- Jeg hadde tenkt en stund på at jeg ønsket å bli mindre, gå tilbake til «normalen» liksom. Før jeg ble gravid veide jeg 50 kilo og selv om jeg ikke skulle så lavt igjen så ville jeg i hvert fall bli normalvektig. Hele prosessen startet med en telefon fra min svigermor som lurte på om vi hadde lyst å bli med på ferie sommeren 2011 til Florida. Selvfølgelig ville vi det. Så mandagsmorgen sluttet jeg med cola og store mengder sukker i kaffen. Jeg meldte meg inn Vektklubb og la inn et program for å ta av én kilo i uken. Fikk tildelt 1300 kalorier og fulgte dette slavisk.
Mitt største problem mente jeg selv, var at porsjonsstørrelsene mine var tre ganger så store som de burde være, så dagboken og oppskriftene på Vektklubb ble svært verdifulle for meg. Resultatet var utrolig, jeg gikk ned nesten hver uke og i april/mai 2012 stoppet jeg. Da skulle jeg over på stabil profil. Da jeg stoppet var jeg nede på 63 kilo. Det var en altfor lavt vekt for meg. Jeg synes det var utrolig vanskelig å vite når jeg skulle stoppe, helt til en god kollega av meg fortalte meg rett frem at nok var nok, nå så jeg dradd ut i fjeset og så syk ut. Da jeg kom hjem den dagen og så meg i speilet s jeg akkurat det han hadde sagt og stoppet opp.
Så i løpet av månedene etter dette har jeg sakte gått opp. Det er vanskelig å prøve å være stabil, jeg har nå kommet litt for langt vektmessig og ligger nå rundt 74-75 kilo. Jeg passer best rundt 70 kilo så jeg jobber med å gå ned igjen.
Det som hjalp meg best gjennom alt var dagboken til Vektklubb. Den fikk meg til å ha kontroll på inntaket og hjalp meg å finne gode erstatninger for mine favoritter. Slik som pizza, hva kunne jeg finne som alternativ til pizza? Alternativet ble fullkornstortilla med litt kjøtt, sopp, løk, tomatsaus og godt krydder. Hadde også på ost med da i svært små mengder. Nam! Ellers fikk jeg endelig en god grunn til å slippe å spise poteter, jeg kunne heller «lasse» på med grønnsaker.
Å holde seg borte fra søtsaker er ikke lett. Det jeg gjorde for å bøte med søtsuget var at jeg koste meg daglig med kaffe, da disse pulverposene med cappuccino som jeg tilsetter søtningsmiddel. Det ble akkurat nok til at jeg ikke trengte mer. I sommer mistet jeg helt kontrollen over sjokolade, men det har nok sin naturlige forklaring i at jeg mente jeg var ferdig og hjernen trodde nok at da kunne jeg gå tilbake til gammelt matinntak. Nå må jeg jobbe hardt hver dag for å si nei til meg seg selv og holde på motivasjonen til å komme ned til 70 kg der jeg skal «bo».
Forumet i Vektklubb er unikt, og menneskene der er flotte. Det er mulig å få støtte, kjeft, ros, ris og alltid et spark bak om du trenger det. De jubler sammen med deg når du går ned og hjelper deg tilbake dersom du i stedet går opp. De ser alltid fornuften i tankene dine og hjelper deg med å se lyset i tunnelen. Uvurderlig hjelp. Tusen takk til alle, og spesielt de flotte damene i gruppa «Sammen er vi sterke - 40 kilo ned». Jeg hadde ikke klart dette uten den daglige dosen med stolthet, pågangsmot og trøst fra alle der. Selv om jeg selv ikke var den mest aktive der fulgte jeg dem gjennom to år og i første omgang 47 kilo. nå må jeg bare ned igjen til 70 kg så jeg blir tilfreds med meg selv igjen.
Jeg har flere ganger i prosessen min fått tilbakemeldinger som er positive, men det har også vært en del som er negative, de oppfattes hvert fall negativt av meg. Gjengangeren er: «Nå har du vel gått ned nok, må jo ikke bli for tynn nå». Jeg har også fått mye tyn om at jeg ikke spiser kaker i selskaper. Heldigvis var det kun i begynnelsen og etterhvert sluttet de å spørre. Jeg har vært standhaftig når det gjaldt kake spørsmålet og sagt: «Nei takk, men har du et glass vann?»
