Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
VANSKELIG: Randi Grotnes (41) kjenner seg igjen i Helsedirektoratets rapport. - Det er vanskelig å vite hva slags mat som er sunn, når selv kostholdsekspertene er uenige om det, sier hun til VG. Her med datteren Kamilla (5.) Foto: Frode Hansen / VG

Ekspertene tipser om hva du bør putte i munnen

Slik spiser du sunnere

Du trenger ikke klø deg i hodet av fortvilelse. Et sunt kosthold trenger ikke være komplisert.

Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius i Bramat.no mener det kan være vanskelig å legge om matvanene sine over natten, og foreslår å sette seg realistiske mål og å ta endringene gradvis.

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius. Foto: privat

- Ta en ting av gangen

- Mange har lyst å endre mye på en gang. Begynn med en ting av gangen, og tenk etter hva du har lyst til å bli bedre på, sier hun.

- Hvis det er å spise mer frukt og grønt, så bestem deg for å lage en smoothie med frosne bær hver morgen. Vær fornøyd med deg selv hvis du får til dette, og sett deg gjerne et nytt mål etter en stund. Om det er å lage sunnere matpakke, ta tran hver dag, eller prøve ut en ny middagsrett en gang i uken, er opp til deg selv, sier ernæringsfysiologen.

Hun tror også at mange av oss ikke har god nok kunnskap om råvarer og matlaging.

- Det er ikke alltid lett å finne sunn mat, men altfor mange tror det er kjempekomplisert å lage maten selv, fremfor å kjøpe hurtigmat, sier hun.

- Små trinn

Ernæringsekspert Berit Nordstrand. Foto: privat

Enkle triks som å bytte ut brus med vann, spise grovt brød i stedet for lyst brød, og å slenge litt flere grønnsaker på tallerken, kan være en god start, foreslår Berit Nordstrand, overlege og spesialist i klinisk farmakologi.

- Sett inn et lite tiltak du ønsker å gjennomføre hver uke. Små trinn gir stor effekt over tid, sier hun.

Overlegen mener at jo renere, ferskere og mer levende mat man spiser, dess større helseeffekt vil man kunne oppnå per tygg.

- Husk at sunn mat ikke handler primært om å telle kalorier, men hva vi kan kose oss friskere på, av næringsrik mat med byggeklosser kroppen vil ha, sier legen.

- Støtte og vilje

Overlege Jøran Hjelmesæth. Foto: Alf Øystein Støtvig

Lege og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, mener at det første steget mot en mer sunn livsstil er å ville endre vanene sine.

- Det er vanskelig å endre vanene sine, og man trenger støtte, vilje og motivasjon for å velge sunt fremfor usunt, sier han.

- Det må være et indre ønske, og ikke noe de rundt deg ber deg om å gjøre. I tillegg må du vite hva som skal til for å nå målet ditt. Deretter må du velge din strategi, din måte å gjøre det på, sier Hjelmesæth.

Helserapport: 1 av 4 vet ikke hva sunt kosthold er
   

- Hvordan skal vi vite hva som er sunt?

Ingeniør Randi Grotnes (41) synes jungelen av kostråd er forvirrende.

Randi Grotnes (41) lar øynene gli over grønnsaksdisken i butikken før hun velger seg ut et blomkålhode som plasseres i handlekurven. Grotnes kjenner seg igjen i Helsedirektoratets nye rapport, som avdekker at en av fire er usikre på hva som faktisk er sunn mat.

- Det er veldig vanskelig å vite hva som er «riktig» kosthold når selv ekspertene er uenige om det. Noen mener for eksempel at lavkarbo er det eneste riktige, mens andre påstår at kostvarianten er livsfarlig. Hvordan skal vi «vanlige» vite hva som er sunt da, sier hun til VG.

Selv har familien gått aktivt inn for å kutte ned på sukker og stivelse.

- Søtsaker, pasta, ris og poteter spiser vi voksne mindre av. Men datteren min, Kamilla som bare er fem år, trenger mer karbohydrater, sier Grotnes.

For henne består et sunt kosthold av varierte matvarer og mye grønnsaker.

- Jeg leser litt om matvarenes innhold på pakningen, men det viktigste er å spise mye grønnsaker og variere middagene med fisk og kjøtt.


  

Helsetips til folket

Her er Helsedirektoratets status på hva vi faktisk spiser og hvordan vi burde spise:

069454
Grillet kyllingbryst med potet, tomat og vinaigrette. Foto: Kreativ Catering

Velg magert kjøtt

Forbruket av kjøtt har økt kraftig over lengre tid, fra 53 kilo i 1989 til 77 kilo per person i 2008. I 2009 og 2010 minsket kjøttforbruket med til sammen nesten tre kilo per innbygger. Forbruket av fjærfe har økt. Nå er det rundt seks ganger så høyt som i 1979.

Råd:

  • Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.
  • Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter.
  • Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke.

  
  

Velg helst skummet melk eller ekstra lett. Foto: Marianne Wennersberg


Velg magre meieriprodukter

Vi drikker mindre melk nå enn vi gjorde før. Ifølge ernæringsmyndighetene er likevel melk og melkeprodukter den største kilden til mettet fett i det norske kostholdet og de ønsker å øke andelen magre melkeprodukter. Forbruket av fete ostetyper har også økt de siste ti årene.

Råd:

  • Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør.
  • Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker.
     

  

Deilig fruktsalat! Foto: Magnar Kirknes / VG

 
Spis fem om dagen

I 2010 spiste vi 72,6 kilo med grønnsaker. Dette er en oppgang på hele 12,1 kilo sammenlignet med 1999, ifølge Helsedirektoratet.

Råd:

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag og la det inngå i alle dagens måltider.
  • En porsjon tilsvarer 100 gram.
  • Halvparten av «fem om dagen» bør være grønnsaker.

   

Laksefilet med dill, potet- og eplesalat. Foto: Magnar Kirknes / VG

  

Spis mer fisk

Ifølge Helsedirektoratet spiser vi i gjennomsnitt 400 gram fisk per uke i Norge.

Råd:

  • Spis 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild.
  • Anbefalt mengde fisk tilsvarer omtrent to til tre middagsporsjoner fisk samt noe fiskepålegg i uken.

  
  

Potetgull og tortilla chips inneholder mye salt. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

 
Spis mindre salt

Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til rundt ti gram per person. Dette er dobbelt så høyt som det burde være, ifølge myndighetene. De største kildene til salt er, foruten bordsalt, snacks, pizza og annen halvfabrikat eller ferdigmat.

Råd:

  • Begrens bruken av salt i maten. Spis mindre saltholdig mat.
  • Andre krydder eller urter kan også være gode smakstilsettere.
  • Står det på innholdsdeklarasjonen at det er natrium i produktet tilsvarer et gram natrium 2,5 gram vanlig salt. Enkelte typer mineralvann kan inneholde mye natrium.

  
 

Foto: Marie Sjøvold

  
Velg vann

Brus bidro i gjennomsnitt med 6,5 kilo sukker per person i 2010. Etter at forbruket av den sukkerholdige varianten økte helt til toppåret 1997 med 93 liter per innbygger hadde det sunket til 65 liter i 2010.

Råd:

  • Tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket.
  • Man bør begrense bruken av saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakervarer og godteri, som for mange av oss er de største kildene til tilsatt sukker.
  • Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når du er tørst.

  
Kilde: Helsedirektoratet


  
Les også: