Tykke som drikker lettbrus, spiser mer enn tykke som drikker vanlig brus, viser ny forskning.</p><p>
Det er de tyngste lettbrus-drikkerne som spiser mest: I snitt får de i seg nærmere 200 kcal mer pr. dag enn andre i samme vektgruppe som drikker vanlig, sukkerholdig brus, ifølge en studie som nylig er publisert i American Journal of Public Health.
Et økt inntak av 200 kcal pr. dag vil gi en vektøkning på i overkant av fire kilo i løpet av ett år.
Funnene i den amerikanske studien overrasker ikke Siv Rhodén fra Hvittingfoss. Det var da hun begynte å drikke cola light i begynnelsen av tyveårene at hun også begynte å legge på seg.
Siden har vekten gått opp og ned, ettersom kostholdet har variert. Hun har vært gjennom flere mer eller mindre vellykkede slankekurer. Likevel mener hun å se et mønster.
– I perioder hvor jeg drikker mye cola light, synes jeg det er mye vanskeligere å la være å spise godteri, forteller hun.
Kanskje har Siv Rhodén sett en sammenheng som ikke bare gjelder henne.
Ifølge studien, som er gjort av forskere ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health og Columbia Mailman School of Public Health, har en typisk lettbrus-drikker høyere vekt (og BMI), og spiser mer salte snacks og vesentlig mer søte godterier enn folk som drikker sukkerholdig brus.
«Å drikke lettbrus kan føre til et generelt høyere matinntak, kanskje som følge av at det kunstige søtstoffet skaper forstyrrelser i appetitt-kontrollen», skriver lederen av studien, førsteamanuensis Sara Bleich, i American Journal of Public Health.
Til nettstedet consumer.healtday.com sier hun at det kan se ut som at de kunstige søtstoffene forstyrrer hjernens sansereseptorer for søtt.
«Hvis du spiser kunstige søtstoffer, kan det få hjernen til å tenke at du ikke er helt mett, og som følge av dette, spiser du mer», sier Bleich.
Denne teorien får også støtte fra forskning fra University of California i San Diego i USA, omtalt i tidsskriftet Science News.
Forskere scannet hjernen til to grupper testpersoner: Den ene gruppen drakk lettbrus minst en gang daglig, mens den andre gruppen sjelden eller aldri drakk lettbrus.
Begge gruppenes hjerner ble scannet mens de drakk lettbrus og vanlig brus, og bildene viste tydelige forskjeller: Belønningssenteret i hjernen som regulerer sult- og tørstfølelse, ble i mye mindre grad aktivert hos lettbrus-drikkerne.
«Hjernen til dem som drikker lettbrus klarer ikke å skille tydelig mellom vanlig sukker og kunstige søtstoffer», sier professor i psykologi og nevrovitenskap Susan Swithers ved Purdue University i West Lafayette til Science News.
Hennes fagfelt er sammenhengen mellom matinntak og overvekt sett fra et psykologisk og nevrovitenskapelig perspektiv, og om hvordan kunstig søtstoff påvirker matinntak og vektkontroll.
Hun mener at helsemyndighetene ikke bare bør advare mot sukkerholdig brus, men også mot lettbrus i kampen mot overvekt.
«Sunn fornuft tilsier at lettbrus ikke er problematisk, men dette ser ikke ut til å være tilfelle. Funn fra en rekke studier viser at regelmessig inntak av lettbrus, selv bare en pr. dag, kan være forbundet med økt forekomst av hjertesykdom, slag, diabetes, metabolsk syndrom og høyt blodtrykk, i tillegg til at det bidrar til vektøkning», sier Swithers til Purdue News, nettstedet til Purdue University.
Vektklubb hjelper deg til sunn og varig vektnedgang.
Jøran Hjelmesæth, seksjonsleder og professor dr. med ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, fykter at studien kan skremme overvektige og fete bort fra lettbrus med det han kaller "skremselspropaganda".
- Ut fra hva vi vet i dag er alle typer lettbrus bedre for helsen enn tungbrus. Tungbrusdrikkere kan derfor trygt gå over til lettbrus, eller aller helst vann. Sannsynligvis kan en slik overgang bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom gjennom redusert sukkerinntak, vektreduksjon ved overvekt og positive effekter på blodfett og blodsukker. Det er mer bekymringsfullt at tungbrus fortsatt utgjør minst halvparten av brussalget i Norge, sier Hjelmesæth.
Diabetesekspert og tidligere Vektklubb-lege Ina Wille mener at det ikke finnes dekning for å si at man legger på seg av å drikke lettbrus.
