Våre nye matvaner: Dette spiser og drikker vi

Publisert: 2012-01-25 16:24

Her er oversikten over matvanene våre, og hvordan de har endret seg.

GÅR RETT VEI: Vi blir stadig bedre til å spise bær, frukt og grønnsaker, men bør fortsatt doble inntaket.

Foto: Ovind Jan

Tallene er hentet fra rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2011».

Matinntaket til store deler av befolkningen inneholder fortsatt klare ernæringsmessige svakheter, ifølge rapporten.

Vi får i oss mindre sukker, men forbruket av godterier har økt kraftig de siste 30 årene: Vi dytter i oss 14 kilo godteri hver i året.

Av salt får vi i oss dobbelt så mye som anbefalt.

Kokt potet utkonkurreres av chips og pommes frites.

Vi får i oss mindre helmelk og kjøtt, men mer fet ost. Helsedirektoratet ønsker at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter skal reduseres, siden dette er store kilder til mettet fett.

På den positive siden inntar vi stadig mer bær, frukt og grønt, men inntaket bør fortsatt dobles.

Fremdeles er vi langt unna «fem om dagen», et totalt inntak på omkring 500 gram per dag.

Kortversjonen av rapporten kan du lese her

- Oppmerksomheten og interessen for sunnere kosthold har vært økende og er høy sammenlignet med andre land, sier indremedisiner Fedon Lindberg.

Slik har matvanene våre endret seg de siste årene

Dette spiser vi mer av

FRUKT OG BÆR- pluss 19,3 kilo

Fra 1999 til 2010 har inntaket av frukt og bær økt fra 68,7 til 88,0 kilo.

Foto: Geir Olsen

* I 1999 spiste vi 69 kilo frukt og bær i året. I 2010 var tallet steget til 88 kilo. De to siste årene har fruktforbruket minket noe.

* Inntaket bør omtrent dobles.

GRØNNSAKER - pluss 12, 1 kilo

Fra 1999 til 2010 har grønnsaksinntaket økt fra 60, 5 til 72,6 kilo.

Foto: Brynjar Skjærli

* I 1999 spiste vi 61 kilo grønnsaker i året. I 2010 var tallet økt til 73 kilo.

* Inntaket bør omtrent dobles.

OST - pluss 3,4 kilo

Fra 1999 til 2010 har ostinntaket økt fra 14,5 til 17,9 kilo.

Foto: Magnar Kirknes

* Forbruket av ost har økt jevnt de siste 30 årene, fra om lag 9 kilo per innbygger i 1970 til nærmere 18 kilo i 2010.

* Det er hvit ost som vinner frem. Forbruket av brun ost er nesten halvert de siste tyve årene.

* Vridning de siste ti årene mot fetere ostetyper, en utvikling Helsedirektoratet ønsker å bremse. Grunnen er at meieriprodukter er den største kil-en til mettet fett i norsk kosthold.

REN ALKOHOL - pluss 1 liter

Fra 2000 til 2010 har alkoholinntaket økt fra 5,7 til 6,7 liter.

Foto: Magnar Kirknes

* Mens forbruket av øl er omtrent uen-ret i perio-en har bå-e vin og brennevinforbruket økt si-en 2000. I 2000 drakk vi i gjennomsnitt 13,6 liter vin i året. I 2010 er det samme tallet 18,7 liter. Brennevin økte fra 2.7 liter i 2000 til 3,2 liter i 2010.

* En av ti har ikke drukket alkohol det siste året. De ti prosentene som drikker mest, heller i seg halvparten av all alkoholen som drikkes.

KJØTT - pluss 9,2 kilo

Fra 1999 til 2010 har kjøttinntaket økt fra 59,5 til 68,7 kilo.

Foto: Magnar Kirknes

* Forbruket av kjøtt har økt kraftig over lengre ti-, fra 53 kilo i 1989 til 77 kilo per person i 2008. I 2009 og 2010 minsket kjøttforbruket med til sammen nesten tre kilo per innbygger.

* Forbruket av fjærfe har økt. Nå er det rundt seks ganger så høyt som i 1979.

* Siden kjøttprodukter er en betydelig kilde for mettede fettsyrer, mener Helsedirektoratet at det er viktig at forbruket av fete kjøttprodukter minsker.

Dette spiser vi mindre av

SMØR - minus 0,3 kilo

Fra 1999 til 2010 har smørinntaket gått ned fra 3,3 til 3,0 kilo.

Foto: Magnar Kirknes

* Smørforbruket gikk mye ned fram til 1990 og lå da på ca. 3 kilo. Forbruket har siden den gang ligget på mellom 2,7 og 3,3 kilo per innbygger.

