INNVEIING: Da innspillingen til «The Biggest Loser Norge» startet veide Lars Johansen 157 kilo. - Hver gang jeg sto på vekten tenkte jeg at det tallet skal jeg aldri se igjen, forteller han.

Slanker meg for familien

Publisert: 2015-02-27 17:11

Dårlige vaner og latskap gjorde Lars Johansen fet. Snart kan du se han kjempe om tittelen «The Biggest Loser» på TV-skjermen.<br />

- Jeg har prøvd å spole tilbake for å finne ut av hvorfor jeg endte opp så tung som jeg var, men det er rett og slett bare et resultat av elendig kosthold og matvaner, forteller Lars.

Familiefaren fra Lillehammer lever så normalt som det er mulig; jobb fra klokken åtte til fire, tre barn, forlovet, stasjonsvogn og hytte på fjellet. Hvor kan forklaringen på de mange kiloene ligge?

- Søsteren min og foreldrene mine er normalvektige, så genene kan jeg heller ikke skylde på, ler 31-åringen.

Lars var aktiv med idrett frem til han skadet ryggen på innebandytrening da han var rundt 16 år. Han fikk hjelp av kiropraktor i en god tid etter skaden, men all aktivitet var smertefullt. Det endte med full stopp på treningsfronten.

- Det hjalp vel ikke på vekten at jeg tok førerkort og kjørte fra dør til dør uansett hvor jeg dro.

NYTT LIV: - Jeg er allergisk mot ordet slanking. Det er liksom noe du gjør for å passe inn i en bukse. Ved å være med på «The Biggest Loser Norge» fikk jeg en mulighet til å lage meg nye rutiner og få struktur på livet mitt.

Blåste i vekten

Lars flyttet hjemmefra, han begynte å jobbe og tjene egne penger. Middag lagde han sjelden, med mindre det innebar å slenge en frossenpizza i ovnen, toppet med ekstra ost og kjøtt så klart.

Fra han var 18 til 25 år vokste kroppen jevnt og trutt, i bredden. Hvorfor stoppet han ikke opp og gjorde noe med overvekten?

- Endringene skjedde så sakte og gradvis at jeg bare tilpasset meg den stadig tyngre vekten. Så lenge jeg passet inn i de største størrelsene i normale klesbutikker var jeg fremdeles «innenfor», forteller Lars.

Men selv da vanlige klesbutikker måtte utelukkes og byttes ut med nettbutikker for ekstra store kropper, var tanken på slanking fremdeles fjern. Klær og mote var tross alt ikke noe han brydde seg om. Når han nå ser tilbake skulle han ønske at han hadde tatt tak i livsstilen sin tidligere.

- Det er helt absurd at jeg trykket i meg så mye usunn mat, i praksis var det et overgrep mot kroppen min, innrømmer Lars.

Annonse

Bli medlem av Vektklubb

Personlig vektprogram, kaloridagbok og kaloriberegnede oppskrifter.

Spiste aldri frokost

Dagens første måltid besto som regel av to varmretter til lunsj i kantina på jobben. Alltid to porsjoner. Middagen spiste han ofte ute, og til kvelds kunne han stekt en pizza.

- Det var så lettvint å kjøpe en burger og pommes frites ute.

Lars har hatt perioder der han har «skjerpet seg», men aldri hatt noe som ligner et ekte forsøk på å gå ned i vekt.

Før sommeren i fjor så han en reklame for «The Biggest Loser Norge» på TV.

- Jeg følte det som om de snakket om meg, så jeg bestemte meg for å slenge inn en søknad. Jeg hadde derimot ingen tro på at jeg skulle bli trukket ut, så jeg la ikke akkurat sjelen min i den søknaden.

Nær å få diabetes 2

Men Lars ble innkalt til både første- og etter hvert annengangsintervju. Da steg forhåpningene.

- Jeg hadde skikkelig, skikkelig lyst til å være med. Den usunne livsstilen passet ikke lenger med familiesituasjonen jeg befant meg i.

Med en familie å ta vare på, var det ikke bare han selv som sto i fokus lenger. Å være far til tre barn i alderen 6, 2 år og 9 måneder, i en altfor tung kropp, var både slitsomt og skummelt med tanke på fremtiden.

- Barna har vært en av de viktigste motivasjonsfaktorene mine, jeg vil jo kunne være der og fungere som en far.

Tidlig i tyveårene hadde han ingen helseplager som følge av overvekten, inntil han fikk påvist insulinresistens for noen år siden.

- Det var som et slag i trynet, men også første advarsel om at jeg måtte ta tak i egen helse.

Insulinresistens er forstadiet til diabetes type 2, men også en reversibel diagnose. Det betyr at kroppen til Lars produserer insulin, men vevet reagerer ikke godt nok fordi produksjonen blir satt under for høyt press. Insulinet som skal regulere sukkernivået i blodet, virker for dårlig. Resultatet er at man går rundt med for høyt blodsukkernivå.

Selv ikke den nedslående nyheten om at han kunne få diabetes type 2 før han ble 30 år, motiverte Lars nok til at han klarte å gå ned i vekt på egenhånd.

Slankehjelp

Det gikk tre måneder fra Lars sendte søknaden til han fikk det glade budskap; han var valgt ut til å delta i den norske versjonen av det populære slankeprogrammet. Dette kunne kanskje bli løsningen for vektproblemene.

