Hadde «grønnsakfrykt»: Nå sprer hun sunn matglede

Stine Haslestad var langt over tyve da hun lærte seg å like grønnsaker. Nå ønsker hun å hjelpe barn og unge å finne sunn matglede.

– Jeg var et kresent barn. Det tok meg lang tid å lære å like grønnsaker, fortalte Stine Haslestad (36) fra Kløfta til Vektklubb da vi snakket med henne før sommeren i forbindelse med spalten «Min sunne hverdag».

Reisen fra kresen til matglad har vært lang og kronglete, utdyper hun nå. Det hele ble sparket i gang med en livsstilsendring og matblogg i 2011, men det var ikke så lett å spise sunnere.

– Det er ingen fordel å dra med seg matfrykt inn i voksen alder, forteller hun nå.

Haslestad skulle ønske hun ble utfordret mer på matfronten som barn.

– Kosthold tidlig i livet har stor betydning for barns utvikling, vekst og fremtidig helse, forteller klinisk ernæringsfysiolog og matspaner i Vektklubb, Eli Anne Myrvoll, som har tatt en doktorgrad om barns kosthold og hvordan barnehager kan fremme sunne matvaner.

Myrvoll forteller at det er vanlig at barn i alderen 2–6 år er litt skeptisk til mat, eller på folkemunne kalt kresen.

– Vi har gjerne en tendens til å dra med oss matvaner videre til voksenlivet, derfor er barnehageårene en gyllen mulighet hvor man kan forsøke å påvirke små barns smakspreferanser og matvaner, sier Myrvoll som selv måtte bruke alle triks i boken for å få datteren til å like grønnsaker.

Mindre kresne barn som «påvirkere»

Barn som vokser har stort behov for næringsrik mat med vitaminer og mineraler. For barn over to år gjelder stort sett de samme kostrådene som for voksne; spise variert med mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk og lite av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, sukker og salt.

Så hva gjør man når barn nekter å spise grønnsaker eller smake på nye middagsretter?

– Å spise ny eller ukjent mat i en setting med andre mindre kresne barn som rollemodeller, har vist seg å være en stor påvirkningskraft i forhold til å få de litt mer skeptiske barna til å forsøke maten, forteller Myrvoll.

Mer enn 90 prosent av alle norske barn mellom 1 og 5 år går i barnehage. De fleste barn spiser svært mange måltider i barnehagen.

– Faktisk mer enn 3000 måltider gjennom de årene de går der. Barnehagen er dermed en arena med store muligheter til å påvirke matinntak og smakspreferanser, sier Myrvoll.

Bakte med bestemor

Haslestad har selv jobbet ti år i barnehage.

– Der ble jeg best kjent som «hun med forkle», ler hun.

For selv om hun hadde et anstrengt forhold til grønnsaker, har hun alltid elsket å bake. Som barn gikk hun ikke på SFO etter skolen, hun gikk hjem til bestemor der de laget mat sammen.

I barnehagejobben begynte det å vokse frem et engasjement for å hjelpe barn og unge med å etablere gode spisevaner tidlig i livet, men hun følte at hun manglet kompetanse.

Midt i småbarnsfasen sa hun opp jobben for å bli student på fulltid.

– Det var jo beintøft til tider, økonomisk og med hus, barn og fritidsaktiviteter som skal gå rundt, men jeg angrer ikke – selv om det var tre krevende år, sier hun.

Med en rykende fersk bachelorgrad i ernæring, egne erfaringer med livsstilsendring, jobb i barnehage og som matblogger, ønsker Haslestad å dele triks i hverdagen hvor du både kan senke skuldrene og samtidig ivareta et næringsrikt kosthold med matvarer som ikke velter budsjettet.

– Mange av oss vet godt hvorfor vi bør spise sunt, men vi trenger kanskje litt mer hjelp til å finne ut hvordan.

Lenger ned deler hun familievennlige hverdagsoppskrifter.

Den fristende ferdigmaten

Sunne spisevaner og et variert kosthold gir et godt grunnlag for god helse, men ansvaret hviler selvsagt ikke bare på barnehagen.

– I dagens mat-omgivelser må vi foreldre tenke annerledes og ta bevisste valg, sier Haslestad.

Flertallet av den norske voksne befolkningen er overvektige, og om lag 1 av 6 barn har overvekt eller fedme. Else Kåss Furuseth har tidligere tatt til orde for at politikerne må ta grep og skjerpe seg, og hun får støtte fra flere eksperter som beskriver dagens samfunn som fedmefremmende.

– Man kan knapt nok gå på en elektronikk- eller hagebutikk uten å passere et kasseområde med is, brus eller sjokolade, påpeker Haslestad.

Fristelser som er svært forlokkende, særlig for de små.

Selger mega-is: Størrelsen sjokkerer

Det er liten tvil om at foreldre og barn står ovenfor utallige fristelser. Mange av matvarene i dagens kosthold eksisterte ikke for noen tiår siden, tilgjengeligheten har økt og porsjonsstørrelser har endret seg.

– Dette gjør det krevende for foreldre og andre nøkkelpersoner i barn og unges liv å navigere seg gjennom matvarer og ulike meninger.

Prøve ny mat flere ganger

I en hektisk hverdag kan det fort bli enkel ferdigmat, som pølser, nuggets eller frossenpizza til middag, fremfor en kamp om å få poden til å spise fisk, brokkoli eller gulrøtter. Gir man opp, er det ikke sikkert det blir lettere senere.

– Vi må tørre å ta kampen tidlig i livet til barna våre, oppfordrer Haslestad.

Det handler ikke bare om å kamuflere grønnsaker i spaghettisausen eller vaffelrøren, men også at barn får være med på reisen med dyrking av mat og tilberedning.

– Vi må tenke mer helhetlig på mat og helse, og ha et kosthold hvor hovedvekten består av råvarer, sier hun.

Når barnet nekter å smake på mat, anbefaler Myrvoll å servere den nye mat flere ganger, både i barnehagen og hjemme.

– Slik gjentatt eksponering kan øke sannsynligheten for at skeptiske barn begynner å spise og like maten, sier kostholdseksperten.

Til Vektklubbs lesere deler Haslestad tre gode og familievennlige oppskrifter som kan «redde» hverdagen:

Sunne og mettende matpakke-vafler:

– Disse vaflene er supert til å bruke i matpakker, unger elsker jo små «hjerter». Restene kan bli til pizzabunn!

Se oppskrift her og oppskrift med næringsberegning her (kun VK-medlemmer)

Fyldig gulrotsuppe med kokosmelk:

– En klassiker her hjemme, og kan utmerket fryses.

Topp gjerne med noe «crunchy» som hakkede nøtter, tipser Stine.

Se oppskrift her eller oppskrift med næringsberegning her (kun VK-medlemmer)

Tomatsuppe med linser og parmesan

– Klassisk tomatsuppe lager jeg ofte dobbelt porsjon av og fryser halvparten eller bruker som spaghettisaus senere.

– I denne oppskriften kan man utmerket lure inn ekstra grønnsaker, for eksempel slappe gulrøtter som man kanskje ville kastet.

Se oppskrift her eller se oppskrift med næringsberegning her (kun VK-medlemmer)

Vil du få inspirasjon til et sunt liv? Vektklubb-magasinet inneholder oppskrifter, tips og gode råd, og kan bestilles i vår nettbutikk (fri frakt!)