Kaloritelling og sykketurer ble redningen for Vektklubb-medlem Steinar Ytrevik.
For halvannet år siden ble Steinar alvorlig hjertesyk. Han fikk hjertesvikt og beskjeden var klar. Skulle han leve videre måtte han gå ned i vekt. Like før han ble syk hadde han begynt å sykle. Så han hadde allerede funnet en aktivitetsform han likte. Men det måtte mer til for å virkelig redusere vekten.
- Grammene sitter i treningen, kiloene sitter i spisingen. Det er faktisk sånn at det er endringene i det jeg spiser som har bidratt til vektnedgangen min, syklingen er den siste bonusen. Og så er det gøy da, forteller Steinar.
Han begynte prosjektet med å gå ned i vekt i mars 2016. Med en kick-start i form av en knekkebrødkur, bare for å sjekke om han klarte å gå ned i det hele tatt. Det virket bedre enn forventet, så han ville satse for fullt og meldte seg inn i Vektklubb. Da veide han 107,5 kilo.
Målet var å gå ned til 75 kilo. I dag veier han 74 kilo. Han nådde ikke målet så raskt som han hadde tenkt, men det er fordi han har tillatt seg å skeie ut med god mat og drikke innimellom. Han har tillatt seg dette fordi han underveis har skjønt at dette vektnedgangsprosjektet er noe som skal vare hele livet, ikke bare til målet er nådd. Derfor er det ikke viktig å komme dit fortest mulig, nødvendigvis. Men heller på en måte som er god å leve med.
Det er nøyaktig på dagen et år siden han kjøpte seg medlemskap i treningssenteret når Vektklubb møter ham på fotoshoot i Oslo. Han husker det fordi han kjøpte et Black Friday-tilbud. Tidligere hadde han tenkt mye på slanking, men ikke gjort noe med det. Han hadde trent litt sporadisk. Men aldri vært helt bevisst på hva spiste. Ved hjelp av Vektklubb fant han ut at det er bevisstgjøringen på hva man spiser, å faktisk telle kalorier, som hjelper. Og det er lettere enn man skulle tro. Det er kaloritelling og trening som har hjulpet Steinar ned i vekt.
- Jeg har fått et mye mer bevisst forhold til spising. Nå spiser jeg mye mer knekkebrød og grønnsaker. Kylling og kalkun og annet magert kjøtt. Og så har jeg kuttet ut godteri og potetgull. Og saus. Før var det mye mer saus.
Steinar er glad i mat, og glad i å lage mat. Så han gjør det veldig gjerne. Det hjelper når man skal være bevisst på det man spiser. Det går mest i «vanlig mat». Men han har særlig utfordret seg selv på å bli bedre til å spise grønnsaker. Til frokost spiser han grove knekkebrød med masse salat og litt skinke på toppen. Med litt tacosaus eller lettrømme med dippmix er det enkelt å variere på frokosten. Lunsjen er ganske lik frokosten, men det hender han tar en Subway-sandwich også. Det er bare om å gjøre å passe på å velge de magre dressingene og det riktige pålegget. Og droppe osten. For å dekke søtsuget spiser han gulrøtter med dipp. Og drikker Pepsi Max.
- Det er viktig at jeg føler at jeg kan spise det jeg vil. Heller i moderate mengder. Hvis jeg nekter meg selv ting, blir jeg furten.
I alle år har Steinar spist det han ville, og så mye han ville. Det har vært uvant å ikke alltid kunne ta seg en snacks ut på kvelden, eller når han er fysen. Og så har det vært sosiale settinger der det er utfordrende å takke nei eller begrense seg.
- I enkelte sammenhenger er det påkrevet at man spiser sammen med andre og på andre steder enn hjemme. Der det har vært mulig, har jeg hatt med salat hjemmefra. Ellers har jeg valgt «fornuftig» type mat og i riktige mengder og atter andre ganger har jeg «latt det stå til» og skeiet ut – og betalt prisen i form av vektøkning. Ellers er mine venner og bekjente fullt klar over mitt vektnedgangsprosjekt og jeg møter mye forståelse for at jeg ikke spiser og drikker på samme måte som jeg gjorde før.
Han er villig til å leve med noen sprekker. Nettopp fordi det da er lettere å leve sånn. Han tenker som så, at hvis han på 85% eller over på mestring, så er det greit. Og det kan ikke bli verdens undergang om det skulle gå galt en dag. I fjor vår veide han over hundre kilo, nå er han nede på 74.
Når det gjelder trening, mener Steinar at det viktigste er å finne noe man liker. Noe man syns er gøy. Hvis ikke vil man ikke holde på med det over tid. For Steinar har det blitt landeveissykling. På sommeren går det altså mest i sykling ute. Utenom sykkelsesongen er det treningsstudio som gjelder. Mest spinning. Steinar jobber turnus, så det er vanskelig å få til faste treningsdager, men han prøver å få trent mellom tre og fem dager i uken. Han loggfører all trening. Det er en viktig motivasjonsfaktor for ham å kunne måle fremgang i treningen.
- Da jeg først begynte med sykling, ble det en halv sesong. Så fikk jeg en hjertesvikt. Jeg hadde over 200 i puls og det var skikkelig på nære nippet. Men jeg kom ut på den riktige siden. Jeg trodde jeg faktisk var i ganske god form, selv til å veie over 100 kilo. Men skjønte at jeg virkelig måtte ta i et tak. Jeg ble sykmeldt. Så da ble fulltidsjobben å bli frisk. Og for å bli frisk måtte jeg ned i vekt.
Så han kjørte på med spinning. Det var bra for kaloriforbrenningen. Og selv om det var tøft i begynnelsen, finner han nå mye glede i treningen. Både underveis og når han er ferdig. Det har skjedd i løpet av det siste året.
- Sykling har blitt en lidenskap. Først og fremst er det farten. Det å krype sammen i ramma i 70 km/t i nedoverbakke – det er adrenalin-kick, det!
Steinar har funnet en liten sykkelklubb. Så det er et sosialt aspekt ved treningen også. Og det ligger motivasjon i å bli dratt oppover av en gruppe. Da han begynte var han det svakeste leddet, han ble syklet i ring rundt av klubbkameratene i oppoverbakkene. Nå er han sterkere og raskere.
- En av nøklene til suksess er å kontrollere det man gjør. Man blir veldig motivert av å se hvordan man gjør det, når man når mål og når man må gjøre det bedre. I begynnelsen er det så mange rekorder å slå: brente kalorier, raskeste intervall, lengste tur og så videre. Man konkurrere med seg selv hele tiden. Det er den beste konkurransen. Hver eneste tur går inn i loggen.
Steinar jobber til vanlig som vernepleier. En av de første forandringene han merket da han begynte å bli lettere, var at det plutselig ikke lenger var så tungt å løpe opp tre etasjer på jobben. Han ble ikke sliten lenger.
Han har funnet mye motivasjon i å kommunisere sitt vektnedgangsprosjekt med andre. Det er derfor han velger å fortelle sin historie. I tillegg tenker han at det kan hjelpe andre til å lykkes.
- Slankingen ble et presentasjonsprosjekt for meg. Ikke fordi jeg i utgangspunktet var ute etter «likes», men fordi det forplikter. I tillegg er det klart at det motiverer når folk heier på deg, Også i sosiale medier. Du kan få mye inspirasjon og motivasjon fra venner i sosiale medier – bruk det! Det har vært kjempenyttig for meg. Da jeg nådde målet mitt lovet jeg at det ikke skulle bli så mye mat og helse på Facebook. Men egentlig forbeholdt jeg meg retten til å fortsette litt til.
I tillegg ligger det en motivasjon i at når man går ut med noe, så blir det sant – hans egen fallhøyde blir større om han skulle sprekke nå etter at han har fortalt sin historie offentlig.
Steinar mener han har lyktes fordi han har fulgt de reglene han satte for seg selv. Og vært streng, men ikke for streng, med seg selv.
- Jeg har trent regelmessig og stort sett holdt meg til kalorigrensene. Ved et par anledninger har jeg selv valgt å gå utover disse, men da har jeg fortalt meg selv at konsekvensen blir manglende vektnedgang og det vil ta lenger tid å nå målet. På den måten har jeg ikke hatt følelsen av å mislyktes – jeg har hatt full kontroll og det har ført til at jeg ikke har gitt opp. Det er jo dumt å stikke hull på alle fire dekka på bilen selv om man har punktert på det ene hjulet.
