Ekspertene: - Dropp den drastiske slankekuren: Slik blir du kvitt søtsuget!

Lær deg å kjenne forskjellen på sult og sug, og finn et kosthold du kan leve godt med hele året og hele livet, anbefaler ekspertene. Og styr unna «damefellen»!

SUG ELLER SULT: Blant rådene til ekspertene Inge Lindseth, Rune Andreassen og Camilla Andersen er å bli bevisst på forskjellen mellom søtsug og sult, og hvordan du skal håndtere forskjellen.

Foto: VG

Hverdagen er tilbake, julegildenes tid er forbi - og det er høysesong for nyttårsslanking og irriterende søtsug. VG har derfor bedt tre ernæringsfysiologer og kostholdseksperter gi sine råd om hvordan man kan bli kvitt søtsuget og få tilbake et sunt og normalt kosthold.

9 av 10 mislykkes

- Jeg har én oppfordring: La 2012 bli det året som ikke startes med en slankekur. Husk at 90 prosent av dem som går på kur, mislykkes. For meg betyr det at kurer er en fiasko, sier ernæringsfysiolog Camilla Andersen til VG.

Hun får støtte av kognitiv psykoterapeut og pedagog Rune Andreassen:

- Hvor mange setter seg ikke nyttårsforsetter og slankemål i disse dager? Hele ni av ti av dem mislykkes, sier Andreassen, som har jobbet mye med kosthold og vektendring.

Han mener grunnen ofte er psykologisk:

- Man sier gjerne til seg selv, «nå skal jeg få det til, til sommeren skal jeg se sånn og sånn ut». Men dette er som regel ønsketenkning, man sier det med en viss innebygd tvil.

Så hva bør man gjøre i stedet? Bli kvitt søtsuget og finn et kosthold du kan leve godt med hele året og hele livet - ikke en midlertidig kur.

Spør klinisk ernæringsfysiolog i Vektklubb, Eli Anne M. Blomkvist om kosthold og slanking. Du møter henne tett på nett onsdag kl 11. Send inn spørsmål her!

Sug eller sult?

Ett av ekspertenes gode råd på veien handler om å bli bevisst på forskjellen mellom sug og sult:

- At suget kommer snikende betyr ikke nødvendigvis at kroppen har behov for noe. Men vi lever i et overflodssamfunn, og er så vant til å kunne gi etter, sier Andreassen.

Han anbefaler - som en øvelse - at man hopper over et måltid en dag, nettopp for å kjenne på forskjellen mellom sug og sult.

- På den måten vil man bli bevisst på kroppens reaksjoner. Det gir dessuten en positiv erfaring av at man fint kan klare å stå imot, at det går helt fint.

«Damefellen»

Også klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth ved Balderklinikken anbefaler en grundig kartlegging av egne vaner og følelser knyttet til mat.

- Mange har egentlig ikke et bevisst forhold til hvorfor de er der de er, eller hvorfor det ikke funket sist de forsøkte å slanke seg. Da blir det fort bare jojoslanking uten varige resultat. Det som trengs er en grundig bevisstgjøring. Først da kan man legge realistiske endringsplaner, sier han.

På spørsmål om hvilke feller folk oftest går i, trekker han frem den typiske «damefellen» som eksempel:

- Lite til frokost, lite til lunsj, og så akutt påfyll når reservene blir for lave på ettermiddagen. Ved middagstid blir man jo da fort veldig sulten, og man lager noe raskt og usunt. Plutselig inntar man kanskje 70 prosent av energien helt mot slutten av dagen, sier Lindseth, som mener man heller burde snu på det - spise skikkelig frokost og lunsj.

Råd mot søtsug

Dette bør du tenke

Foto: Jon Olav Nesvold

Bli bevisst forskjellen på sug og sult. Det er slett ikke sikkert du er sulten når suget melder seg.

Bli bevisst når søtsuget melder seg. Lag rutiner for hvordan du skal håndtere situasjonene.

Få tankene over på noe annet når suget oppstår: Vask bilen eller begynn på husarbeid.

Identifiser selvsaboterende tanker som gir deg tillatelse og forsvarer unødvendig spising.

Gi deg selv mental ros når du lykkes.

Mange spiser når de deppa. Lær deg å takle følelsene med andre metoder enn spising. Søk profesjonell hjelp hvis det er veldig tungt og vanskelig.

Meditasjon og mindfulness-øvelser (såkalt «oppmerksomt nærvær») kan hjelpe til å gi mindre søtsug og mer styrke til å stå imot.

Dette bør du gjøre

Foto: Henning Carr Ekroll

Skriv en liste over hvilke gleder og fordeler du vil oppnå om du klarer å bli kvitt den stadige søtspisingen. Gjenta disse for deg selv når suget kommer.

Øv inn motargumenter som du sier til deg selv når du blir fristet.

Hold godteriskålen ute av syne og flytt sunnere matvarer til øyenivå i matskap og kjøleskap.

Spis i kjøkken eller spisestue, og ikke foran TV-en. Der merker du ikke hvor mye du spiser.

Spis alltid sittende, sakte og oppmerksomt. Da gir du hjernen tid til å registrere metthetsfølelsen.

Unngå «gode» kampanjetilbud i butikken. Dette er dårlige kjøp som gjør deg tykk!

Få nok søvn, og ikke stress. Slik at du kan stoppe trangen til avspenning gjennom mat.

Dette bør du spise

Foto: Espen S. Hoen

Begrens inntak av kaffe, fruktjuice og alkohol.

Begrens inntaket av sukker og raske karbohydrater.

Planlegg måltidene, så du slipper å bli bråsulten.

Spis mindre porsjoner, og spis ofte. Minst hver 3.-4. time.

Å ta kromtilskudd har vist seg å fungere for enkelte. Det samme har tilskudd av aminosyren glutamin før måltider. Men ingen av disse metodene er vitenskapelig bevist.

Enkelte mener det kan hjelpe å ta en liten sitronbåt eller pusse tennene når søtsuget melder seg.

Hvis det virkelig kniper: Spis noe sunt først, før du unner deg en liten søtbit. Da blir ikke svingningen i blodsukkeret så stor.

En neve nøtter og et lite stykke mørk sjokolade er et næringsrikt lite måltid som stabiliserer blodsukkeret og demper søtsuget.