Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
 

SYV AV TI ER OVERVEKTIGE: Det viser den nye Helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag. Foto: NTB scanpix. 

Leder for nasjonalt råd for ernæring: – BMI handler ikke om hva som er vanlig

Syv av ti nordmenn er overvektige ifølge ny undersøkelse, men det er ikke grunn til å endre BMI-skalaen ifølge to eksperter. 

Helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag (HUNT) viser at syv av ti nordmenn er overvektige og at hver femte nordmann har et fedmeproblem, skriver NRK

Overvektig er de som har en Body Mass Index (BMI) på over 25 og fedme får du når dette tallet overstiger 30. BMI kan regnes ut ved at du tar vekt i kilo delt på høyde i meter opphøyd i andre.

– Dette er standarden vi er vant til, men i dag er det mest vanlig å være overvektig, så det spørs i grunn om vi må endre standarden, sa Steinar Krokstad, leder for undersøkelsen til NRK.

HUNT: Derfor holder ikke søndagsturen

Therese Fostervold Mathisen er doktor i idrettsvitenskap, ernæringsfysiolog og treningsterapeut, tolket utsagnet fra Krokstad som et spørsmål mer enn en påstand.

– Og svaret er nei, slår hun fast.

– Når man bruker BMI på et befolkningsnivå har vi sett at det er et ganske godt mål på helsetilstand. Vi vet også at det er flere lidelser både fysisk og kognitive henger sammen med høy BMI, legger hun til.

Krokstad utdyper til Vektklubb at nettopp at BMI-skalaen gir mulighet til å måle endring over tid er et argument for å beholde den slik den er.

– Verdiene er satt ut ifra risiko for sykdom

Til NRK sier han at det er en spesiell situasjon da det normale har endret seg såpass mye som deres undersøkelse viser. Han peker på at det gjennomsnittlige ofte anses som normalt.

Mathisen understreker at selv om flere det ikke betyr at det er greit.

– Det at flere har høy BMI gjør det ikke sunt eller greit, mener hun.

Liv Elin Torheim, professor ved OsloMet og leder av Nasjonalt råd for ernæring forklarer at BMI-kategoriseringen ikke er basert på hva som er vanlig i befolkningen, men risiko for sykdom.

– Det er en gradvis økning i risiko for sykdom etter hvert som BMI øker over 25 kg/m². I overvekts-området er ikke risikoen så veldig økt, men ved BMI over 30 kg/m² er det en ganske bratt økning, forklarer hun.

– Disse grenseverdiene er satt ut ifra risiko for sykdom, og ikke hva som er vanlig. Derfor er det ikke er noen god idé å endre dem, legger hun til.

Krokstad er enig i at BMI-skalaen bør vise risiko for sykdom. 

– Ettersom BMI 25 til 27 ikke øker risikoen er det et argument for å endre den, mener han. 

Din beste veileder: Stol på din sunne kostfornuft

Ønsker ikke å slanke overvektige

Mathisen forklarer at selv om man har høyere risiko for sykdom eller tilleggslidelser når man havner i fedme kategorien, er ikke det grunn til å hoppe over eller endre overvektskategorien.

– Årsaken til mange overvektige er en livsstil med energitett mat og lite aktivitet, forteller hun.

Hun ønsker derimot ikke at de som er overvektige nødvendigvis skal slanke seg.

– Det kan bringe med seg mer uhelse for overvektige, altså de med BMI mellom 25 og 30, å skulle slanke seg så mye som kan kanskje tror man må. Du vil få stor helsegevinst av å legge om livsstilen til et sunnere kosthold og med mer aktivitet, slik at den ekstra vekten du bærer på blir sprekere, sier hun.

– Fysisk aktivitet vil forandre en rekke faktorer i kroppen, og et sunnere kosthold kan gjøre utslag på ting som kolesterolet, blodsukker reguleringen og blodtrykk, blant annet, forklarer Mathiesen.

Krokstad er enig i de som faller i overvektskategorien ikke nødvendigvis trenger å slanke seg, men stabilisere vekten. 

– Skalaen kan slik den er bidra til motivasjon for å unngå ytterligere vektøkning, forklarer han. 

– Blir ikke overrasket

Tallene som kommer frem i undersøkelsen beskriver hun som skremmende.

– Vi har mye kunnskap om konsekvensene av økt vekt, og de fleste har også et fokus på å leve sunnere i dag, men jeg blir likevel ikke overrasket, sier hun.

Overvekt og fedme har økt kraftig i Norge siden 70-tallet, sier Torheim.

– Det er grunn til å ta økningen på alvor, siden særlig fedme kan ha store helsekonsekvenser, slår hun fast.

Professoren understreker at høy BMI også kan gi nedsatt livskvalitet og færre år med god helse.

– Dette har store konsekvenser både for enkeltpersoner, men også for samfunnet siden behandling av de kroniske sykdommene som ofte følger av fedme er svært kostbart, forklarer hun.

Dagens samfunn beskriver hun som tilrettelagt for at man skal kunne bli fet. Det er tilgjengelig mat over alt, den er energitett og smakfull, og de fleste hverdagsoppgaver i dag kan utføres uten at man trenger å gjøre noe fysiskanstrengelse, utdyper hun.

– Dermed må man være umenneskelig sterk om man skal stå imot disse fristelsene, og velge aktivt å faktisk være aktiv, mener hun.

– Forebygging er bedre enn behandling

Utfordringen er å snu denne trenden, og Mathisen mener at samtidig som man må behandle dem som trenger hjelp for sin vekt, må politikere sette inn forebyggende tiltak slik at kommende generasjoner ikke gjør samme valg.

– Dessverre er det få politikere som tør prioritere forebygging, fordi slike resultater ikke kommer før neste valgperiode er i gang, mener Mathisen. 

Torheim forklarer at det i Norge nå er gode initiativer på gang hvor myndighetene og matvareindustrien samarbeider.

– Blant annet for å bedre tilgjengeligheten av sunn mat og reduserer tilgjengeligheten av usunn mat og brus. Initiativet er bra, men det må gjøres mye mer. Særlig bør kommunene ta større ansvar for å legge til rette for sunne matvaner på alle arenaer, særlig der barn er, mener hun.

– Forebygging er bedre enn behandling. Det å gå ned i vekt er svært vanskelig, så det er nødvendig å forebygge overvekt og fedme, legger hun til.