Spis opp maten din – og gå ned i vekt

Nei, du trenger ikke tømme tallerkenen og ende opp med å spise for store porsjoner. Her kan du lære hvordan du kan spare både penger og kalorier ved å utnytte restematen.

Du kan lage mye god mat av det som blir igjen som rester. Ikke bare er det bra for miljøet ved å bidra til mindre matsvinn, restemat kan både spare deg for tid, kalorier og penger. Ta vare på middagsrestene og bruk de fornuftig dagen etter.

God planlegging er nøkkelen til en sunn livsstil. Planlegging er også viktig for god økonomi og tidsbruk. Ifølge matvett.no kaster vi mat for 20 milliarder kroner i Norge hvert år, det tilsvarer over 355 000 tonn mat eller CO₂-utslipp tilsvarende en fjerdedel av vår personbiltransport. Dette er hverken bærekraftig eller økonomisk. Vi kan slå flere fluer i en smekk ved å planlegge matinnkjøp, spise passelige porsjonsstørrelser og utnytte restemat.

EAT-Lancet: Lanserte «global diett»

Stopp å spise når du er mett

Legg vekk tanken at du må spise større porsjoner for å slippe å kaste mat. Tenk heller at du skal stoppe å spise når du er mett, så kan restene spares og spises senere. Er vi flinke til å bruke rester, utnytter vi mer av det vi kjøper og får dermed flere måltider av det. Det å stoppe å spise tidligere, for å unngå å spise for stor porsjon, kan være en fin rutine å jobbe inn dersom du stadig opplever å bli for mett etter middag. Avslutt måltidet når du er mett og spar restene til senere.

Anbefaler «åtte om dagen»: Så mye er 800 gram frukt og grønt

Enkelt å oppbevare og å tilberede rester

Ofte kan rester etter middag være nok mat til et måltid for en person, og dette bør utnyttes. Har du en ildfast form med lokk er det enkelt å putte alt i en form for lagring i kjøleskap, for deretter å sette hele formen i ovnen dagen etter for oppvarming. Dette tar kort tid og gir lite oppvask. Middagsrester kan eventuelt bli lunsjen til en eller to personer dagen etter.

Lag restegryte

Har du kjøtt eller grønnsaker igjen fra middagen. Spar på disse og putt oppi en tomatbasert grønnsaksgryte dagen etter. Her kan det tilsettes hvitløk og krydder etter smak. Er det lite kjøtt- eller fiskerester, så kan du tilsette erter, bønner eller linser og tilpasse mengden til det antall mennesker som skal spise, og eventuelt litt mer grønnsaker. Ris, pasta, poteter eller brød smaker ypperlig til en slik restegryte.

Grønnsaker

Friske grønnsaker er blant matvarene vi kaster mest av. Når grønnsakene er slappe, så passer de ikke like godt i en salat lenger, men de kan brukes i gryter eller supper. Mange grønnsaker kan også kokes og moses til puré. Eller hva med å ovnsbake grønnsakene med litt olje og krydder? Rester fra ovnsbakte grønnsaker kan fint brukes i salatblandingen dagen etter.

Pasta

De fleste har vært med på å lage en altfor stor mengde pasta. Denne pastaen er en fin energikilde i salaten dagen etter. Det er også mulig å bruke pastaen i en grateng, tomatbasert gryte eller hva med omelett?
Husk at rester av kokt pasta (og ris) settes i kjøleskapet så fort den er romtemperert og er da holdbar i et par dager.

Laks og ørret

Selv små mengder fisk bør spares på, for dette kan bli sunt og godt pålegg på knekkebrød eller brødskiver. Bland fisken med lettmajones, purre og krydder, så har du en god lunsj dagen etter.

Matspaner: – Usikker på om den er sunnere enn andre fiskekaker

Brød

Blir brødet tørt kan du gni brødskivene inn med olje og hvitløk og steke i noen minutter i ovnen. Fint tilbehør til suppe eller gryter. Eller lag krutonger til salat. Et annet alternativ for å minimere brødsvinn er å skjære opp brødet i butikken, fryse ned og ta opp det du trenger til hvert måltid. De frosne skivene er klare etter noen sekunder i brødristeren.

Potet

Har du poteter igjen kan disse kuttes opp og serveres i en omelett eller stekes ved siden av speilegg. Du kan også lage mos av potet og sellerirot som en sunn og deilig siderett. Eller hva med å steke røstipoteter eller lage potetkaker der du blander potetrester med egg, baconbiter, løk og eventuelt rester av kokte gulrøtter?
Kokte poteter er også godt som pålegg på brødskiven med majones, salt og pepper. Du kan også lages en sunn potetsalat med olje, hvitløk og urter.

Bli bedre på porsjonsberegning

For å spare miljøet kan vi med fordel beregne en mindre mengde kjøtt og fisk per porsjon. Da kjøper vi mindre og sørger samtidig for at ingenting blir kastet.

Vi kan med fordel spise mer grønnsaker, så dersom du har et kjøtt- eller fiskestykke igjen etter middagen, kan dette utgjøre middagen dagen etter. Tilbered kjøttrestene i en ildfast form på en seng av grønnsaker. Med store mengder grønnsaker blir denne restemiddagen både sunn og billig. Dette er også en fin måte å leve mer bærekraftig.

Datomerking

De fleste matvarer har en «best før»-dato. Du har sikkert hørt det før, men vi nevner det igjen; «best før» betyr ikke nødvendigvis at matvarer er «dårlig etter». Ikke kast mat som har gått ut på dato dersom varen lukter og smaker godt.
Står det derimot «siste forbruksdag» på matvaren bør du være forsiktig med å spise etter oppgitt dato. Dette er mat som lett kan bli uspiselig, og er vanlig på produkter som kjøtt, kylling og fersk fisk.

Oppsummerende råd:

• Stopp å spise når du er mett
• Spar på restene
• Invester i former med lokk som både kan brukes i kjøleskap og i ovnen
• Vær kreativ med slappe grønnsaker, lag for eksempel supper eller gryter

• Selv små rester av kjøtt og fisk kan brukes som pålegg, i salater eller som ingrediens i neste middag
• Se lukt og smak om en vare kan spises/drikkes selv om varen har gått ut å dato

I Vektklubb.no får du hjelp til å balansere energiinntak og energiforbruk, slik at du kan lykkes med vektreduksjon og å holde vekten stabil etter vektnedgangen.

Sjekk når du kan nå din idealvekt!

Flere ekspertspalter fra Anette:

Start livsstilsendringen i riktig ende (saken er åpen for medlemmer)

Tips til sunnere innekos i vinterhalvåret

Derfor skal du ikke alltid lytte til kroppens signaler (åpen for medlemmer)

Regn med tilbakefall

Derfor bør du spise mindre mettet fett