– Likevel kan det være et problem å venne seg til at alt man drikker skal smake søtt. Vi kan sammenligne det med å servere melk med sjokoladesmak til unger på skolen, i stedet for å lære dem å like smaken av vanlig melk, sier Wille.
Hun mener studien som viser at lettbrusdrikkere spiser mer, ikke er omfattende nok til å kunne påvise noen vitenskapelig sammenheng.
Heller ikke Nasjonalt folkehelseinstitutt mener at studien fra Johns Hopkins University er grundig nok til å kunne konkludere med at man blir overvektig av å drikke lettbrus.
– Studien indikerer kun sammenfallende hendelser og kan ikke vise en årsakssammenheng, sier Trine Husøy, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og ekspert i Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM).
I 2007 gjorde Vitenskapskomiteen en forskningsgjennomgang, og fant ikke dekning for noen sammenheng mellom inntak av søtstoffer og overvekt. Trine Husøy mener enkeltundersøkelser må sees sammen med annen forskning, før det kan trekkes noen konklusjon.
Allmennlege Ina Wille er også i tvil om det noen gang vil bli vitenskapelig bevist at lettbrus fører til overvekt. Slike studier er så omfattende at hun tviler på om noen vil støtte dette økonomisk.
– De som tjener penger på å selge brus, vil i alle fall ikke betale for det. Eventuell helserisiko ved å drikke lettbrus har til nå ikke vist å være alvorlige nok til at myndighetene har sett nødvendigheten av å bruke mye ressurser på å forske på dette, sier Ina Wille.
Vitenskapelig bevist eller ikke: Mye lettbrusdrikking gjør at Siv Rhodén stadig får lyst på noe å spise. Hun trekkes mot kjøleskapsdøren, og er fysen på mat og godteri. I perioder hvor hun har kuttet ut brus, mener hun det har vært mye lettere å gå ned i vekt.
– Jeg kan se denne sammenhengen fordi jeg har ført oversikt over hva jeg har spist og drukket, forteller hun.
For noen år siden gjorde Vektklubb en uhøytidelig undersøkelse blant medlemmene om lettbrus. Over en fjerdel av de to tusen personene som deltok, svarte at de følte seg avhengige av Pepsi Max.
Lettbrus-drikking er ofte debattert i Vektklubb.nos forum. Her er noen utdrag fra innleggene:
Signaturen Bantan:
«Det er mange delte meninger om kunstig søtning i brus, og mange ulike forskningsprosjekter. Jeg har prøvd å sette meg inn i det, fordi jeg kjenner MANGE som er avhengig av pepsi max, og de er alle sterkt overvektige.»
Signaturen Lanofortrønder:
«Jeg har kuttet ut alt av brus og saft. Jeg var også avhengig av Pepsi Max, men skjønte at det ikke var bra for kroppen min. Det ødelegger rett og slett metthetsfølelsen min.»
Signaturen Millenille:
«Jeg bytte ut cola med pepsi max for noen år siden og gikk ned ti kilo. Dette de sier om at hjernen vil ha mer sukker når man drikker pepsi max, gjelder ikke for meg, tvert imot, så er pepsi max sånn for meg at sålenge jeg får et par glass pepsi så forsvinner suget på noe godt. Tro det eller ei!»
Kom i form på en sunn og naturlig måte. Sniktitt på Vektklubb her.
LES OGSÅ:
En spiste fett, en kun karbo. Resultatet overrasket tvillingbrødrene
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Kunstig søtet brus gir ikke økt vekt eller økt risiko for diabetes type 2, slår nok en studie fast. Å bytte ut vanlig brus med en lettvariant er derimot et nyttig verktøy dersom du ønsker å kvitte deg med overvekt.
Er du forvirret rundt sukkerhysteriet? Du er ikke alene. Kunstig søtstoff er kalorifritt, men kan likevel lure kroppen til å lagre fett.
Pepsi Max kommer nå i 0,6 liter. Svært uheldig, mener kostholdsekspertene og tannlegen.
Flere norske nettaviser har omtalt en britisk studie som slår fast at det er trygt for hjertet å drikke 25 kopper kaffe om dagen. Dette har fått kostholdseksperter til å reagere.
Kostholdseksperter fnyser av påstand om at lettbrus øker insulin og setter kroppen i «lagringsmodus». Tvert imot kan det være smart å bytte vanlig brus med sukkerfri brus om man ønsker å gå ned i vekt.
Bedre enn sukkerholdig brus, konkluderer matspaneren. Men det er et men ...