Hege løp halvmaraton!

For fire år siden hadde Hege Kristiansen (48) fra Florø gitt opp tanken om å bli en «løper». Sist lørdag løp hun over målstreken etter å ha lagt bak seg en halvmaraton, hele 21 joggende kilometer!

I Vektklubb.no er felleskapet med andre medlemmer viktig. I forumet oppfordrer vi medlemmene til å snakke om alt som kan hjelpe hver enkelt å nå sine mål. Det har Hege Kristiansen, under nicknamet «FloraHege» gjort i sin egen forumdagbok. Med tillatelse fra Hege deler vi det flotte innlegget og tankene rundt det å gjennomføre både treningsmål og livsstilsendring:

«Fremdeles litt høy på meg selv, men det er min dagbok og mine tanker så, jeg tar sjansen på å bryte janteloven, det er nemlig mange inntrykk som skal fordøyes om dagen.

I dag fikk jeg pokal, etter helgas løp. For selv om mange løp fortere enn meg, vant jeg klassen Kvinner 45-49 år! Så på pokalen står det gravert 1. premie.

Kjenner hjertet dunker litt ekstra når jeg titter bort på den, for ja, jeg er en vinner.

Det er mange måter å se livet, og livets prestasjoner, på. Vi var 40 personer som stilte til start på dette halvmaratonet. Jeg ble vel nummer 34 eller 35 totalt. I Florø bor det nesten 12.000 mennesker, og en god del av disse er eldre enn 17 år og gamle nok til å delta i en slik konkurranse. Alle vi 40 som stilte til start er jo vinnere! Vi er topp 40, det var vi som hadde «baller» til å løpe distansen.

Men man må ikke løpe halvmaraton for å være en vinner.

For det er viktig at det er vi selv som definerer våre mål. Definere våre mål etter den vi ønsker å være. Og det er viktig at det er rom for å oppdatere målene underveis.

Om noen hadde sagt til meg for ett par år siden at «Hege, du skal løpe halvmaraton i 2016», så hadde jeg nok himla litt med øynene (men en del av meg hadde kanskje blitt litt interessert og litt tent også).

Ett mål er realistisk først når man tror det er mulig å nå det, først da er man sulten nok til å jobbe for det. Men for all del, det skal koste litt, det må kreves litt. I 2012 før jeg brakk handleddet hadde jeg en runde på cirka fem kilometer, som jeg tenkte det måtte være mulig å klare å løpe sammenhengende etter hvert, og jeg var nesten der. Men så gav jeg det litt opp, fornøyd med å sette meg mål for turgåing.

Så begynte to damer i forumet og tevle litt. Først å klare 1 km, 4 km så 10 km, og en del av meg begynte å tenke på å ta opp igjen dette med løpingen. For det er jo greit å prøve noe nytt. Jeg hadde en tur jeg pleide å gå på 8,5 km (som inneholdt tidligere omtalte 5 km sløyfe), og jeg tenkte at i løpet av 2015 burde det være mulig å løpe denne distansen.

Jeg fortalte det til en på jobb som er litt sportsinteressert, og dessuten holdt på med tilleggsutdannelse som coach. Han sa til meg: «Det klarer jo du nå også, for så mye som du går tur, så sitter det kun i hodet ditt. Du må bestemme deg for å gjøre det, du er godt nok trent».

Jeg brukte ett par dager å tenke på dette, og så bare gikk jeg og gjorde det. Løp den runden!

Deretter ble KK-mila 2015 ett mål, og den gikk jo over all forventning. Etter hvert begynte damene her inne på forumet å snakke om halvmaraton, og det begynte å vokse en tanke i hodet mitt også. Jeg utfordret omtalte kollega for cirka ett år siden til å løpe halvmaraton i år, og etter det har jeg hatt det som eneste mål. Og på lørdag nådde jeg det målet, også det bedre enn jeg forventet.

For meg er det ekstra stilig å sette meg mål innen trening, fordi jeg har aldri vært god i sport. Jeg har ikke turt å sette meg mål, vant med sisteplasser som jeg er. Jeg klarte så vidt å karre til meg idrettsmerket i bronse i fjerde klasse.

Men å nå sportslige mål handler bare om en selv. Det er min innsats som avgjør, min evne til å tåle smerte og gå ut av komfortsonen.

Andre mål er mer komplekse, fordi vi er avhengig av så mange andre faktorer. Men tenk på det, en livsstilsendring handler mest om en selv. Evnen til å planlegge, evnen til å si nei takk og ja takk. Evnen til å nå delmål, evnen til å være en vinnerskalle.

Innom forum har det vært mange vinnere, og jeg leser daglig innleggene til flere vinnere. Vi går i noen feller, men vi holder stø kurs likevel. For det er mulig – det handler om at det sitter i hodet, og det handler om virkelig å ville nå målet.

Mange kan gjøre det, men det er vi som er her inne og kjemper. Våre liv er ikke så veldig annerledes enn andre sine, vi har bare fått ulike utfordringer i livet. Men vi kan når vi vil!»

Publisert 18.april 2016 i Vektklubbs forum

Les også:

Mari (30) endret familiens livsstil - gikk ned 18 kilo

Lena vant hverdagskampen mot fristelsene

Anita og Stian gikk ned 40 kilo tilsammen