Godteposen har lagt på seg

Smågodt-posene vokser i takt med fedmebølgen. De største posene rommer hele tre kilo godteri!</p><p>

Hvis smågodtposen du fyller opp til lørdagskvelden virker uvanlig slunken, kan forklaringen være at posen har vokst i størrelse.

Smågodtprodusenten Candyking, som er den største leverandøren av smågodt i blant annet Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia, har i år introdusert en ny kjempepose i smågodthyllene.

Camilla Andersen, ernæringsfysiolog og gründer av kostholdsnettstedet SomeBody.no, ble oppmerksom på endringen da hun plukket ut de faste lørdagsbitene sammen med sine to barn.

– Jeg tenkte: «I all verden, dette så kjipt ut. Er jeg så streng», sier hun.

Så fant hun de gamle posene, og forskjellen var markant. Bunnen i de nye posene var nesten dobbelt så stor som den gamle posen, og de var også noe høyere.

– Det er et salgstriks: Når vi begynner å fylle godteri i den nye posen vil det ta lengre tid, og gi flere kalorier enn om vi hadde fylt opp en smal pose.

Hun reagerer på at posen ellers ser helt lik ut.

– Det er ingen advarsel om at dette er en big size family pack. Man kjøper og spiser i blinde.

Enorme mengder søtt

VG har målt innholdet i ulike smågodtposer. Candykings nye pose er ikke full før du har fylt den med hele tre kilo smågodt. Dette tilsvarer om lag 13.500 kcal, og 1,4 kilo tilsatt sukker!

Mengden sukker tilsvarer det helsemyndighetene anbefaler som maksinntak for tilsatt sukker for en voksen person i en hel måned.

Til sammenlikning fylles den «lille» Candykingposen med cirka 1500 gram godteri (6750 kcal). Dette er samme kalorimengde som en smågodtpose fra Brynild, Malaco og Nidar, mens en smågodtboks fra Nidar gir cirka 500 gram (2250 kcal) tilfeldig blandet smågodt.

– Jeg får lyst til å ta med meg egne, gammeldagse kremmerhus i smågodtdisken, sier Andersen.

For å oppdrive et kremmerhus av den gamle sorten, måtte VG ta turen til den gamle kolonialbutikken på Norsk Folkemuseum. Kremmerhuset blir fullt med femten biter, som gir 60 gram godteri per pose, men det er mulig å få presset nedi 150 gram smågodt (675 kcal). Så små poser finnes ikke i dagligvarebutikken.

Porsjonene øker

Leder i landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, synes de gamle posene var store nok.

– Det er en utfordring i samfunnet i dag at alt blir større. I tillegg blir sukkerholdige produkter billigere. Det må vi se i sammenheng med at en million mennesker er overvektige, og 100.000 er sykelig overvektige i Norge, mener han.

Førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, Silje Steinsbekk, forklarer hvorfor vi velger å fylle opp smågodtposen mer enn vi vet vi trenger.

– For det første har vi en biologisk preferanse for søtt. For det andre er vi utsatt for fristelser overalt. Det er utfordrende hele tiden å måtte ta aktive valg, sier hun.

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Arnhild Haga Rimestad bekrefter at det er en sammenheng mellom pakningsstørrelser og vekt.

– Internasjonale studier viser at store porsjonspakker til rimelig pris er en driver for utvikling av overvekt, sier hun.

Men Helsedirektoratet har ingen ønsker om å regulere porsjonsstørrelsene.

– Det viktigste er at markedsføringen av usunne produkter er ansvarlig og ikke rettes mot barn, sier hun.

Strever

På tverrfaglig overvektspoliklinikk ved St.Olavs hospital møter klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen jevnlig familier som sliter med vekten.

– En del av våre pasienter prøver å begrense godteri kun til lørdager, men ikke alle synes det er like lett å vite hvor mye som er en passe porsjon, sier hun.

Også Drilen er skeptisk til store godteposer.

Frykter reaksjoner

Administrerende direktør i Candyking, David von Laskowski, bekrefter at posene deres har blitt større.

– Har vi innført større poser i Norge? Ja, det har vi. Har vi tatt bort de mindre? Nei. Så vi har to ulike størrelser.

Han avviser at store poser innføres for å selge mer, men peker på ulike typer butikk-konsepter og at måten vi spiser smågodt på har endret seg de siste årene.

– Smågodt har blitt mer helgekos i likhet med chips og ostepop. I større matvarebutikker kjøper man oftere for å konsumere i hjemmet og sitter kanskje to-tre personer sammen. I de mindre butikkene er det mer direktekonsum, det er bare til deg selv, så der har vi mindre poser, sier han.

– Har dere ut fra et folkehelseperspektiv, vurdert å minske størrelsen på posene?

– Størrelsene er basert på tilbakemeldinger fra konsumentene. Vi utgir oss ikke for å være et sunt alternativ, man kjøper godteri for å ha litt nytelse i hverdagen.

– Hva hadde skjedd om dere hadde innført riktig små poser?

– Da tror jeg at vi hadde hatt fem hundre kommentarer på Facebook-siden vår om hvilke idioter vi var.

14 kg på hver

• Omsetningen av sjokolade og sukkervarer økte fra cirka fire til tretten kilo per person i perioden 1960-1996, og økte ytterligere til fjorten kilo i 2011, ifølge Statistisk sentralbyrås produksjons- import- og eksportstatistikk.
• Grensehandel er ikke inkludert. Undersøkelser tyder på at nordmenn handler sjokolade- og sukkervarer i Sverige tilsvarende nesten åtte prosent av totalforbruket i Norge.
• Helsedirektoratet anbefaler å begrense daglig inntak av tilsatt sukker til maks ti prosent av samlet energinivå. Dette utgjør cirka femti gram sukker dersom du daglig spiser 2000 kcal.

I Vektklubb.no får du hjelp til å balansere energiinntak og energiforbruk, slik at du kan lykkes med vektreduksjon og å holde vekten stabil etter vektnedgangen.

Sniktitt på Vektklubb.no og bli medlem her

Les også:

• En uke uten sukker
• Vekten bremser livsgleden
• Vi spiser oss syke
• 
  Slanke-digg til deg som elsker søtt