- Min historie begynte med en tur til legen, etter en lengre periode med hodepine. Det ble fastslått høyt blodtrykk. Blodprøver viste at jeg også hadde litt høyt kolesterol, samt for mye fett i blodet. Legen fortalte meg ganske enkelt at grunnen til min hodepine var blodtrykket, som skyldtes usunn livsstil og overvekt. Dette måtte jeg bare fikse.
Så jeg satte i gang. Jeg spurte om jeg kunne gå på en to ukers kur med Nutrilett. Så overvektig som jeg var, kunne jeg trygt gjøre dette. Det var to harde uker. Jeg levde på 670 kcal per dag. Jeg sluttet også å drikke brus, spise godterier og snuse. Alt på samme dag. Det var litt intenst. Jeg sluttet også med alkohol, selv om dette aldri var en stor del av livet mitt.
To uker gikk unna og jeg gikk ned nesten åtte kilo. Tre av disse kom tilbake etter kuren var over, og jeg fikk i meg litt fast føde. Etter dette hadde jeg fått åpnet øynene for at det faktisk gikk an å være litt sulten. Det er ikke verdens ende. Det gir jo resultater. Jeg erstattet all mat med sunne varianter. Nøkkelhullmerket grovbrød. Magert pålegg. Sunt fett. Jeg fortsatte slik i noen måneder. Etter en legesjekk var kolesterolet og blodfettet mitt så og si halvert. Godt innenfor referanseverdiene. Så moro! Jeg begynte å gå turer på kveldene. 30-60 minutter rundt om i nabolaget. Det var kaldt og surt, men etter hvert likte jeg det. Det å gå turer gir deg tid til å sortere tankene. Nesten litt meditasjon. Jeg satt også en del på ergometersykkel foran TV skjermen og så på serier imens jeg trimmet.
Noen måneder gikk, og jeg meldte meg inn i Vektklubb den 2. januar. Jeg veide da 124 kilo. Hadde altså gått ned nesten 14 kilo allerede. Jeg kjøpte meg en matvekt, og ble veldig streng på målingene mine. Alt som skulle spises/drikkes ble veid inn først. Jeg hadde satt et mål om at jeg ville gå ned til 82 kilo innen 20 oktober 2012. Det gav meg 2300 kalorier per dag. For meg virket dette som litt mye, så jeg var aldri noe særlig over 2000. Tiden gikk, kiloene forsvant. Jeg endret programmet mitt et par ganger underveis, for å ha en korrekt kaloriplan. Man trenger jo mindre kalorier når man veier mindre. Jeg gikk fortsatt turer på kveldstid, etter hvert som temperaturen steg, ble det litt mer sykling ute.
Sommeren kom og vi dro på ferietur til Kypros. Gulp. Jeg må sole meg i bar overkropp. Jeg må bade. Jeg så på noen før/etter-bilder av meg. Det er ikke den samme personen lengre. Ja, jeg var litt overvektig, men sammenliknet med hvordan jeg så ut? Jeg kunne gå rundt med hodet høyt på stranda. Noen blikk forventet jeg å få, men det var ingen. Jeg var bare en vanlig turist!
I august veide jeg 93.7 kilo. Jeg hadde gått ned totalt 45 kilo. Jeg så på mitt mål om å veie 82 en gang i fremtiden, og innså at dette var urealistisk for min kroppstype. Jeg bestemte meg for å trene styrke. I stedet for å være i ekstremt kaloriunderskudd (på grunn av trening og plan fra Vektklubb), ville jeg heller normalisere kroppsvekt og bygge litt muskler. Dette har pågått siden. Jeg er fortsatt veldig fokusert på å spise sunt, men jeg veier ikke lengre mine måltider. Kunnskapen jeg har fått av Vektklubb det siste året kommer til å sitte i all fremtid.
Jeg gikk ned i gjennomsnitt 0,8 kilo i uken, frem til august hvor vekten har vært normalisert. Jeg kommer til å stramme inn igjen over nyåret, for å ta de siste 5-10 kiloene. Jeg vet ikke hvor mange kilo ned jeg skal, men jeg vil ha bort noe av kroppsfettet som er igjen, mage, armer og bein. Det hadde vært en drøm å veie 90 kilo med en flott muskulær kropp.
I dag spiser jeg sunt og trener tung styrke, fire dager i uken. Jeg elsker det.
Les om de andre kandidatene her
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
- Jeg innså i oktober 2010 at jeg hadde blitt farlig stor. Lyset gikk på og jeg fikk et skikkelig kick til å få tilbake kroppen og ikke minst livet mitt. Jeg begynte å veie meg en gang i uken, jeg meldte meg inn på et treningssenter, og begynte å trene.
- Etter noen år med overvekt bestemte jeg meg for at jeg ikke lenger skulle være «jenta som vokste seg stor», men den jenta jeg visste at jeg egentlig var.
- Etter flere år med dårlige valg snudde det etter en kollega utfordret meg til å være med på en sirkeltreningstime. Da var det gjort. Fra før hadde jeg i noen måneder lagt om kostholdet. Men det var først når jeg kombinerte kosthold med trening det løsnet. Fokuset ble for meg da snudd fra kun å tenke på alt jeg ikke kunne spise, til å tenke på hva jeg skulle spise for å få maksimalt utbytte av treningen min.
- I februar 2012 fant jeg ut at nok var nok. Jeg har alltid vært overvektig, og tenkte at jeg fikk bare begynne å ta meg tid til meg selv. Ettersom jeg har full jobb og en sønn på to og et halvt år, har jeg alltid brukt som unnskyldning at jeg er i tidsklemma.
- Jeg har velegentlig vært overvektig siden 8. klasse på ungdomsskolen, etter en sykkelulykke hvor jeg fikk et veldig komplisert brudd i venstre ankel og var gjennom et par operasjoner. Dette skjedde helt i begynnelsen av skoleåret i helt ny klasse på helt ny skole, og derfor fikk jeg heller aldri noen venner. Jeg ble klassens utstøtte, og når man over lengere tid går og får vite at man ikke er verdt å snakke med og ikke er verdt noen ting, begynner man jo smått om senn å tro på det selv også. Samtidig som jeg hadde denne dumme ankelen min, med nerveskade og seneskade og sterkt nedsatt bevegelighet i halve foten.
- Da jeg startet i Vektklubb veide jeg 114 kilo. På dette punktet tenkte jeg at jeg var nødt til å endre livsstil. Tidligere forsøk på å gå ned i vekt har ikke vært vellykket. Da jeg var 16 år veide jeg over 90 kilo. Begynte med styrketrening, men mistet aldri noe vekt så jeg ga opp. Da jeg veide rundt 100 kilo, hadde jeg ingen motivasjon, og trodde ikke at jeg hadde sjans til å miste vekt.