Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
JA TIL SUKKERSKATT: - Utfordringen er at politikere ikke tenker langsiktig. En valgperiode er på fire år, og de vil ha raske resulatater, sier Jørgen Foss, leder i Landsforeningen for overvektige. Foto: Mattis Sandblad

Slankere med godteri-moms

En økning av momsen til 25 prosent på brus og godteri vil redusere vekten for mange av oss med mer enn en halv kilo per år.

 

- Dette vil gi en betydelig effekt over en periode på fem eller ti år, sier Kyrre Rickertsen, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Fakta om undersøkelsen
Beregningene tar utgangspunkt i forbruksundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå fra 1986-2005, og de er basert på omtrent 25 000 observasjoner fra norske husholdningers innkjøp.

Prosjektet Nutrition, Health, and Changing Consumer Preferences er finansiert av Norges forskingsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen.

Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2- diabetes, gallestein, muskel- og leddplager. Om lag halvparten av norske voksne menn på 40 og 45 år er overvektige, i tillegg så kan 15-18 prosent defineres som fete. Andelen kvinner med overvekt er noe lavere. Rickertsen og forsker Geir W. Gustavsen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har gjort følgende matematiske øvelse:

Momsen ble fjernet for sunne varer som frukt, grønnsaker og fisk.

Momsen for usunne varer som brus, godteri og iskrem ble økt fra 14 til 25 prosent.

De største effektene ble funnet blant storforbrukere av godterier og brus. Endringen i momsen vil redusere forbruket deres med henholdsvis 1,6 kilo godteri og 10 liter brus per år, basert på SSBs statistikk for husholdningers innkjøp.

 

Vurderer prisjustering

REGNEMESTER: - Avgiftsøkninger er mer treffsikre enn subsidier, mener professor Kyrre Rickertsen. Foto: Silje Tessem Norum

Omregnet til kroppsmasse tilsvarer reduksjonene en årlig reduksjon på henholdsvis 0,8 kilo og 0,5 kilo.

- Avgiftsøkninger er mer treffsikre enn subsidier, påpeker Rickertsen.

Endringene som forskerne foreslår, vil føre til kostnader i overkant av én milliard kroner for myndighetene.

- For oss er det interessant å se at det å faktisk foreta en prisjustering på sunne og usunne matvarer kan ha en så tydelig folkehelsegevinst, sier Knut-Inge Klepp, konstituert assisterende helsedirektør.

Handler om holdniger

Klepp tror imidlertid det kan være mulig å få til en stor effekt uten at staten taper penger. Men da ved å se nærmere på hvilke matvarer som gjøres dyrere, og hvilke som gjøres billigere.

Pris har mye å si for folks valg av bra mat, ifølge Therese F. Mathisen, ernæringsfysiolog ved Thema Nutrition. Hun er imidlertid uenig i at sunn mat er dyr.

- Det handler også om holdninger blant folk flest, tid til planlegging og matlaging, kunnskap og forståelse. Der og da fremstår usunn mat som rimeligere når man ser på prisen for et brokkolihode og en Grandiosa. Men poenget er at om man kjøper råvarene og lager maten selv, har man jo mat til flere måltider. Dermed blir det en meget lav pris per måltid, spesielt sammenlignet med ferdigmat, sier Mathisen.

 

Sier ja til sukkerskatt

Lederen i Landsforeningen For Overvektige mener forebygging av overvekt krever tiltak som når hele befolkningen.

- Noen vil kanskje mene at det er feil at de skal stå til ansvar for at noen ikke klarer å styre seg, men 90 000 nordmenn er definert som sykelige overvektige. Tar ikke myndighetene drastiske grep, så vil vi stå overfor helseutfordringer som vi aldri før har sett maken til, sier Jørgen Foss (22). I 2005 ble han som tenåring superkjendis for rollen som Pitbull-Terje i den Amanda-vinnende filmen med samme navn. Da hadde han allerede talt de overvektiges sak i offentligheten i et par år. For to år siden tok han på seg ledervervet i Landsforeningen For Overvektige (LFO).

Endret moms er bare en tiltakene LFO ønsker for å forebygge overvekt i Norge.

- Det eneste riktige er å gjøre de rette valgene enkle, slik at alle kan velge sunne alternativer uavhengig av inntekt, sier Foss. Ifølge Foss er det mange årsaker til overvekt, men økonomi er en viktig faktor.

- Mennesker på østkanten i Oslo veier mer enn de på vestkanten, sier Foss.

 

Bruker mye

Nordmenn bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk. Samtidig går nesten 20 prosent av matutgiftene våre til brus og godteri.

Nordmenn har aldri brukt så liten andel av lønnen på mat. En norsk industriarbeider trenger kun å jobbe én time og 42 minutter for å tjene nok penger til en standard matvarekurv. Til sammenligning måtte nordmenn i 1984 jobbe 4 timer og 30 minutter for den samme matkurven.

Kilder: Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2011», Helsedirektoratet. Tall fra Norsk Landbrukssamvirke.

LES OGSÅ: - Stopp diskrimineringen av overvektige!

NETT-TREFF MED JØRGEN FOSS: Hvorfor blir overvektige diskriminert?

I VGs Vektklubb.no får du totaloversikt over inntaket og forbrenningen din