Å skulle vise seg i bar overkropp og veies på riksdekkende TV kan høres både skremmende og nedverdigende ut, men ikke for Lars.

- Det er både det beste og det verste med å være med i «The Biggest Loser Norge», påpeker Lars.

Han beskriver seg selv som lite selvhøytidelig, trygg på seg selv og jordnær.

- Tallet på vekten har aldri vært viktig for meg. Jeg har hatt to mål med å delta i konkurransen. Jeg vil ha et langt og frisk liv med familien min, og jeg vil kunne handle klær i vanlige butikker igjen.

Dagen før innspillingen av serien startet forrige sommer, tok han farvel med kona, barna og det gamle kostholdet.

- Jeg avsluttet med å spise en pizza, for jeg regnet med at det kom til å bli lenge til neste gang, ler Lars.

SLANKE-TV: Mandag 9. mars har den norske versjonen av det populære slankeprogrammet «The Biggest Loser Norge», premiere på TVNorge. Her er alle de 12 deltakerne som kjemper om å gå ned mest mulig i vekt. Rødt lag ledes av treneren Tonje Jenssen, mens blått lag ledes av personlig treneren Adrian Paul. Lars er nr 3 fra høyre.

Stiv og støl

- Treningen på campen var hard og tøff. Jeg gikk fra null til hundre og det resulterte i at jeg ble så støl i lårene som jeg aldri før har vært.

Lars var på det røde laget til personlig trener Tonje Jenssen. Hun laget individuelle treningsprogram ut ifra hver deltakers fysiske utgangspunkt. Målet var å holde deltakerne i fysisk aktivitet tilsvarende en arbeidsdag, det vil si tre økter daglig, der mesteparten av treningen foregikk på lav intensitet.

- Deltakerne opplevde nok treningen som brutal. Ikke alle øktene, men noen. Det er naturlig når man har så mye ekstra vekt å bære, eller om man ikke har bevegd seg særlig mye på mange år, forteller treneren.

Tonje forteller at øktene kunne være en rolig tur i skogen, svømming i basseng, hinderbane på stranden, kanonball, styrkeøvelser, sykling, gange eller løp på tredemølle.

- Tonje er en gulrot-trener. Du har de som pisker deg i mål, og så har du Tonje som fikk meg til å forstå hvordan jeg skulle trene og hvorfor jeg selv måtte ville det, skryter Lars.

Fedmeunderholdning

Lars tror ikke programmet vil bidra til et negativt syn på overvektige. Han mener programmet belyser et økende samfunnsproblem.

- Jeg ønsker å motivere andre ved å vise hva som er mulig å få til. Selv ville jeg blitt motivert til å ta grep om egen livsstil, av å se personer i min vektklasse som jeg assosierer meg med, forteller han.

Målet med programmet er å gå ned mest mulig i vekt på kortest mulig tid. Helsemyndigheter og kostholdsekspert fraråder altfor rask vektnedgang om målet er varig lavere vekt.

- Det strider mot de fleste råd å veie 160 kilo også, svarer han, men understreker at det sunneste er nok å gå sakte, men sikkert, ned i vekt.

FEDMEEKSPERT: Overlege Jøran Hjelmesæth leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo.

For når man er overvektig er det sjelden farlig å gå ned i vekt.

- Kroppen tåler å gå relativt mye ned i vekt på kort tid, hvis man er frisk vel å merke, sier professor i overvekt Jøran Hjelmesæth fra senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo. Han ønsker ikke å uttale seg spesifikt om slankeprogrammet før det har blitt sendt på TV.

Det diskuteres i de faglige miljøene om man skal se på fedme og sykelig overvekt som en kronisk sykdom, altså noe man ikke kan bli «frisk» fra på under ett år.

- På generell basis kan man si at faren ved kortvarige behandlingsprogram er at de kan gi kortvarig lykke. Risikoen for tilbakefall er stor. Hvem som helst kan hjelpe noen ned i vekt på kort tid, spørsmålet er jo om personen er klar for å videreføre vanene resten av livet, opplyser Hjelmesæth.

For Lars har deltakelsen i programmet fått han til å innse at han måtte snu om på livet og ta et oppgjør med seg selv.

- Det vanskeligste med å ta farvel til den gamle, usunne livsstilen, er å måtte ofre noe jeg i utgangspunktet har verdsatt. Jeg kan ikke lenger spise det jeg vil uten å tenke meg om. Jeg må hele tiden veie matvalgene mine og spørre meg selv om det er verdt det? Nå har jeg lært meg konsekvensene og hvor mye utskeielser koster.

Lars er klar over utfordringene som venter etter finalen av slankeprogrammet. Da begynner den vanskelige fasen med å holde vekten varig lav.

- Jeg har vært på begge «sider». Som overvektig var jeg i dårlig form, hadde lite energi og jeg følte ikke at jeg ga barna mine den aktiviteten de trenger. Nå har jeg fått kjenne på hvordan det er å være i god form, kunne kjøpe klær i vanlige butikker og være en aktiv pappa.

Lars er helt sikker på hvilken livsstil han synes smaker best.

I Vektklubb.no får du hjelp til å balansere energiinntak og energiforbruk, slik at du kan lykkes med vektreduksjon og å holde vekten stabil etter vektnedgangen.

Ny og forbedret tjeneste - dette får du!

Gå ned i vekt på den sunne måten!

Du kan nå betale med

  • strex

*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.

Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her
Vektklubb er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer her