OSLO / TRONDHEIM (VG) Før kunne Jostein se på TV og surfe på nettet dagen lang. Så begynte han å gå.</p><p>
– Når jeg ikke var på skolen gjorde jeg en av to ting; så på TV, eller surfet på nettet. All stillesittingen gjorde meg sløv og lat, forteller Jostein Hagen (21) fra Korgen i Nordland.
Kiloene pakket seg på den unge kroppen, men for to år siden fikk Jostein nok: Han bestemte seg for å spise mindre og sunnere, og begynne å gå. Disse enkle livsstilsgrepene har gjort at han i dag er hele femti kilo lettere.
Jostein er student, og tar siste semester på bachelorgraden i IT-støttet bedriftsutvikling på Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim, men flyttet hjemmefra allerede på videregående.
– Alle måltidene på hybelen ble inntatt foran TV-en, da er det lett å miste oversikt over hvor mye man spiser, sier han.
Etter middag fulgte gjerne potetgull, sjokolade og brus.
– Snop var ikke forbeholdt helgekosen, dessverre. Det verste var at jeg ikke skjønte hvor ille livsstilen min var og hvor mange kilo den påførte meg. Jeg var på en måte «blind», det var blitt en vane å sløve i timevis foran skjermen.
I januar i 2011 forsøkte Jostein å ta grep om livsstilen, og gikk ned et par kilo. Men så kom russetiden, sommerferie, flytting til en ny by og første semester som student, som han selv beskriver som svært innholdsrikt med fest og moro. Alle planer om vektnedgang ble lagt på is. I juleferien 2011 hjemme hos familien gikk Jostein på vekten, noe han ikke hadde gjort siden russetiden. Han var ganske spent.
– Tallet som dukket opp var ufattelig trist å se. Vekten stoppet på 146,5 kilo. Jeg kunne bare ikke forstå at jeg hadde blitt så stor, forteller Jostein.
Da han kom over vektsjokket bestemte han seg for å tørke støv av gammel kunnskap om kosthold og vektreduksjon. 2012 skulle bli det første året i hans nye, sunnere liv.
– Jeg startet med å kutte ut brus og godteri, noe som var helt hverdagslig før, dessverre. Jeg bestemte meg for å være streng mot meg selv.
Kalorier sparte Jostein ved å spise litt mindre karbohydrater og fett, velge rene proteinkilder og magre produkter.
– Før spiste jeg mye spaghetti og pølser. Nå går det mest i kylling med variert tilbehør, og det er kyllingsalat med quinoa som er favoritten. Salat har jeg så å si til alle middagsmåltider. Jeg prøver også å spise mer fisk, og særlig laks. Den baker jeg gjerne i ovn, sammen med grønnsaker pakket i folie. Brødmengden har jeg også redusert. Nå spiser jeg heller havregryn med frukt til frokost. Det holder meg mett lenger.
Jostein har alltid spist variert og laget mat fra bunnen av.
– Problemet mitt har vært porsjonsstørrelsene. Jeg fylte tallerkenen til randen og forsynte meg ofte flere ganger. Det er heller ikke så lett å kjenne etter om man er mett når man spiser foran TV-en, forteller Jostein.
Han understreker at overvekten ikke skyldes dårlige matvaner hjemmefra, tvert imot.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.
Jostein mener selv at stillesitting og inaktivitet var den største bidragsyteren til hans overvekt.
– Jeg fikk små, velmente hint fra familien om at det ikke var farlig å røre seg. Men jeg måtte innse det selv, det fungerer jo sjelden å fortelle voksne hva de skal gjøre.
Da vendepunktet kom, satte Jostein seg et mål.
– Jeg ville under 100 kilo og jeg ville ikke leve et så inaktivt liv.
Så han skrudde av TV-en og begynte å gå turer på fem til syv kilometer hver dag.
– Jeg elsker å komme meg ut i frisk luft. Når jeg går tur og blir andpusten så slapper jeg faktisk av! Det gir tid til å tenke og koble av, sier han.
Sommeren 2013 trente Jostein styrke for aller første gang.
– Jeg ble overrasket over hvor artig jeg synes det var! Det er skikkelig motiverende å komme i form og se resultater og fremgang.
Målet hans er å kunne begynne å jogge innen sommeren.
– Det skal jeg klare nå som kroppen er blitt lettere!
– Vi er bekymret for at flere og flere sitter seg syke, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Jakob Linhave.
Han synes at Jostein er et flott forbilde.
– Han viser at det er stor helsegevinst i å komme seg opp fra sofaen og bruke kroppen, sier Linhave.
Stillesitting kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2, påpeker han.
For første gang setter Helsedirektoratet fokus på å redusere tiden vi sitter stille, og anbefaler at voksne og eldre er i aktivitet i to timer og tyve minutter hver uke med moderat intensitet, eller i en time og et kvarter med høy intensitet. Mengden kan godt brytes opp i timinutters bolker gjennom dagen, og kan gjerne økes.
I de nye anbefalingene om kosthold og fysisk aktivitet som kom nå i mars måned, trekkes stillesitting frem som en selvstendig helserisikofaktor.
– Beregninger viser at man kan få åtte kvalitetsjusterte leveår ved å holde seg fysisk aktiv, det vil si tre ekstra leveår og fem friske år fri fra sykdom, sier Linhave.
Fysisk aktivitet er mer enn å trene, først og fremst handler det om å ta aktive valg og redusere sittetiden.
– Hvis du har en stillesittende jobb vil det å reise seg opp en gang i halvtimen sette i gang prosesser i kroppen som påvirker muskler, blodtrykk og blodsukker. Å stå oppreist krever mer energi enn å sitte, sier Linhave.
Nysgjerrig på hva Helsedirektoratet anbefaler for fysisk aktivitet? Ta en titt på Aktivitetshåndboka.
Sniktitt på Vektklubb.no og bli medlem
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Du trenger ikke trene hardt for å få helsegevinst. All bevegelse teller og hverdagsaktivitet er gull for helsen!
Aurora (23) «delte» seg ned 45 kilo på Instagram. - Trekkeffekten kan virke positivt, sier psykologekspert.<br />
Her er ti nordmenn som har klart det mange av oss drømmer om: Å gå ned i vekt og holde seg slank år etter år.
Treningsekspert Silje Thorstensen har en rekke triks til hvordan du kan snike inn mosjon i en travel hverdag.
For Silje Forsell (30) handlet det om å bestemme seg for å endre livsstil, med mer og næringsrik mat har trebarnsmoren fått energi til å delta i minitriatlon, gått sjutoppturen og begynt med rugby. Her deler hun sin vei til varig endring.
Da Mari var ferdig å fullamme datteren, kjente hun på lysten til å få kroppen sin tilbake. Nøkkelen til trivselsvekten var å få orden på kostholdet, samtidig som hun og mannen bestemte seg for å bli en aktiv familie og gode rollemodeller for barna.