Kuttet ut småspisingen - ble sunnere og slankere
Vekten var ikke en viktigste motivasjonsfaktor for Hege, for å være slank betyr ikke nødvendigvis det samme som å være sunn.</p><p>
- Det hele startet i 2005 da jeg leste de skulle etablere tilbud for overvektige på Aker sykehus. Jeg hadde egentlig resignert og akseptert å leve resten av livet som en tjukkas, men på Aker møtte jeg noen veldig inspirerende mennesker. De viste at det var mulig å gjøre mirakler ut av en håpløs situasjon. De tente håp og fyrte opp et veldig stort konkurranseinstinkt i meg.
Om andre har klart det så skulle jeg også klare det! Kort tid etter hadde jeg vært gjennom både et livsstilsendringskurs og en slankeoperasjon.
Deretter fulgte opphold på Tonsåsen rehabiliteringssenter, hvor vi lærte mye om trening og ernæring. Der møtte jeg mange herlige mennesker som delte sine erfaringer og ga meg inspirasjon.
Fysisk aktivitet ble en del av hverdagen. I starten var det et slit å jogge mellom to lyktestolper, men jeg merket fort fremgang, og kunne sakte men sikkert jogge lengre og lengre. Det var en utrolig mestringsfølelse og ga stor motivasjon. Det ble til slutt helt ålreit å knytte skoene og ta seg en løpetur. Det vanlige hinderet ved dørstokken forsvant. I løpet av 2006 hadde jeg mistet femti kilo. Det ble vendepunktet i mitt liv.
I 2007 meldte jeg meg inn på Sats Hauketo hvor jeg ble tatt i mot av mennesker som virkelig bryr seg. Det var en overgang å ta steget inn på et treningssenter med masse mennesker. I begynnelsen gjemte jeg meg litt på bakerste mølle, men ble fort varm i trøya. Etter den første sykkeltimen var jeg frelst. Kombinasjonen av mestring, godt miljø og flotte instruktører gjorde meg hekta. Det ble fort tre til fem økter i uka.
Samtidig brukte jeg Vektklubb aktivt. Ved å bruke dagboken hadde jeg full kontroll, og visste det, om jeg forbrukte mer energi enn jeg konsumerte. Vektreduksjonen flatet ut og stabilisert seg på minus sytti kilo. Jeg var aktiv på forumet, i hovedsak for å holde mitt eget fokus oppe, men også for å kunne bidra til å hjelpe andre med deres livsstilsendringer. Lå stabilt her i noen år.
I 2010 var jeg klar for nye utfordringer, og meldte meg på kurs for å bli spinninginstruktør. Det var veldig moro, og det tok ikke lang tid før jeg hadde egne faste timer. Til tross for veldig mye trening var jeg ikke streng nok med kostholdet, slik at jeg gikk opp igjen tyve kilo fra bunnoteringen.
I januar 2012 var det bare å brette opp armene. Heldigvis hadde jeg i løpet av livsstilsendringen min lært mye og blitt godt kjent med meg selv, så jeg visste akkurat hvilke grep jeg måtte gjøre; a) fortsett å føre dagbok for å ha full kontroll på energi inn versus energi ut, og b) spise mindre skrot.
Etter sommerferien gikk jeg sammen med noen venner som ble trent av en personlig trener (PT) to ganger i uken i åtte uker. Jeg bestemte meg da for å være sterk og kutte ut alt av sjokolade, snacks og alkohol i denne perioden.
Det gikk overraskende greit. Etter to uker var jeg over kneika og merket ikke så mye til savnet av alt skrotet jeg vanligvis ville trykket i meg. Det var kjedelig å feire min egen bursdag midt i denne perioden, og ikke engang kunne ta seg noen pils, men jeg hadde bestemt meg.
I løpet av disse ukene gikk jeg ned elleve kilo og gikk fra en fettprosent på 23 til 14. Jeg trente veldig mye kondisjon, men økte også fokuset på styrketreningen slik at jeg ikke mistet muskelmasse samtidig.
I høst var jeg nok en gang klar for nye utfordringer, og begynte å utdanne meg som PT.
Nå gleder jeg meg til å kunne hjelpe andre med sine livsstilsendringer.
Les om de andre kandidatene her
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Vekten var ikke en viktigste motivasjonsfaktor for Hege, for å være slank betyr ikke nødvendigvis det samme som å være sunn.</p><p>
- I januar 2013 bestemte jeg meg endelig for å ta tak. Jeg har alltid vært større enn alle andre og kan ikke huske sist gang jeg var under 100 kilo.
- Da vekten viste 105 kilo etter jeg hadde fått mitt første barn i 2003, var det på tide å gjøre noe. Jeg har alltid vært skeptisk til forskjellige slankekurer med shaker og pulver siden jeg aldri ville hatt viljestyrken til å klare meg uten mat til flere måltider. Jeg har sporadisk vært medlem i Vektklubb flere ganger, men har ikke alltid vært like motivert. Inntil jeg deltok på løpet Kodalmila i 2011 med tantebarnet mitt. Jeg hadde allerede startet å trene i forkant av løpet og endte opp med å bruke én time og seks minutter på milen. Da bestemte jeg meg for at i 2012 skulle jeg bruke under timen. Så jeg meldte meg inn i Vektklubb igjen.
Da søsteren klarte å gå mye ned i vekt, ble Hanne misunnelig.</p><p>
Renate Dybdal Cevik (24) fra Askim har forsøkt å gå ned i vekt mange ganger. Men det var først da hun innså at hun var sin egen fiende at hun klarte å ta grep om sin egen livsstil.
- Jeg hadde tenkt en stund på at jeg ønsket å bli mindre, gå tilbake til «normalen» liksom. Før jeg ble gravid veide jeg 50 kilo og selv om jeg ikke skulle så lavt igjen så ville jeg i hvert fall bli normalvektig. Hele prosessen startet med en telefon fra min svigermor som lurte på om vi hadde lyst å bli med på ferie sommeren 2011 til Florida. Selvfølgelig ville vi det. Så mandagsmorgen sluttet jeg med cola og store mengder sukker i kaffen. Jeg meldte meg inn Vektklubb og la inn et program for å ta av én kilo i uken. Fikk tildelt 1300 kalorier og fulgte dette slavisk.