Steinar jobber fremdeles med å holde vekten. Han ser på det som et livslangt prosjekt.
- Selv om jeg er på vedlikehold nå, må jeg fortsatt gjøre mye av det samme jeg gjorde da jeg skulle ned i vekt. Bortsett fra at jeg har et høyere kaloriinntak. Det er jo det som har vist seg effektivt. Om man skal gå ned i vekt eller bevare vekten, så er prinsippet det samme: ikke spis mer enn du forbrenner!
1. Sørg for å brenne flere kalorier enn du spiser. Det er enkel matematikk og logikk, og du vil se resultater umiddelbart. Du kan fortsatt spise det du vil, men ikke i den mengden du kanskje er vant til.
2. Følg det opplegget du har bestemt deg for. Ikke gjør noe halvveis. Og loggfør alt. På Vektklubb har du mulighet for å registrere alle endringer. Bruk dem., og diagrammene som viser rett utvikling er utrolig motiverende.
3. Tren! Det kan være å gå tur, sykle eller trene på treningssenter. Finn en aktivitet som du trives med.
4. Bruk sosiale medier. Skryt av deg selv – du har fortjent det. Tør å være litt selvopptatt. Det er ikke det samme som å være egoist. Store livsstilsendringer krever at du er opptatt av deg selv for å lykkes. Selfier og innsjekk på treningssenteret er med på å understreke din nye livsstil. Det å dele vektrekorder, treningsresultater og så videre på sosiale medier, er med på å skape fallhøyde.
5. Tål å gå på trynet. Det er ikke farlig å sprekke. Tett hullet og jobb videre mot målet. Det er den som gir opp som ikke lykkes.
6. Bruk humor. Ikke ta deg selv høytidelig. En tjukkas i sykkelbukser er et morsomt syn. Det å vise åpenhet og humor rundt egen overvekt kan bidra til at jobben med vektnedgang blir enklere.
Liker best å spise: Stekt kyllingkjøtt med god saus, ris og mye salat.
Koser meg helst med: Chips type «Chilli og lemon» av tørkede kikerter med dipp av 10% rømme.
Jeg blir motivert av: Mestringsfølelse og måloppnåelse.
Liker best å trene: Landeveissykling.
Slik skal jeg holde vekten: Fortsette med kaloritelling og trening.
Sjekk når du kan nå din idealvekt!
Les også:
Slik finner du energi til å trene selv om du er sliten og trøtt
Smarte tips for å holde deg mett
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
Ærlige og ufiltrerte personer kan virke mer motiverende enn «perfekte historier» når det kommer til livsstilsendring og vektnedgang. Det synes i alle fall Hilde Moen (26). Hun har gått ned 26,6 kilo og deler både de gode og dårlige dagene som en livsstilsendring består av, gjennom Instagramkontoen <a href="https://www.instagram.com/sunnerehilde/" class="">@sunnerehilde</a>.
Beate har bestandig vært overvektig, men ved å legge om livsstilen har hun nå gått ned 35 kilo.
<b>Johnny Rønning har gått ned 18 kilo det siste året. Det har krevd fire runder med nye klær.</b>
Etter å ha forsøkt å gå ned i vekt på egenhånd, meldte Tone Nerjordet seg inn i Vektklubb i mars i fjor. Etter fire måneder hadde hun nådd idealvekten.
Nina Vilhelmshaugen Dørre (33) har gått ned hele 32 kilo og holdt den nye, lavere vekten i over to år. Mammakiloene kvittet hun seg med takket være joggeskoene og loggføring av alt hun spiser og drikker. I september skal hun løpe sitt første halvmaraton.
Utbrent, full av angst og med prolaps i ryggen, men motivert til å ta tak i egen helse sjekket Nastaran Marie Kowkabi inn på leir for en sunnere livsstil. Etter ni uker var kroppen 15 kilo lettere, men hjemme starter den virkelige utfordringen.