I Norge har 250000 personer type-2 diabetes, og like mange er i faresonen. Det er en tredobling siden 80-tallet.
Det kommer frem i Helsedirektoratets årlige kostholdsrapport «Utviklingen i norsk kosthold».
Disse matvarene får mye av skylden for den voldsomme diabetesøkningen:
- Fete kjøttprodukter som pølser, hamburgere og karbonader
- Sukkerholdige produkter som brus og godteri
- Produkter som inneholder mye mettet fett som potetchips og pommes frites
- Saltholdige produkter som pizza og diverse hel og halvfabrikata
Dette oppfordrer derimot ekspertene nordmenn flest til å spise mer av:
- Fisk, sjømat, kylling og magert kjøtt
- Grønnsaker, frukt, bær og nøtter
- Grove kornvarer og magre meieriprodukter
Forbundsleder Sindre Børke i Diabetesforbundet synes tredoblingen er urovekkende:
- Dette er en svært uheldig utvikling som vi har vært klar over lenge. I tillegg er dessverre mørketallene store, og mange nordmenn lever med sykdommen uten å vite det.
At vi blir stadig tyngre trekkes frem som en viktig årsak til økningen.
- Godsakene er veldig tilgjengelige overalt, og det er lett å være inaktiv. Du kan nå sitte foran en datamaskin og skaffe deg det du ønsker deg, og få ting levert på døren, påpeker Anne-Marie Aas, Norges eneste ernæringsfysiolog med doktorgrad på diabetes-2 og kosthold.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Rapporten fra Helsedirektoratet konkluderer med at mangelen på fysisk aktivitet bidrar til type 2-diabetes.
- Jeg tror vi er blitt flinkere på trening, men dårligere på hverdagsaktivitet, som å gå til og fra jobb eller matbutikken, sier Aas.
I Vektklubb.no får du hjelp til både sunn kost, mosjon og vektreduksjon!
- Hvilke matvarer er «verstingene»?
- Det er i hvert fall ikke poteten. Den spiser vi stadig mindre av, og vi blir stadig mer overvektige. Men porsjonene er blitt større, og vi drikker veldig mye brus og juice i Norge. I tillegg kommer snacks og godteri, og kafékosen som vi unner oss oftere enn vi gjorde før, påpeker Aas.
1. Hva er bra med norsk kosthold?
2. Hva er mest problematisk?
3. Hva er ditt beste kostholdsråd?
Fedon Lindberg, indremedisiner
1. Inntaket av sukker har gått drastisk ned de siste 10 årene og andelen fullkornbrød har økt på bekostning av raffinert brød.
2. Fortsatt et høyt inntak av sukker og raffinerte karbohydrater, for lite grønnsaker og fisk.
3. Prioriter din egen helse og invester i sunn mat. Spis virkelig variert, og velg naturlig fremfor industrielt bearbeidet mat. Unngå tilberedning av mat med høy temperatur. Unngå eller minimer ditt inntak av sukker og raffinerte karbohydrater.
Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog.
Foto: Marte Vike Arnesen
Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog
1. Vi har hatt en økning i inntaket av grønnsaker, frukt og bær og nedgang i inntaket av sukkerholdig drikke.
2. Enkelte grupper har et veldig høyt inntak usunn mat og drikke, og får i seg for mye sukker og mettet fett. Med lite fysisk aktivitet kan et slikt kosthold lett føre til vektøkning og økt risiko for diabetes og hjerte- og karsykdom.
3. Spis grønnsaker, frukt og bær flere ganger daglig.
Ernæringsprofessor Birger Svihus.
Foto: Frode Hansen
Birger Svihus, ernæringsprofessor
1. Gjennomsnittsnordmannen spiser svært variert, og får dermed dekket alle sine næringsbehov med god margin. Spesielt positivt er det høye konsumet av friske grønnsaker og fisk.
2. Det er åpenbart at en for stor andel av befolkningen får i seg for mye fett og karbohydrater. I tillegg spiser vi fremdeles altfor mye unødvendig sterkt sukret mat.
3. Spis variert og nyt maten, om du har en vekt du holder deg sunn, frisk og glad med. Trenger du derimot å gå ned i vekt bør du kun spise når du er sulten, og holde deg til grønnsaker, mager fisk og kjøtt.
Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog
1. Det er positivt at gjennomsnittsnordmannen den siste tiden har økt inntaket av frukt og grønt, og at inntaket av sukker har blitt redusert. Det er også bra at den siste tidens fokus på karbohydrater har ført til at flere spiser grovt brød og knekkebrød fremfor lysere typer.
2. Mange får i seg mer kalorier enn de forbruker. De beveger seg rett og slett for lite samtidig som de får i seg for mye kalorier gjennom mat og drikke. Mange får dessuten i seg for mye raske karbohydrater i form av sukker og stivelse, og for lite fisk og fiber i form av grønnsaker og helkornprodukter. Og veldig mange spiser for lite fisk.
3. Tilpass energiinntaket etter forbruket. Øk inntaket av fiberrik mat, og reduser inntaket av mat som inneholder mye sukker og / eller stivelse.
Ernæringsfysiolog Kari Bugge ved kostholdsklinikken Grete Roede.
Foto: Magnar Kirknes
Kari H. Bugge, ernæringsfysiolog
1. Vi har gode muligheter til å gjøre sunne valg og ha et godt sammensatt kosthold. Utviklingen de senere årene viser at mange har et sunt kosthold.
2. Forenklet sagt: For mange og for billige boller! Vi lever i et fedmefremmende samfunn hvor tilbudet av usunne matvarer som boller, godteri, brus og snacks er for stor og prisene for lave. I tillegg er det mange som koser seg for ofte med mat og drikke, ta tilbake lørdagsgodteriet og mye er gjort!
3. Tenk heller på hva du skal spise mer av enn hva du skal spise mindre av. Spis mer fisk, frukt, grønnsaker, nøtter og bær, og mindre godteri, boller, snacks og brus.
Les også:
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Er «sukkerfritt» bare en ny trenddiett eller forandrer den våre matvaner og vårt syn på de søte?
Du har kanskje hørt om dietten som innebærer at du spiser så lite karbohydrater at du går inn i en såkalt ketose? Det er keto-dietten, men den er slett ikke for alle.
Her er oversikten over matvanene våre, og hvordan de har endret seg.
Vi spiser mindre grønnsaker og fisk, mens salt- og kjøttforbruket fortsatt er for høyt, ifølge Helsedirektoratet.
For å få en slank og sunn kropp trenger du ikke kutte ut enkelte matvarer. Lær deg heller hvilken man du bør spise mer og mindre av.
Vil du spise som når du er i Syden – og samtidig spise sunt, få større muskler, passe vekten, eller gå ned i vekt?