- Da vekten viste 105 kilo etter jeg hadde fått mitt første barn i 2003, var det på tide å gjøre noe. Jeg har alltid vært skeptisk til forskjellige slankekurer med shaker og pulver siden jeg aldri ville hatt viljestyrken til å klare meg uten mat til flere måltider. Jeg har sporadisk vært medlem i Vektklubb flere ganger, men har ikke alltid vært like motivert. Inntil jeg deltok på løpet Kodalmila i 2011 med tantebarnet mitt. Jeg hadde allerede startet å trene i forkant av løpet og endte opp med å bruke én time og seks minutter på milen. Da bestemte jeg meg for at i 2012 skulle jeg bruke under timen. Så jeg meldte meg inn i Vektklubb igjen.
Jeg tenker på disse periodene jeg er her inne som en jobb selv om dere kaller det livsstilsendring. Dette har jeg måtte gjøre fordi jeg skal være fokusert på hva jeg skal oppnå og ikke synes synd på meg selv for å si nei til fristelser. Jeg krysser også av på en årskalender hver kveld, for hver dag jeg har holdt meg borte fra usunne ting og når jeg har trent. For meg blir det en motivasjon å se at det er en sammenheng mellom kryssene mine, og jeg vet at jeg kan takke nei. Jeg teller dager til jeg for eksempel skal på ferie og skal kose meg for å ha noe å se frem til. Da er det lettere å si nei i hverdagen. Jeg har nok kjørt en veldig stram linje men det er slik jeg må gjøre for å nå målene mine, og det fungerer for meg.
Det mest dyrebare verktøyet har vært dagboken for å loggføre alt jeg spiser og drikker. Der har jeg også planlagt hva jeg skal spise flere dager i forveien og holdt meg til planene. Dette har fungert for meg. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg sulten, men fysen. Fordi jeg er en skapsnok så jeg kan ikke ha fristelser liggende for da sprekker jeg. Jeg er veldig streng og jukser ikke når jeg skal føre opp mat og drikke i dagboken.
Da jeg begynte å jogge var det veldig tungt i starten. Et knep jeg har brukt er at jeg sier til meg selv at jeg skal jogge i 20 minutter. Når jeg er i gang tenker jeg at jeg orker ti minutter til, og sånn fortsetter jeg til jeg for eksempel har løpt i 40 minutter. Jeg tenker at kroppen min vil takke meg etter treningen. Disse treningskaloriene er jo i min favør hvis de trengs å spises opp, altså bonus.
Har heller aldri vært i så god fysisk form som jeg er nå. I august i år nådde jeg målet mitt og fullførte Kodal mila på 54 min og 39 sek! Har også deltatt på Gråtassen triatlon og det ga mersmak, så det håper jeg å fullføre i 2013 også.
En annen viktig ting har vært fellesskapet på forumet vårt. Der kan jeg lese og se at det er så mange av oss i samme situasjon der vi lurer på de samme spørsmålene. Vi sliter med motivasjonen til tider og ikke minst «hva gjør vi når vi skal skeie ut»? Jeg må være ærlig å si at jeg er håpløs når det gjelder godterier for da kan jeg sprekke og spise til det er tomt. Det har hendt at jeg spiser så mye at jeg har blitt kvalm.
Det er tøft å gå ned i vekt, og like vanskelig er det å bli værende på den nye vekten. Etter at jeg tok av 32 kilo ble det det slit å holde seg der og nå har jeg lagt på meg cirka fire kilo og jeg tror egentlig at dette er trivselsvekten min. Man skal jo ha det hyggelig også. Regelen min er ikke å havne over 80-tallet igjen.
Dette fungerer godt for meg og jeg er fornøyd med det jeg har oppnådd!
Les om de andre kandidatene her
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
- Etter flere år med dårlige valg snudde det etter en kollega utfordret meg til å være med på en sirkeltreningstime. Da var det gjort. Fra før hadde jeg i noen måneder lagt om kostholdet. Men det var først når jeg kombinerte kosthold med trening det løsnet. Fokuset ble for meg da snudd fra kun å tenke på alt jeg ikke kunne spise, til å tenke på hva jeg skulle spise for å få maksimalt utbytte av treningen min.
- Min historie begynte med en tur til legen, etter en lengre periode med hodepine. Det ble fastslått høyt blodtrykk. Blodprøver viste at jeg også hadde litt høyt kolesterol, samt for mye fett i blodet. Legen fortalte meg ganske enkelt at grunnen til min hodepine var blodtrykket, som skyldtes usunn livsstil og overvekt. Dette måtte jeg bare fikse.
- I februar 2012 fant jeg ut at nok var nok. Jeg har alltid vært overvektig, og tenkte at jeg fikk bare begynne å ta meg tid til meg selv. Ettersom jeg har full jobb og en sønn på to og et halvt år, har jeg alltid brukt som unnskyldning at jeg er i tidsklemma.
- Det hele startet i 2005 da jeg leste de skulle etablere tilbud for overvektige på Aker sykehus. Jeg hadde egentlig resignert og akseptert å leve resten av livet som en tjukkas, men på Aker møtte jeg noen veldig inspirerende mennesker. De viste at det var mulig å gjøre mirakler ut av en håpløs situasjon. De tente håp og fyrte opp et veldig stort konkurranseinstinkt i meg.
- Det høres kanskje merkelig ut, men jeg har gått ned tolv kilo fordi jeg IKKE slanker meg! Som gjentakende jojoslanker har jeg prøvd det meste av kurer og å pine seg ned i vekt, det har gått galt hver gang. Egentlig hadde jeg bestemt meg for ikke å bry meg med disse kiloene mer. Men formen var utrolig dårlig, og jeg ble lei meg og irritert av ikke å kunne gjøre de aktivitetene jeg egentlig synes er morsomme. Så begynte jeg å lese om Vektklubb, og meldte meg egentlig inn på impuls. Etter å ha kikket litt rundt i klubbens forum, bestemte jeg meg denne gangen for at jeg er ferdig med slanking. Målet mitt er å bli i bedre form, bli sunnere, kunne delta i de aktivitetene jeg ønsker uten å grue meg, og å kunne kjøpe klær uten å måtte gå på spesialavdelinger Kort sagt, en livsstilsendring jeg kan leve med på lang sikt. Og som gir meg trivsel i hverdagen.
- I januar 2013 bestemte jeg meg endelig for å ta tak. Jeg har alltid vært større enn alle andre og kan ikke huske sist gang jeg var under 100 kilo.