MARGARIN - minus 3,5 kilo

Fra 1999 til 2010 har margarininntaket gått ned fra 12,1 til 8,6 kilo.

Foto:Trond Solberg

* Margarinforbruket har minsket fra omkring 24 til 9 kilo per innbygger og år de siste 60 årene.

* Andelen lett-margarin har økt.

* Omsetning av matoljer er doblet de siste femten årene.

MELK - minus 24, 2 kilo

Fra 1999 til 2010 har melkeinntaket gått ned fra 127,2 til 103,0 kilo.

Foto: Espen S. Hoen

* Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang ti-. Siden lettmelk kom på markedet i 1984, har den tatt en stor markedsandel.

* Forbruket av helmelk er minsket til en femdel av forbruket i slutten av 1970-årene.

* Melk og melkeprodukter er den største kil-en til mettet fett i norsk kost-hol-. Myndighetene mener derfor det er ønskelig at økningen i forbruket av mager melk fortsetter.

BRUS -minus 10 liter

Fra 2000 til 2010 har brusinntaket gått ned fra 115 til 105 liter.

Foto: Knut Erik Knudsen

* Brus bi-ro i gjennomsnitt med 6,5 kilo sukker per person i året i 2010.

* Omsetningen av sukker-holdig brus har økt mye fra 1970-årene, til sitt høy-este nivå med 93 liter per innbygger i 1997. Om-setningen minsket til 65 liter per innbygger i 2010.

* Omsetningen av brus uten sukker (lightbrus) har økt vol-somt de siste ti årene. Mens omsetningen var 25 liter per innbygger i 2000, økte den til 40 liter i 2010.

SUKKER - minus 12,8 kilo

Fra 1999 til 2010 har sukkerinntaket gått ned fra 43,8 til 3,0 kilo.

Foto: Magnar Kirknes

* Selv om sukker-forbruket har gått ned fra 43 til 31 kilo per innbygger i året fra 2000 til 2010, er det fortsatt høyere enn anbefalt.

* Brus og godteri er de største sukkerkiloene i kostholdet. Forbruket av godterier har økt betydelig de siste 30 årene. I 2010 spiste hver innbygger i snitt 14 kilo godteri.

FISK - minus 2,1 kilo

Fra 2001 til 2010 har fiskeinntaket gått ned fra 23,4 til 21,3 kilo.

Foto: Magnar Kirknes

* Fiskeforbruket øker ikke som ønsket, ifølge rapporten. Forbruket av fisk per person i året økte fra 34 kilo i 1995 til 36 kilo i 2000, og har si-en hol-t seg på dette nivået.

* Tallgrunnlaget for fisk er noe mer usikkert enn for de an-re kategoriene.

* Vi bruker tre gan-ger så mye penger på sukkervarer og brus, som på fisk.

POTETER - minus 6,4 kilo

Fra 1999 til 2010 har potetinntaket gått ned fra 32,1 til 25,7 kilo.

Foto: Gisle Oddstad

* Forbruket av matpoteter er mer enn halvert sammenlignet med i 1970. For-bruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt.

* Helsedirektoratet arbeider for at forbruket av matpoteter som kokte og bakte poteter øker på bekostning av fete potetprodukter.

* Såkalt bearbeidede poteter som brukes til fremstilling av pommes frites, potetmospulver og potetchips har økt fra 30 til 31 kilo i tiårsperio-en.

SALT - det finnes ikke tallmateriale

For salt finnes det ikke tallmateriale.

Foto: Magnar Kirknes

* Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til cirka 10 gram per dag, men det er stor variasjon fra person til person. Helsedirektoratet anbefaler en halvering av saltinntaket.

* De største saltkildene er kjøttprodukter og kornprodukter.

* Man regner med at omtrent tre fire deler av saltet kommer fra ferdigmat. For salt finnes det ikke tallmateriale.

I Vektklubb kan du få beregnet kalori- og næringsinnhold i all norsk mat og drikke!

MELD DEG INN I VEKTKLUBB.NO HER

Annonse

Gå ned i vekt på den sunne måten!

Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.

Du kan nå betale med

*Samtlige medlemskap fortsetter å løpe etter valgt innmeldingsperiode. Medlemskapet løper inntil du selv sier det opp.

  • strex
Vektklubb er en tjeneste eid av VG
Ansv. redaktør og adm. direktør: Gard Steiro
Nyhetsredaktør: Tora Bakke Håndlykken
Utviklingsredaktør: Øyvind Brenne
Redaktør Feature/VG+: Jane Throndsen
Politisk redaktør: Hanne Skartveit
Her finner du #vgvektklubb
Ansvarlig journalist: Elisabeth Stigum
Kopiering av materiale fra VG og Vektklubb for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.
© 2022 Verdens Gang AS
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her