Ikke gå i slankefellene!

Du kan bli veldig fet av å spise sunn mat. For den er ikke nødvendigvis slankende.</p><p>

Mange som skal i gang med slanking vet lite om hva som er hva. I samarbeid med tre «slanke-eksperter» oppklarer vi her noen vanlige feiloppfatninger.

– En ganske vanlig misforståelse er at sunn mat er det samme som slankemat. Det er ikke all sunn mat du kan spise så mye du vil av, sier Kirsten Hauge Ludviksen.

Hun har vært kursleder hos Grete Roede i over femten år, og har hjulpet folk å slanke bort adskillige kilo. Hun mener mange misforstår eller lurer seg selv til å tro at de for eksempel kan spise store mengder med mørk sjokolade og nøtter.

Andre er redde for at de må sulte seg for å bli slankere, forteller hun.

Ikke like mett

– Men om du blir sulten eller ikke, avhenger ikke bare av hvor mye du spiser, men av hva du spiser. Du blir mye mettere av å spise to grovbrødskiver enn en skolebolle, sier hun.

Til Evjeklinikken i Aust Agder kommer sykelig overvektige pasienter som skal lære å legge om livsstilen. Også der er det mange myter og misforståelser om slankende mat.

– Mange er skeptiske til karbohydrater og har ikke helt forstått at det finnes forskjellige typer. Enkle sukkerarter som finnes i blant annet brus, saft, godterier, syltetøy og søte melkeprodukter, er «tomme kalorier», og det bør vi få i oss minst mulig av, sier klinisk ernæringsfysiolog Silje Stange Foss på Evjeklinikken

Sukkeret i frukt og melk, derimot, inneholder viktige næringsstoffer, i tillegg til de enkle sukkerartene.

– Stivelsesrike matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, poteter, fullkornsris og fullkornspasta inneholder vitaminer, mineraler og fiber som er nødvendig for god helse, sier Foss.

Professor i ernæringsfysiologi Svein Kolset ved Universitetet i Oslo, kursholder Kirsten Hauge Ludviksen og ernæringsfysiolog Silje Stange Foss oppklarer her noen vanlige misforståelser om slanking:

AVOKADO: Inneholder både mineraler og vitaminer, men også rundt femten prosent fett. Det gir mye kalorier, selv om fettet er av den sunne typen. 1 middels stor avokado = 222 kcal. I gulrot = 25 kcal.

SALATDRESSING: Dynger du på med olje eller dressing, blir også den sunne salaten en energibombe. 1 ss Thousand Island dressing = 50 kcal. 1 ss olivenolje = 100 kcal.

MØRK SJOKOLADE: Sjokolade med mer enn sytti prosent kakao inneholder mye mer antioksidanter enn melkesjokolade, men også mye energi. Den mørkeste sjokoladen inneholder mer fett enn melkesjokolade, som inneholder mer sukker.

100 g mørk sjokolade (70 %) = 590 kalorier. 100 g melkesjokolade = 550 kalorier.

NØTTER: Inneholder både sunt fett, vitaminer og mineraler, men er skikkelige energibomber.

1 pose Småsulten frukt og nøtter = 357 kcal. 1 Hobby-sjokolade = 178 kcal.

ALKOHOL: 1 gram ren alkohol gir 7 kcal. I gjennomsnitt inneholder ett glass vin 115 kalorier.

– Mitt inntrykk er at terskelen for å spise usunt blir lavere når man drikker alkohol. For noen tror jeg også at forbrenningen blir lavere ved høyt alkoholinntak. Flytende kalorier blir man heller ikke mett av, sier Kirsten Hauge Ludviksen.

Alkohol i mat gir ikke mer kalorier. Koker du maten, vil det meste av alkoholen dampe bort.

KOKING OG STEKING: Noe av fettet vil forsvinne i kokevannet eller stekepannen. Panert mat vil trekke til seg stekefett, mens på rent kjøtt eller fisk vil ikke stekefettet holde seg på utsiden. Du bør bruke så lite fett som mulig ved tilberedning, dersom du skal ned i vekt.

SUNT OG USUNT FETT: Alt fett gir like mange kalorier. Fett fra kjøtt og meieriprodukter inneholder mettet fett, som øker sjansen for å få hjerte- og karsykdom. Fett fra planteriket og fiskefett inneholder sunt fett (umettet fett) som kan bidra til å motvirke hjerte og karsykdom. Unntaket er planteoljene palmeolje og kokosolje som inneholder mettet fett.

– Kokosmelk er ikke sunnere enn matfløte. Begge inneholder like mye av det mettede fettet, forteller Svein Kolset.

Skal du velge mellom majones og rømme, er majones sunnest, men veldig mye fetere. 1 ss majones = 146 kcal. 1 ss lettrømme = 31 kcal.

BAKING: Cottage cheese eller kesam er fine erstatninger for smør i bakevarer. Erstatt halvparten av smøret med kesam, og du får magrere bakverk. Sukkermengden kan uten problemer reduseres. Da får du med en gang en kake med færre kalorier. Det finnes ulike typer kunstige søtningsstoffer som i teorien skal egne seg til baking. Blant annet markedsføres både Splenda (sukralose) og stevia som en god erstatning for sukker i bakverk.

LETTBRUS: Brus med kunstig søtningsstoff inneholder veldig lite kalorier. Likevel anbefaler Silje Stange Foss å drikke lite av det.

– Du venner deg til at alt skal smake søtt, og lettbrusen kan øke både appetitten og søtsuget. I tillegg gir den syreskader på tennene på samme måte som sukkerholdig brus, forklarer hun.

TRENING: Trening i seg selv, gjør deg ikke slank. I følge Kirsten Hauge Ludviksen, må du trene aerobic i 18 timer for å kvitte deg med én kilo kroppsfett. Skal du ned i vekt må du både trene og spise færre kalorier.

– Du kan også få så god samvittighet av å trene at du unner deg en sjokolade etterpå. Da går jo vinningen opp i spinningen, sier Foss.

(Kilder for matvareutregningene: Vektklubb.nos matvaredatabase og matvaretabellen.no.)

I Vektklubb.no får du hjelp til å balansere energiinntak og energiforbruk, slik at du kan lykkes med vektreduksjon og å holde vekten stabil etter vektnedgangen.

Sniktitt på Vektklubb.no og bli medlem her

Les også:

• 
  Lag en slankeplan!
  
• Lotte gikk ned 20 kilo: - Alt sitter i hodet
• 
  Kutter ned på transfett, men pålegger ikke merking
  
• 
  Slik blir du svett av dansetimer