Søtsug i julen? Velg smart!

Lar du marsipangrisen overleve julen i år, kan du unne deg syv kokosboller som belønning.

GRISEGODT: Marsipangrisen er for mange selve slageren blant julegodtetypene. Den er spekket full av kalorier, men samtidig sunne fettsyrer på grunn av mandlene den er laget av.

Foto: Stian Lysberg SolumSCANPIX NORGE

KOKOSBOLLER:

Kan de kokoskledde bollene med den klissete kjernen bli det nye julegodteriet? Neppe for alle, men kanskje for de mest kaloribevisste av oss? Faktum er at det rent energimessig går syv vanlige kokosboller på en 65 grams marsipangris med sjokoladetrekk.

- Hovedgrunnen er at kokosboller er så lette; de består jo nesten bare av luft, sier Eli Anne Myrvoll Blomkvist, klinisk ernæringsfysiolog ved Sørlandet Sykehus.
Hun forklarer at energi måles i kalorier per 100 gram, og at også 100 gram kokosboller inneholder færre kalorier enn 100 gram marsipan.
Nøkkelen ligger i at kokosboller inneholder nesten bare sukker. Og dermed lite fett, som er mer rikt på kalorier, forklarer ernæringsfysiologen.
MARSIPAN OG
SJOKOLADE: Marsipan og sjokolade inneholder mye mer fett enn kokosboller, og har derfor flere kalorier.
Marsipan er faktisk å foretrekke ernæringsmessig fremfor melkesjokolade, fastslår eksperten.
- Marsipan består av eggehvite, sukker og hakkede mandler. Og mandler er, i likhet med andre nøtter, rike på sunt, umettet fett.
For dem av oss som ønsker å passe på kaloriene gjennom julen, lønner det seg å huske på en regel: Det er forskjell på hva som er kalorifattig og hva som er sunt.
- Alt handler tross alt om mengde og hyppighet. Jeg vil ikke ta fra noen marsipangrisen i julen, så lenge man klarer å begrense seg, sier ernæringseksperten.
TØRKET FRUKT: Men julens godsaker er heldigvis mer enn bare marsipan og sjokolade. Tørkede eksotiske frukter, som fiken og dadler, er også en gjenganger i mange nordmenns godteskåler i julen. Selv om tørkede frukter inneholder færre kalorier per 100 gram enn både melkesjokolade og marsipan, er det viktig å huske på at de er rene fruktsukkerbombene.
- Av tørkede frukter vil jeg trekke frem aprikos som hakket bedre enn de andre. Grunnen er at tørket aprikos inneholder mer fiber enn for eksempel dadler og fiken, sier Myrvoll Blomkvist.
NØTTER: De forskjellige nøttetypene har en noe forskjellig fettsyreprofil, men alle er kilder til sunt fett, fremfor det langt mer skadelige mettede fettet som man for eksempel finner i Delfiakake, forklarer Myrvoll Blomkvist.
- Men det er igjen viktig å understreke at det er stor forskjell på hva som er sunt og hva som er kalorifattig. Nøtter er svært kaloririke, men inneholder store mengder sunne fettsyrer, vitaminer, antioksidanter og mineraler, tilføyer hun.
KLEMENTINER: Den evige julevinneren klementinen er et annet sunt alternativ som kan nytes i rikt monn med kostholdsekspertisens støtte. Hele fem kilo av denne sitrusfrukten spiser hver av oss i året - det meste i desember, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt.
- Selv om klementiner strengt tatt er mat og ikke godteri, vil jeg si at de er det sunneste julegodteriet. Klementiner inneholder stort sett vann og nesten ikke kalorier, og er dessuten en god kilde til C-vitaminer, som er en viktig antioksidant, sier Eli Anne Myrvoll Blomkvist.
- Spis gjerne lassevis med klementiner. Det vet jeg mange gjør i julen, meg selv inkludert.
JULEKAKER: - Kaker som består av mye nøtter eller mandler, er naturlig nok bedre enn en del andre varianter. For der får man tross alt en del sunne næringsstoffer med på kjøpet. Kaker er kaloririke uansett, men skulle jeg valgt, ville jeg gått for en variant med mandler, sier Myrvoll Blomkvist.
Kransekaken skulle derfor ligge godt an.
Delfiakaken, derimot, er en juleversting. Men det skyldes ikke kun kaloriinnholdet, som alene er på nivå med ren sjokolade eller marsipan.
Delfiakake er laget med kokosfett, den fettypen som har desidert mest mettet fett i seg. Og mettet fett er det mest usunne fettet, understreker mateksperten.
JULEGRØT: Mange nordmenn har dessuten som juletradisjon å jakte på mandelen i risgrøten. Med en mulig marsipangevinst for øyet. Selv om sukker på grøten ikke akkurat er slankende, så er makkeren kanel faktisk et helsebringende kostinnslag.
- Kanel er rikt på antioksidanter, og enkelte studier viser at krydderet kan ha en blodsukkerregulerende effekt. Selv om man kanskje ikke får i seg så store mengder kanel på julegrøten at denne effekten slår inn, så får man i det minste i seg antioksidanter. Dessuten har kanel null kalorier, sier Myrvoll Blomkvist.
GODTERI ER GODTERI: Kostholdseksperten synes det generelt er vanskelig å fremheve en type godteri som sunnere enn en annen.
- Godteri er godteri, og ikke per definisjon sunt. Personlig tror jeg godteri er mer gunstig for psyken enn for kroppen; det har med belønning og kos å gjøre. Det viktigste er å unngå å spise godteri til enhver anledning hver dag. Greier man det, vil jeg ikke ta fra noen marsipangrisen i julen - vær så god, sier jeg bare.

Tips

• Kalorier i julegodteri
  (alle tall i kcal per 100 gram)
  Valnøtter: .......................... 660
  Hasselnøtter: .................... 652
  Mandler: ........................... 621
  Melkesjokolade: ................ 550
  Delfiakake: ........................ 527
  Marsipangris m/sjokolade: 480
  Marsipangris: .................... 450
  Kokosboller: .................... 411
  Tørkede dadler: ................ 288
  Tørkede fiken: .................. 283
  Kilde: vektklubb.no
• Fett i julegodteri
  Hasselnøtter: .................... 88%*
  Valnøtter: .......................... 84%*
  Mandler: ........................... 81%*
  Delfiakake: ....................... 73%
  Melkesjokolade: ................ 56%
  Marsipangris m/sjokolade: . 52%
  Marsipangris u/sjokolade: .. 50%
  Kokosboller: ...................... 44%
  Tørkede fiken: ................... 5%
  Tørkede dadler: ................. 0%
  * Fettet i nøtter er mindre usunt
  enn fettet i mye annet godteri.
  Kilde: vektklubb.no