JA ELLER NEI-MAT: Frukt, bær og melk er matvarer som har et naturlig innhold av sukker. Forskjellen fra sjokolade og brus er alle de andre viktige næringsstoffene du får med på kjøpet. Foto: Janne Møller-Hansen/VG

Søtere liv uten sukker

Er «sukkerfritt» bare en ny trenddiett eller forandrer den våre matvaner og vårt syn på de søte?

Dietter kommer og går. For ett år siden var det 5:2-dietten som var på alles lepper, før det var lavkarbo den nye vinen. I mange tiår har helsemyndighetene anbefalt oss å spise mindre fett, og spesielt mettet fett som finnes i rødt kjøtt og meieriprodukter. Hensikten har vært å forebygge hjerte- og karsykdommer, overvekt og livsstilssykdommer.

Har sukker overtatt verstingtoppen og blitt vår nye helsefiende?

Skal man tro journalist og forfatter Sarah Wilson med bestselgeren «I quit sugar», er svaret ja. Wilson sluttet med sukker i 2011 og skrev en bok om det. Nå hjelper hun andre å stagge søtsuget og gevinsten er stor, kanskje aller mest for Wilsons lommebok. Det er ingen tvil om at dietten er blitt populær, slår du opp #sugarfree på Instagram finnes over 783 000 delte bilder.

 

SUKKER ELLER METTET FETT VERST? - Begge er like uheldig, mener professor i ernæring Kjetil Retterstøl. Foto: Privat

- I våre dager er nok de fleste enige med meg at ekstremisme sjelden gir folk et bedre liv, det gjelder også innenfor ernæring, sier professor ved Universitet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken, Kjetil Retterstøl.

For skal du spise helt sukkerfritt må du gjøre et større inngrep i kostholdet enn å droppe strøsukker i kaffen eller på grøten. Det betyr at de såkalte «sunne» sukkerkildene som honning, fersk eller tørket frukt og mørk sjokolade heller ikke får innpass på tallerkenen. Og ikke bare det, frukt, melk og matvarer der sukker finnes naturlig skal unngås. Sukker er sukker, uansett om det kommer fra en bikube eller sukkerrør.

Rask energi

Matvareprodusentene er lure, de skiller mellom tilsatt sukker og sukker som finnes naturlig i matvarer, men det gjør ikke kroppen vår, forklarer klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius i Bramat.no.

 

MER ENN SUKKER: - Se matvarer i sin helhet, råder klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius. Foto: Svein Brimi

- Det spiller ingen rolle hvor det kommer fra, det oppfører seg fremdeles som sukker i kroppen vår. For eksempel så vil syltetøy uten tilsatt sukker aldri bli sukkerfritt, det inneholder fremdeles masse naturlig sukker, sier kosteksperten.

Karbohydrater deles i tre grupper; sukker, stivelse og kostfiber. Sistnevnte klarer ikke menneskekroppen å fordøye, men fiber fungerer som en feiekost i tarmene våre og har svært gunstige helseeffekter. Sukker og stivelse brytes begge ned til enkle sukkerarter i tarmen og tas opp i blodet.

- Sukker er en potent energikilde, høyoktan om man skal sammenligne det med bensin for en bil. Kroppen tar raskt til seg sukker, og det havner i blodet i løpet av kort tid. Siden vi med dagens livsstil ikke trenger energi så kjapt,  så kan sukker representere et problem og en fare. For mye av det søte kan gi helseproblemer, sier Retterstøl og lister opp økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer, problemer med nerver, nyrer og tenner som følge av høyt blodsukker over tid.

Grovkarbo

Tilsatt sukker

 

Bør ikke overstige 10 energiprosent av kostholdet.

Menn: under 60-70 gram per dag

Kvinner: under 50-55 gram per dag

Undersøkelser viser inntaket av tilsatt sukker er omtrent 13 energiprosent.

Om en matvare inneholder mindre enn 5 gram sukkerarter per 100 gram, så er innholdet av naturlig og tilsatt sukker lavt. Mer enn 15 gram er høyt.

Kilde: Helsedirektoratet

- Det som påvirker blodsukkeret vårt er om karbohydratene brytes ned raskt eller langsomt, forklarer Borchsenius.

Langsomme karbohydrater er lange kjeder av sukkermolekyler som kroppen bruker lang tid på å bryte ned. Disse karbohydratene finner du i fullkornsprodukter, grønnsaker og belgvekster, som også er rike på fiber, vitaminer og mineraler.

Raske karbohydrater, som finnes i brus, godteri, kjeks, kaker, loff, pasta og hvit ris, fordøyes raskt og fører derfor til hurtig blodsukkerstigning.