Høytider som påske og jul har vært vanskelige, men jeg bestemte meg på forhånd at noe har jeg lov til, slik som å nyte julemiddagen og spise meg så mett jeg ville, en dag går greit så lenge den stopper på den dagen og ikke blir en uke eller fem. Når jeg ga meg selv tillatelse til å skeie ut til spesielle anledninger gikk dette greit. Sommerferien i 2011 ga jeg meg selv lov til å nyte det USA kunne by på og det jeg hadde lyst på, og la på meg tre kilo på de to ukene, men fortsatte programmet mitt når jeg kom hjem og etter en uke hjemme var jeg bare én kilo bak skjema. Ikke hadde jeg dårlig samvittighet heller, for jeg hadde lov. Det nytter ikke å skeie ut for så å tenke at «Nei nå har jeg spist for mye, så nå kan jeg spise resten og bare glemme alt». En må sette grenser for hvert selskap, hver spesielle anledning, hvert julebord for hva man kan tillate seg for å spise og stoppe der. Når en våkner neste morgen så fortsetter programmet.
Målet videre er å holde seg rundt 70 kilo og begynne et litt mer sportslig liv. For trening har jeg ikke gjort gjennom slanke prosessen. På tide å få noen muskler på kroppen og komme seg ut av sofaen!
Les om de andre kandidatene her
Du kan nå betale med
*Medlemskapet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp.
- I februar 2012 fant jeg ut at nok var nok. Jeg har alltid vært overvektig, og tenkte at jeg fikk bare begynne å ta meg tid til meg selv. Ettersom jeg har full jobb og en sønn på to og et halvt år, har jeg alltid brukt som unnskyldning at jeg er i tidsklemma.
Å tillate seg litt usunn kosemat i små mengder, har gjort jobben lettere for Barbro Formo (39) etter vektnedgangen.
- Jeg har velegentlig vært overvektig siden 8. klasse på ungdomsskolen, etter en sykkelulykke hvor jeg fikk et veldig komplisert brudd i venstre ankel og var gjennom et par operasjoner. Dette skjedde helt i begynnelsen av skoleåret i helt ny klasse på helt ny skole, og derfor fikk jeg heller aldri noen venner. Jeg ble klassens utstøtte, og når man over lengere tid går og får vite at man ikke er verdt å snakke med og ikke er verdt noen ting, begynner man jo smått om senn å tro på det selv også. Samtidig som jeg hadde denne dumme ankelen min, med nerveskade og seneskade og sterkt nedsatt bevegelighet i halve foten.
Laila Irene Økland (49) fra Bømlo meldte seg inn i Vektklubb i januar 2012. På et drøyt år har hun redusert vekten med 24 kilo! Les hva hun skriver til oss:<br />
Trebarnsmoren fra Jesshiem var lei av å være misfornøyd med eget speilbilde. Nå har hun gått ned 30 kilo og holdt vekten stabil i tre år.
- Det høres kanskje merkelig ut, men jeg har gått ned tolv kilo fordi jeg IKKE slanker meg! Som gjentakende jojoslanker har jeg prøvd det meste av kurer og å pine seg ned i vekt, det har gått galt hver gang. Egentlig hadde jeg bestemt meg for ikke å bry meg med disse kiloene mer. Men formen var utrolig dårlig, og jeg ble lei meg og irritert av ikke å kunne gjøre de aktivitetene jeg egentlig synes er morsomme. Så begynte jeg å lese om Vektklubb, og meldte meg egentlig inn på impuls. Etter å ha kikket litt rundt i klubbens forum, bestemte jeg meg denne gangen for at jeg er ferdig med slanking. Målet mitt er å bli i bedre form, bli sunnere, kunne delta i de aktivitetene jeg ønsker uten å grue meg, og å kunne kjøpe klær uten å måtte gå på spesialavdelinger Kort sagt, en livsstilsendring jeg kan leve med på lang sikt. Og som gir meg trivsel i hverdagen.