HENVIST TIL BEDRE LIVSSTIL: Nastaran Marie Kowkabi merker forskjell på form og helse etter at hun begynte å legge om livsstilen. Foto: Jeppe Emilé Rustad Svingerud/@s.v.n.g.r.d.
Oppturer og nedturer ved livsstilsendring
Nastaran Marie Kowkabi
Publisert: 2019-04-10 16:22
Utbrent, full av angst og med prolaps i ryggen sjekket Nastaran Marie Kowkabi (33) inn på leir for en sunnere livsstil. Her forteller hun om hvordan det har gått etter at hun kom hjem.
22. oktober 2018 sjekket jeg inn på Stamina Ringerike Rehabilitering - Et ni-ukers hovedopphold der trening og kosthold skulle være i fokus. Dagene og ukene gikk fort. Det var nesten litt luksus – Å bare fokusere på trening, dusjing og spising. To treningsøkter per dag, en forelesning og fem måltider. Frokost, mellommåltid, lunsj, mellommåltid, middag, mellommåltid.
I løpet av ni uker gikk jeg ned 15 kilo – formen ble raskt bedre, angstanfallene ble færre og jeg hadde plutselig mer energi og overskudd. Så var tiden inne for å ta fatt i den virkelige utfordringen: Hverdagen hjemme i Oslo.
Du har kanskje allerede regnet deg frem til at jeg sjekket ut av Stamina Ringerike Rehabilitering 21. desember; hjem til jul, ribbe, medisterkaker og multekrem.
Juleferien besto i tillegg av ti dager i Tyrkia – og alle vet jo at de fleste ferier består av masse kos. Denne ferien var intet unntak – men jeg pakket også med meg treningstøy i tillegg til all kunnskapen jeg har fått i løpet av de siste månedene.
Til tross for at treningstøyet var pakket med, er ferie rett etter treningscamp ikke å anbefale. Jo da, jeg trengte den ferien, men samtidig tror jeg at jeg hadde hatt godt av å være hjemme og implementere de nye rutinene i hverdagen. For en livsstilsendring krever dedikasjon, planlegging og rutiner. Det tok ikke lang tid på ferie før mellommåltider var glemt, og måltidsrutinen var et kaos.
Tilbake i Oslo var det rett på vekten. Pluss tre kilo. De 15 kiloene jeg hadde gått ned var blitt redusert til 12 kilo vektnedgang. Selvfølelsen fikk en knekk. Motivasjonen dabbet av. Unnskyldningene kom snikende; Det er så mye å gjøre på jobb. Jeg må prioritere vennene mine. Jeg har vært borte i 9 uker, det er så mye praktiske ting jeg må ordne. Det er kaldt. Vått. Mørkt.
TRENINGSVANER: Nastaran Marie Kowkabi har trent på morgenen tre ganger i uken de siste tre månedene. Foto: Jeppe Emilé Rustad Svingerud/@s.v.n.g.r.d
Heldigvis visste jeg at dette ville skje, så derfor kjøpte jeg meg PT-timer før jeg dro på camp. Med 25 PT-timer på SATS er det litt vanskeligere å la ting skli ut. Nå ble jeg nødt til å ta tak. Jobbe med den indre motivasjonen. Innse at det vil være oppturer og nedturer. Vekten vil gå opp, for etter så mange år som overvektig vil kroppen jobbe imot meg – Men det er opp til meg om jeg lar det skje.
I perioden januar – april har jeg stått opp klokken 06:00 for å trene. Minst tre ganger i uken. Jeg har forsøkt å få en tilnærmet måltidsrutine. Jeg har skeiet ut, men jeg har skjerpet meg igjen. Hver bidige gang.
Men hvordan går det med vekten?
1. april, dagen etter at jeg hadde feiret min 33-årsdag med altfor mye pizza og vin, var det på tide med ny oppfølgingsuke. I løpet av det første året er det totalt tre oppfølgingsuker, i tillegg til de ni første. Deretter er det to uker i året, i fire år. Om man vil, så klart.
Oppfølgning er alfa-omega for mange. Det psykologiske ved å vite at du skal tilbake, møte alle sammen igjen, og ikke minst veies og dele dine oppturer og nedturer har bidratt til at jeg ikke har kunnet droppe trening. Selv ikke når jeg har lagt meg sent, og sovet lite.
FARGERIKT: På leiren var dette en av lunsjene som ble servert. Foto: Jeppe Emilé Rustad Svingerud/@s.v.n.g.r.d
I løpet av de siste tre månedene har vekten både gått opp og ned. Pluss tre kilo. Minus 2 kilo. Pluss en kilo. Minus en kilo.
De tre kiloene jeg la på meg i juleferien, nekter å rikke på seg. Likevel føler jeg ikke at jeg har trent forgjeves. For formen er bedre enn den har vært på lenge. Ryggsmertene er redusert, kondisjonen er bedre og angstanfallene er mye færre enn før.
Til tross for at jeg har fått på plass treningen, er det altfor mange elementer i livet mitt som spiller inn og som distraherer. Jeg spiser fortsatt altfor ofte ute. Jeg spiser innimellom for mye. Andre ganger for lite. Jeg er dedikert, men jeg har innsett at selv om kroppen er med, betyr ikke det at hodet er det også.
Resultatene når ikke opp til målene jeg hadde da jeg kom hjem etter 9 uker på camp, men jeg er fornøyd. Fornøyd over egen innsats. Fornøyd over at trening endelig er gøy igjen. Fornøyd med å ha holdt vekten stabil. Nesten i hvert fall. Jeg er fornøyd med å kunne løpe til bussen, jogge opp de fem etasjene hjemme, og fornøyd over at jeg er i gang med min livsstilsendring. For meg er det viktig å være fornøyd, selv om jeg ikke har nådd målene mine. Det er viktig å fokusere på de tingene som faktisk funker, og gjøre mer av de. For livsstilsendring skjer ikke over natten.
Jeg vet at jeg har en lang vei å gå, men jeg er motivert. Er det noe jeg har lært i løpet av de siste månedene er at jeg må bli flinkere til å planlegge, uke for uke, dag til dag. For those who fail to plan, plan to fail.
Med Vektklubb får du et personlig vektprogram, kaloridagbok for mat og trening, kaloriberegnede oppskrifter og artikler som motiverer til en sunn livsstil.