Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
suksesshistorie nina for etter 1
 

SUNN FORNUFT: Nina slanket vekk nesten én tredjedel av kroppsvekten sin, kun ved å spise helt vanlig mat, kaloritelling og en nyoppdagen glede for jogging. Foto: Privat og Odin Jæger / VG

Gikk ned 32 kilo: – Jeg har bevist for meg selv at jeg kan!

Nina Vilhelmshagen Dørre (33) har gått ned hele 32 kilo og holdt den nye, lavere vekten i over to år. Mammakiloene kvittet hun seg med takket være joggeskoene og loggføring av alt hun spiser og drikker. I september skal hun løpe sitt første halvmaraton.

Nina Vilhelmshaugen Dørre

 

Alder: 33 år
Bosted: Lier
Yrke: Lærer
Høyde: 168 cm
Gått ned: 32 kilo
Nå-vekt: 66 kilo

Å bli samboer, være student og to graviditeter, er alle situasjoner som kan være utfordrende for vekten. Nina Vilhelmshaugen Dørre (33) fra Lier kan skrive under på alt dette. Likevel har hun klart å snu dårlige vaner og en usunn livsstil med enkle grep. Og ikke minst; hun har funnet troen på seg selv og at hun klarer målene sine!

– Jeg har vært kraftig så lenge jeg kan huske, alltid vært større enn flere av de rundt meg, forteller Nina når hun tenker tilbake. I ungdomstiden tenkte hun sjelden over hva hun spiste, eller når hun spiste. Det som var godt, ville hun ha mer av, og ofte var det usunn mat.

Nina har ikke alltid vært overvektig, hun hadde en periode etter videregående skole der hun jobbet i sportsbutikk i tre år. Hun bestemte seg for å forsøke å gjøre noe med vekten.

– Jeg fikk det for meg at det å spise kylling var bra. Så jeg startet en slags kylling- og sjampinjong diett, der det var stort sett det eneste jeg spiste. I tillegg til løpeturer med familiehunden vår, var vekten min nede i 63 kilo, forteller hun.

Ler også: Denne mat-trenden kan gi deg fordeler i vektnedgangen

Vekten kom tilbake

 

Her er Nina stylet av stylist Cornelia Brunassi og sminket av Sara Schultz. Hun har på seg sort singlet og bukse fra KappAhl og gjennomsiktig sort topp fra Lindex. Foto: Odin Jæger / VG

I 2006 møtte hun sin kommende mann. De ble kjærester, og i starten var de flinke til å gå turer sammen og være aktive. Men tur ble etter hvert byttet ut med sofa og kosemat. I 2007 begynte Nina å studere til å bli lærer.

– Studenttilværelsen var stillesittende, og i løpet av de lange dagene på lesesalen var det lett å stikke bort på butikken for å kjøpe seg mat og alltid noe godt ved siden av, fordi jeg følte jeg fortjente det, forteller hun.

Yoghurtnøtter, sjokolademelk, en liten sjokolade, bolle eller skolebrød – det var alltid en liten belønning ved siden av knekkebrødene.

Vekten raste ikke opp, men kom snikende. Sakte, men sikkert. I 2009 giftet hun seg, og før bryllupet gjorde hun noen halvhjertede forsøk på å kvitte seg med noen kilo, men hun var jo ikke så stor at det plaget henne. Hun hadde funnet mannen i sitt liv, studiene gikk bra og hun var lykkelig! Livet var godt, et par ekstra kilo fra eller til gjorde ingenting.

Les også: Jobb og overtidsmat ga flere ekstra kilo. Så tok Lisa grep!

«Spiser for to»

nina before 3
 

FØR: Nina var forlover i bryllupet til en god venninne i juni 2012. Foto: Privat

I 2011 var Nina 27 år og ferdigutdannet. Én uke etter hun hadde startet i jobben som lærer fant hun ut at hun var gravid.

– Det var skummelt å starte opp i ny jobb som gravid, men det gikk jo selvfølgelig helt fint, forteller Nina.

Noe som ikke gikk like fint var et møte med legen da hun gikk til svangerskapskontroll. Der ble hun bedt om å ta en glukosebelastningstest fordi hun var tung.

– Jeg husker det ordet «tung» traff meg skikkelig. Å være tung forbinder jeg med en elefant, jeg var vel ingen elefant?

Testresultatet viste at hun hadde fint blodsukker og det var en betryggelse. Likevel gjorde ikke Nina så mye for å unngå å gå opp i vekt. Graviditeten gikk fint, hun var ikke fysen på noen spesiell mat, men hørte gjerne på den velkjente og velmente unnskyldningen om at hun kunne spise litt ekstra, siden hun «spiste for to».

– Den «sannheten» brukte jeg helst om god mat og søtsaker, ikke nødvendigvis brødskiver.

Hennes første datter ble født vinteren 2012. På slutten av graviditeten nærmet vekten seg et tresifret tall. Den kalde årstiden gjorde at hun holdt seg mye inne og i barseltiden ble hun fysen på Kvikk Lunsj. Mammakiloene ble hun ikke kvitt.

– Jeg gikk korte turer, men det var mer rusleturer for å få babyen til å sove. Da jeg begynte å jobbe igjen etter permisjonen var trening det siste jeg tenkte på. Da ville jeg jo bare bruke tiden på å være sammen med barnet mitt.

Etter leggetid ble det sofakos eller jobbing, og sånn fortsatt det egentlig frem til hun ble gravid igjen i november 2013. Da måtte Nina igjen ta glukosebelastningstesten fordi hun veide mer enn hun burde.

– Denne testen viste at jeg var på grensen til å ha for høyt blodsukker. Jeg ble livredd for at det skulle gå utover barnet, og at jeg kunne komme til å føde et for stort barn.

nina before 2
 

FØR: Dette bildet av Nina ble tatt i juni 2013. Foto: Privat

Legen og jordmor ga henne en innføring i hva hun burde spise, og Nina fikk et blodsukkerapparat som hun måtte bruke. Tre ganger i uken måtte hun måle blodsukkeret på morgenen.

– Jeg klarte å holde vekten kontrollert under dette svangerskapet, fordi jeg var så redd for konsekvensene over hva som kunne skje med barnet.

Les også: Derfor bør du kutte ned sukkerinntaket

Bikket tresifret

Siden hun ikke hadde gått ned i vekt etter første graviditet så var vekten fremdeles høy, og denne gangen bikket hun tresifret.

– Det var helt grusomt å se tallet 103 kilo på badevekten. Jeg ble helt lammet og tenkte «shit, nå veier jeg mer enn han jeg er gift med», forteller hun.

De vonde tankene holdt hun for seg selv, men begynte så smått å tenke at her måtte noe gjøres.

Ninas andre datter ble født i juli 2014 og gleden var stor.

– Det var sommer og varmere i været, og så mye lettere å komme seg ut. Hjemme i permisjon lå alt til rette for at jeg kunne styre hverdagen min selv.

nina i bunad
 

På sitt tyngste var bunaden fremdeles for trang selv om den var sydd ut til maks. Under og etter vektnedgangen måtte bunaden sys inn igjen to ganger. Foto: Privat

Hun fant en fast rute i Drammen som hun gikk med barnevogn en gang i uken. Så meldte hun seg inn i Vektklubb for å få kontroll over maten. Nina startet å loggføre alt hun spiste, hun fulgte menyforslagene, fant sunne og gode oppskrifter for hele familien og leste artikler for å lære med om kosthold og sunn livsstil.

– Vi ble mye mer bevisst på hva vi spiste hjemme og oppdaget at det finnes sunne alternativer til det meste! Vi byttet fra kjøttdeig til karbonadedeig, fra fint til grovt og fikk mer grønnsaker inn i maten. Mindre halvfabrikata og mer hjemmelaget mat. Fullkornspasta med karbonadedeig, grønnsaker og hakkede tomater er en slager på middagsbordet.

Mannen til Nina var også med på endringene, men de bestemte seg for å bevare lørdagen som fridag der de kunne unne seg litt ekstra.

– Det er mye lettere å stå imot fristelser i ukedagene når du vet at du heller kan kose deg på lørdagen. Da går det greit å vente, forteller Nina.

Oppskrifter: Sunn helgesnacks du enkelt lager selv

Gå- og joggeturer ble redningen

Planlegging av ukene har vært helt essensielt for Nina. Hun liker å vite de skal ha til middag hver dag, da er det lettere å unngå utskeielser.

Etter hver ønsket Nina å gå raskere og raskere på trilleturene i Drammen. Så begynte hun å jogge med vogna, litt og litt lengre for hver gang. Etter et halvt år jogget hun gjennom hele løypa på 7 kilometer! Så begynte hun å jogge uten vogn, på kvelden etter leggetid mens mannen passet barna.

Etter endt permisjon hadde hun gått ned til å veie 75 kilo! Kollegene merket godt forandringen da hun kom tilbake i jobb.

nina på ferie med jentene
 

JOGGESKO ALLTID MED: – Før vi dro på familieferie til Kypros i fjor sommer hadde jeg gjort research på hvor jeg kunne trene. Treningsrommet på hotellet var labert, men det var en flott strandpromenade like i nærheten som jeg jogget eller gikk hver morgen før det ble for varmt, forteller Nina.

– Det er veldig hyggelig at andre påpeker at jeg ser godt ut, og jeg tror kanskje det har vel så mye med utstrålingen og smilet mitt å gjøre, som vekten. Jeg merker selv at jeg har mye mer energi og er mer fornøyd med meg selv, det gjør meg jo glad!

Siden de sunne vanene var etablert gjennom permisjonstiden, var det lettere å gå tilbake i jobb.

– Jeg tok med meg sunn lunsj hver dag, og et mellommåltid som ventet på meg ved arbeidsdagens slutt når jeg trengte påfyll. I tillegg jobbet meg med to kolleger som var veldig glad i å løpe, vi ble en liten løpegjeng som «pusha» hverandre.

