Vær forberedt på å takle og akseptere utskeielser. Det kan være nøkkelen til varig og vellykket livsstilsendring over tid.
Du gjør smart i å innse at du kommer til å møte motstand og du kommer til å skeie ut. Det betyr ikke nødvendigvis at du mislykkes med livsstilsendring, snarere tvert imot.
I starten av en livsstilsendring er det vanlig at motivasjonen er på topp til et sunnere og lettere liv.
Helt til kakefeiring på jobb eller det fristende vinglasset på fredagskvelden fikk deg til å skeie ut.
Et kakestykke ble til to, et vinglass førte også med seg et dypdykk i potetgullskålen og et raust stykke av sjokoladen du hadde gjemt bort i skapet.
Og så sitter du der med dårlig samvittighet og en følelse av at du mislykkes. Du klarte ikke holde deg unna fristelsene, skal du like gjerne droppe livsstilsprosjektet?
Tankene og følelsene etter en utskeielse kan gi en motløshet og lav mestringsfølelse som fører til at vi gir opp – og går tilbake til gamle vaner.
Det å bestemme seg for å kutte ut alt av godteri, kaker og kaloririke middager er i grunn et urealistisk mål hvis du har et langsiktig perspektiv.
Faren ved å kutte ut all kosemat er at ved én liten glipp, for eksempel å spise en sjokolade på vei hjem fra butikken, kan gi følelsen av å mislykkes.
De andre positive endringene som også har blitt gjort den siste tiden glemmes, og fokuset blir kun rundt denne ubetydelige sjokoladen.
Klarer du å fokusere på det som faktisk har vært positivt, kaste sjokoladepapiret og tenke «spist er spist», klappe deg på skulderen for de endringene som du faktisk har fått til, vil du ha en helt annen mulighet til raskere å komme tilbake på rett spor.
En negativ hendelse får ofte mer oppmerksomhet enn de mange positive. Etter en utskeielse er det da lett å tro at vi mislykkes i å få til et sunt kosthold.
Så hver gang du avviker fra planen, forsterkes denne følelsen og du får nok en erfaring med å mislykkes. Etter mange nok utskeielser er det nærliggende å miste motivasjonen og gi opp.
Ved neste forsøk på livsstilsendring har du dermed en erfaringsbank med mislykkede forsøk og du kan begynne å tro på at dette ikke vil fungere denne gangen heller, men du gir det et halvhjertet forsøk.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
I stedet for å forvente at du kommer til å mislykkes eller miste motivasjonen, skal du trosse tidligere erfaringer og gi deg selv en mulighet til å lykkes!
Et viktig fokus er å ikke være for streng med seg selv, tilpasse kravene til slik du ønsker å leve og akseptere at disse valgene er det beste for deg der du er nå.
Du skal vite at du kan få til de endringene du bestemmer deg for, men kravene bør ikke settes så høyt at det er dømt til å mislykkes.
Du må også være innstilt på å evaluere hvordan det har gått og justere kravene etter ønske og behov.
Hvis du har gjort en del endringer i kostholdet, for eksempel å ta med frukt og grønt på jobben, spist passelig porsjoner til middag og kuttet ned på godterimengden, så har det blitt lagt ned både planlegging og innsats for å få dette til.
Skam, dårlig samvittighet og dårlige mestringsopplevelser kan ødelegge for evnen til å ta fatt og gå videre i prosessen.
Det er viktig å tenke små skritt av gangen, rose oss selv for det som er bra og tenke langsiktig.
«Ja, vel, så spiste jeg en sjokolade, men bortsett fra den så hadde jeg en bedre måltidsrytme og mer frukt og grønnsaker enn det jeg hadde tidligere. I morgen skal jeg gjenta det positive og jeg skal droppe eller spise den minste mengden sjokolade jeg kan være fornøyd med».
Du må ta høyde for at det i en livsstilsendring vil komme tilbakeskritt.
Dersom vi allerede før det skjer er klar over at det kan skje, og heller ha fokus på å akseptere og gå videre, så har vi gjort oss selv en stor tjeneste.
Det å være forberedt på utskeielser og glipper kan hjelpe oss i å unngå totalt tilbakefall og en følelse av at kostholdsendring er håpløst. Er «utskeielsen» planlagt og nytes, kan følelsen av mestring øke.
Vær klar over settinger og situasjoner som får oss til å spise annerledes enn planlagt. Vi bør først bli bevisst disse situasjonene for å kunne gjøre noe med dem.
Her er tre kjente situasjoner som flere kan kjenne seg igjen i:
Mange opplever at selskap er utfordrende og ender ofte opp med for stor middagsporsjon, masse alkoholholdig drikke, dessert og snacks utover kvelden. For å klare å holde seg til moderate mengder kan det være fornuftig å lage seg en kjøreplan for kvelden.
Hva er viktigst for deg?
Her er det så klart viktig å kjenne på hva som føles riktig og ikke sette kravene for høyt. Kanskje du i første omgang går for én endring?
Går det lenge mellom lunsj og middag kan mange kjenne magen rumle. Må du i tillegg innom butikken for å handle og er skrubbsulten, er faren stor for at du kjøper med mat som er rask å lage og som ser fristende ut.
Det blir sjelden et planlagt og godt sammensatt måltid med masse grønnsaker. I køen i butikken tenker du at det er alt for lenge til middag og tar med en sjokolade.
Her kan du også stille deg spørsmålet, er det noe jeg kan gjøre annerledes for å mestre dette bedre?
Hvis du synes kveldssnoking er utfordrende, bør du legge en plan for å bryte mønsteret som skjer på kvelden.
Prøv å finne ut hvorfor du søker til mat og snacks på kvelden.
Når risikosituasjonene er kartlagt bør vi jobbe med å redusere konsekvensene av disse situasjonene.
Et tiltak, om mulig, er å unngå å komme i disse situasjonene. Et annet tiltak er å forsøke å handle annerledes i situasjonen. Her er det bare oss selv som kan finne ut hvilke muligheter og valg vi har for å bryte dette mønsteret.
Og vi må huske at det tar tid å endre vaner, og derfor ikke bli overrasket eller skuffet om ikke alt går etter planen med en gang. Vi må heller bruke denne erfaringen, vurdere om kravene må justeres og se fremover.
Et måltid eller en dag med annerledes mat har liten betydning for livsstilen din i det lange løp.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Det kan være vanskelig å være den ene som takker nei, når alle de andre koser seg med kake, vin og dessert. Her gir vanecoach Andreas Lycke råd for å ta smarte valg i hyggelig lag.
«Alt eller ingenting»-tankegangen kan være ødeleggende dersom du skal lykkes med å legge om livsstilen.
Ved å lage en handlingsplan og sette av litt tid i forkant, unngår Tore Gundersen de største utskeielsene på fest og i selskap.
Selskap, overtid og jobbreiser er situasjoner der du står overfor søt, fet og kaloririk mat som kan sprenge kaloribudsjettet. En utskeielse trenger ikke kjøre hele livsstilsprosjektet i grøfta, det viktigste er hvordan du henter deg inn igjen.
Klarer du å stoppe når du er mett eller overspiser du når det blir servert noe godt? En forstyrret spisemønster vil øke risikoen for å gå opp i vekt.
Hvorfor orker vi dessert selv om vi er stappmette? Og hvorfor har så mange lyst på noe søtt etter middag?