Ernæringsfysiologen gir et eksempel:

- Det er forskjell på å spise en appelsin kontra å drikke appelsinjuice. Frukten tilfører fiber i tillegg til fruktsukkeret og vil derfor ikke påvirke blodsukkeret like raskt som appelsinjuice.

Tiden det tar før karbohydratene brytes ned til enkle sukkerforbindelser og ender opp som glukose i blodet, avgjør kvaliteten på det mye omdiskuterte næringsstoffet.

- Fulkornsprodukter som løses opp langsomt, vil tilføre sukker til blodet mer posjonert. I tillegg til sukkeret trenger vi viktige næringsstoffer som vitaminer og mineraler. Man får derfor et mer komplett kosthold ved å spise grov mat, konkluderer Retterstøl.

 

SUKKERVERSTING: - Hvis du er avhengig av sukkerbrus, kan du erstatte dette med sukkerfri brus. På den måten vil du fjerne masse sukker og kalorier fra kostholdet ditt uten å endre vaner, sier kostekspert Kjetil Retterstøl. Foto: Trond Solberg / VG

Tilsatt sukker i matvarer gir ingen andre næringsstoffer, kun energi, og kalles derfor «tomme kalorier». Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser under 10 energiprosent tilsatt sukker. Dessverre er det norske kostholdet litt for søtt, spesielt blant ungdom. Siden 2001 til 2012 har sukkerforbruket sunket fra 17 til 13 energiprosent. Fortsatt litt for høyt, men betydelig mindre. I snitt spiser vi 14 kilo sjokolade- og sukkervarer i året. Det er verdt å merke seg at vi bruker tre ganger så mye penger på brus og godteri enn på fisk.

- Hvis man ser på en typisk kilde til sukker, så ser vi at salget av sukkerbrus har falt dramatisk i mange år, heldigvis, med det som har økt er energi- og sportsdrikkene. Dette har blitt en ny måte å kamuflere sukker på, forteller Retterstøl.

- Alle er enige i at man bør spise mindre sukker, men det er ikke nødvendig å kutte ut alt, fastslår Borchsenius.

Godtestopp

Vektklubb-medlem Thomas Rasmussen (34) vil ikke hevde at han spiser sukkerfritt, men han beskriver sitt forhold til søtsaker som en avhengighet.

 

Thomas Rasmussen (34) har gått ned 75 kilo, men 20 kilo måtte han gå ned igjen to ganger. Thomas ble slankeoperert i 2005, men effekten av operasjonen forsvant etter to år. I 2010 måtte han brette opp ermene og komme de dårlige matvanene til livs. For han betydde det å spise mindre sjokolade og snacks. Foto: Kyrre Lien / VG

- Sukkeret hadde et godt grep om meg. Jeg kunne ikke gå forbi godterihyllen i butikken uten at jeg ble ekstremt fristet til å kjøpe noe, forteller rådgiveren i Bærum kommune.

Han beskriver søtsuget som så problematisk at han måtte ta omveier gjennom hyllene med vaskemiddel og dopapir for å holde søtsuget i sjakk. Så bestemte han seg for å kutte ut snop og godteri i åtte uker.

- De første to ukene var helt forferdelig, jeg hadde abstinenser, var irritert og særlig kveldene var verst, minnes han.

Thomas forteller at for han var det «alt eller ingenting». Kampen mot fristelsene ble lettere å vinne når valget allerede var tatt.

- For meg handlet det om å finne en balanse, men det er ikke så lett. Jeg takler bedre å si nei til alt, enn å måtte ta 30 avgjørelser i løpet av en dag. Skal jeg skal smake litt av kaken på jobb, slå til på 3 for 2-tilbudet på kiosken eller spise godis til favorittserien?

For å håndtere søtsuget fant Thomas sunnere erstatninger til snop.

- Smoothie ble løsningen for meg.

Hva tenker du om sukker som finnes i frukt?

- Jeg tenker at det ikke er bananen som er min verste fiende. Det er halvkilosposen med smågodt, potetgull, brus og kaker. Kostholdet mitt kan bestå av mye rart, og det er ikke pasta eller grovbrød som er problemet. Jeg må ta tak der det monner mest, og det er alle de usunne fristelsene, konstaterer han.

Thomas har flere ganger gjennomført «hvite perioder» uten godteri, men understreker viktigheten av å ikke bli helt fanatisk.

- Jeg føler mestring av å utfordre meg selv og faktisk bevise for meg selv at jeg klarer å stå imot hverdagsfristelsene. Men da jeg var på Farris Bad og ble servert en treretters meny, sa jeg ikke nei til desserten, ler han.

Les også: