket på lettbrus i mange år, og så langt har man ikke funnet noen skadelig effekt av betydning, påpeker hun.

Går du i sukkerfritt-fellen: Kan du forskjellen på sukkerfritt og ikke tilsatt sukker?

Bedre enn vanlig brus, men vann er best

– Så inntil det kommer store, flotte og mengdevis av studier som viser noe annet, så tenker jeg at vi må forholde oss til det Mattilsynet og Helsedirektoratet sier om lettbrus i dag, og det er at det er et godt bytte mot vanlig sukkerholdig brus, slår Blomkvist fast.

Matportalen: Ikke grunn til å tro at lettbrus gjør deg tykk (ekstern lenke)

Kostholdsekspertene er enige om at lettbrus heller burde vært fremmet som er et bedre alternativ til sukkerholdig brus, selv om de alle tre poengterer at vann utvilsomt er best å drikke.

– Lettbrus påvirker ikke energiinntaket til å øke, øker ikke søtsuget, og konsekvent er vist å lede til større vektnedgang og lavere energiinntak sammenlignet med vanlig brus og til og med vann, sier Norum.

Lettbrus er lagt nede på listen

Lege Øyvind Torp, som ble intervjuet til NRK-serien, synes selv det var uheldig at akkurat dette med lettbrus fikk så mye plass.

– En times intervju redigeres ned til fem minutter, så virker det som om jeg synes lettbrus er kjempeviktig, men det kommer langt ned på listen over tiltak jeg vanligvis anbefaler ved overvektsproblematikk, forteller Torp til Vektklubb.

Det er langt viktigere å kutte ut tilsatt sukker og for store mengder stivelse, mener han.

– Jeg råder ofte pasienter til å spise et grønnsakbasert kosthold med fornuftige mengder proteiner og fett. Lage mat fra bunn av, og på den måten holde seg unna ultraprosessert mat. Det er hjørnesteinene, sier Torp.

Legen som selv fikk kreft: Øyvinds 10 livsstrategier (VG+)

– Når det er sagt, er min erfaring er at en del mennesker kan få økt sultfølelse og lyst på noe søtt etter å ha drukket lettbrus. Dette skyldes sannsynligvis en delvis aktivering av hjernens belønningssystem. Hjernen blir ikke «fornøyd» og vil ha mer.

Derfor mener Torp at det for noen kan være riktig å kutte ut lettbrus, men for andre som har byttet ut vanlig sukkerholdig brus med lettbrus, er det flott.

– Jeg er veldig fan av at man tar det steg for steg, og at man ikke skal gjøre alt på en gang. Begynne med det viktigste og så jobber man seg nedover listen, råder Torp.

Og lettbrus kommer langt ned på listen, slår han fast igjen.

Forvirret av kostholdsråd

Stokkland peker på en annen utfordring når leger gir kostholdsråd, uten å sikte spesifikt til Torp. For selv om lege er et yrke med høy autoritet, så har de ikke den samme fordypningen innenfor kosthold som ernæringsfysiologer eller andre som har studert fagfeltet.

– Leger kan si nesten hva som helst og så tar man det for god fisk. Leger har kanskje 30 timer som omhandler ernæring i sitt syvårige utdanningsløp. Da skraper man bare overflaten om man ser på studietiden deres, sier Stokkeland.

Til tross for hvor viktig et næringsrikt kosthold er for sunn livsstil, så konkluderer en oversiktsartikkel publisert i tidsskriftet The Lancet i 2019, at medisinstudenter, uavhengig av land og antall år man hadde studert, etter endt studieløp ikke hadde tilstrekkelig kunnskap til å gi pasienter kostholdsråd av høy kvalitet.

– Mange leger får sine egne tanker og meninger om kosthold som de har troen på, og vil gjerne promotere. Legene kan bruke sin tittel og autoritet som kvalitetsstempel, når det egentlig ikke er det i det hele tatt. I tillegg får legen som ønsker å selge boken sin en økonomisk interesse i det hele som man bør være litt oppmerksom på, advarer Stokkeland.

Det finnes mange eksempler, både i innland og utland, at leger med interesse for kosthold gir ut egne bøker.

Snevert fokus

– Mye av rådene leger gir kan føre til forbedringer i kostholdet hos folk, og det er bra, sier Blomkvist.

Blant annet snakker den nevnte lege Øyvind Torp i «Eit feitt liv» om å spise mat som metter, mer grønnsaker, lage mat fra bunnen av, spise mindre matvarer med tilsatt sukker eller mat som er ultraprosessert.

– Men det finnes også mye skremselspropaganda og helsepåstander som ikke medfører riktighet, advarer Blomkvist og trekker frem paralleller til andre leger hun har hørt fortelle at man bør bytte ut vanlig salt med Himalayasalt eller vanlig sukker med honning.

– Forskjellene er så små at det er ikke der man skal gjøre endringer, sier Blomkvist.