Skolen Nina jobber på har tredemøller på jobb, og er en arbeidsplass som tillater og oppfordrer de ansatte til å trene i arbeidstiden så lenge det passer dem, for eksempel i fritimer.

– Det gjorde det veldig lett å ta en kjapp løpeøkt i ny og ne gjennom arbeidsuken. Jeg meldte meg også inn i en løpeklubb. Det er utrolig stas å være en del av det fellesskapet og kunne kalle seg en person som løper! Det er litt ekstra gøy å ta på seg jakken eller t-skjorten med logoen til løpeklubben. Når jeg har meldt meg på løp er det også stas å kunne skrive at jeg løper for en klubb, forteller hun.

Les også: Hvor mye trening er nok?

Konkurranseløp ga mersmak

nina 10 for grete
 

Nina like etter målgang etter «10 for Grete» i Oslo september 2017.

Løpeklubben arrangerer hvert år et mosjonsløp i nærområdet der Nina bor. Kraftløpet som det heter, var Ninas aller første, men ikke siste, konkurranseløp med startnummer på brystet.

– Det kjentes trygt og godt å løpe i kjente omgivelser og med mange jeg kjenner. 5,5 kilometer gikk som en lek. Det ga skikkelig mersmak!

Året etter, 2017, løp hun Kraftløpet igjen (og forbedret tiden med 3,5 minutt), Jentebølgen i Drammen og «10 for Grete» under Oslo Maraton. Nina hadde som mål å klare mila på 1 time og 20 minutter og knuste tiden - hun kom i mål etter knappe 58 minutter!

– Det var så deilig å løpe og få det til! De siste tre kilometerene var tunge, men jeg var så sterk i beina og løp forbi en haug av mennesker.

Rett etter «10 for Grete» var hun i endorfinrus og meldte seg på halvmaraton året etter, og Sentrumsløpet på 10 kilometer i april.

– Målet er ikke nødvendigvis å få en superbra tid, men heller å bryte mine egen barrierer og se at jeg mestrer utfordringer tidligere-Nina ikke trodde hun skulle klare.

Da Nina var yngre var hun nok litt mer negativ til seg selv, og hadde ikke troen på seg selv. Med treningen har hun fått så mange fantastiske mestringsfølelser, og har lært seg å sette av tid til seg selv.

– Familien min har vært så tålmodig og aksepterer at jeg tar meg en løpetur på kvelden eller tidlig lørdag morgen. Jeg kan få dårlig samvittighet av at jeg går glipp av helgefrokosten med jentene og mannen min, men til gjengjeld får de en blid og fornøyd mamma som er full av energi!

Er det en ting Nina kan skrive under på så er det at dørstokkmilen blir kortere og lettere å overvinne for hver gang.

– Etter hvert som kroppen blir lettere og kommer i bedre form, så blir det deilig å trene og løpe. På tunge dager minner jeg meg ofte på den gode følelsen man får etter man har trent.

Nina har gått ned til sammen 32 kilo og har holdt den nye, lavere vekten i to år.

– Jeg merker at det jeg har drevet med over så lang tid gir avkastning. Veien videre ser lys ut, jeg vil sette meg flere treningsmål og ikke minst vise barna mine aktivitetsglede.

 

For Nina har det vært viktig å finne gode vaner som hun kan leve med resten av livet, uten å føle at hun er på diett eller slankekur. Foto: Odin Jæger / VG

Ninas 3 beste råd:

1. Planlegg for hele uken. Lag en plan for dagene, ikke bare i matveien, men også trening. Bestem deg for at imorgen skal jeg trene, da er det vanskeligere å snike seg unna. Heng opp ukesplanen din på kjøleskapet.

2. Ha troen på deg selv. Vær din viktigste heiagjeng! Mister du troen på deg selv, mister du også motivasjonen. Omfavn all fremgang, hver minste lille progresjon. Bruk seirene som motivasjon videre.

3. Bruk klær som motivasjon, det kan være mer motiverende enn tallet på vekten. Jeg fant noen klær som var litt for små. En dag passet de plutselig. Tallet på vekten kan brått sende deg i kjelleren dersom du ikke ser det du ønsker. Bruk en kjole eller en favorittbukse som mål og bestem deg for at den kjolen der skal jeg passe. Klærne kan også vise deg at du er fortsatt inne i en god greie, selv om tallet på vekten ikke går videre ned.

I Vektklubb.no får du hjelp til å balansere energiinntak og energiforbruk, slik at du kan lykkes med vektreduksjon og å holde vekten stabil etter vektnedgangen.

Sjekk når du kan nå din idealvekt!

Les også:

Test av ny treningstrend: Bevegelighetstrening i gruppetime

Nye studier viser at lettbrus ikke gjør deg overvektig

Øystein ville nå vekten fra førstegangstjenesten

Stress ned med løping