Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
En Sydentur kan også vise seg å være positivt for vekten. Her en dame som soler seg i sydlige strøk. Foto: Microstock

Sol gjør deg slankere

Mye stress og lite sol kan gi deg fet mage og stor overkropp. Les om hormonene som påvirker kroppsvekten.

Ved å slappe av og ikke stresse i vårsolen, stimulerer du hormoner som er viktige når du skal ned i vekt. Vitamin D, som finnes i fet fisk, egg, smør og sollys, er egentlig et hormon som påvirker opptaket av kalsium i tarmen og produksjonen av andre hormoner.

Les også:  Velg smart i sommer og hold vekten!

Ifølge Johan Moan, professor ved Radiumhospitalet og Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo, viser nyere forskning at vitamin D kan motvirke både diabetes og magefedme.

- Flere studier viser at overvektige har lite D-vitamin. Dette kan skyldes at D-vitamin tas opp og løser seg i kroppsfett. Mye tyder på at D-vitaminmangel også kan være en hovedgrunn til at overvektige har større sjanse for å få både kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer, sier Moan.

Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt (SSO) i Helse Sør-Øst i Tønsberg og av Norsk forening for fedmeforskning, har også registrert at D-vitaminmangel er en gjenganger blant mange pasienter.

Les også:  Gjenoppdag denne grønne næringsbomben

- Mange av våre fedmepasienter, og spesielt overvektige menn, har D-vitaminmangel, forteller han.

- Det gledelige er at D-vitaminproduksjonen stimuleres av noe så enkelt som sollys, påpeker han.

Stresser oss late

Mobiltelefon
STRESS NED: Nyt noen avslappende dager på stranden med god samvittighet i sommer. Foto: Paul Piebinga

Stress kan også gi fedmestimulerende reaksjoner i kroppen. Sammenhengen mellom stress og overvekt kan, ifølge forskere, stamme fra tider da stress var assosiert med matmangel og sult.

Lege ved Balderklinikken i Oslo, Lars Omdal, utroper insulin og «stresshormonet» kortisol til de viktigste hormonene overvektige kan ha nytte av å vite litt om.

- Insulin regulerer både blodsukker, forbrenning og fettlagring, påpeker han.

- Kortisol utskilles under stress. Et forhøyet kortisolnivå over tid gir økt fettlagring rundt midje og overkropp, og har flere overvektsrelaterte dominoeffekter på hormonsystemet vårt. Det kan blant annet forstyrre stoffskiftehormonet tyroksin, kjønnshormoner og søvnregulerende hormoner, som alle påvirker forbrenning og fettlagring i kroppen vår, sier Omdal.

Fruktbarhet

En opphopning av stresshormoner hos kvinner kan hemme eggløsningen, noe som igjen fører til at produksjonen av hormonet progesteron uteblir.

- Kortisol kan også sterkt bidra til insulinresistens, økt appetitt, sukkerhunger og muskeltap. Vi kan stresse på oss økt magefett og mindre muskelmasse. Kroppen har rett og slett lært seg å spare og holde på kaloriene når den blir stresset over tid, sier Omdal.

Ifølge Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt er sammenhengen mellom høyt nivå av stresshormonet kortisol og bukfett blitt dokumentert i flere studier.

- Men nøyaktig hvordan det henger sammen, vet vi ikke sikkert. Som hva som kommer først og sist, sier han.

- Hormonene spiller i utgangspunktet ikke på lag med deg i en vekttapsprosess. Straks vekten minsker, settes det i gang flere hormonrelaterte prosesser som motarbeider vekttapet, samme hvor tung du er. Et varig vekttap er derfor en enorm utfordring, selv med all verdens selvdisiplin og viljestyrke, sier Hjelmesæth.

De siste to tiårene har forskere oppdaget en rekke hormoner som regulerer appetitt, sult og metthetsfølelse. Det har ført til utvikling av medikamenter som kan stimulere og hjelpe dette hormonsystemet til en viss grad. Men foreløpig uteblir selve vidunderpillen.

- Oppdagelsen av «metthetshormonet» leptin ble en skuffelse for mange overvektige. Overvekt gir forhøyet leptinnivå, men det har vist seg at fedme gjør at hormonet ikke fungerer som det skal. Man får en slags leptinresistens, sier Hjelmesæth.

Les også: Is for deg som teller kalorier

Nytt håp

Det nye hormonhåpet innen fedmeforskningen heter GLP-1 og utløser i likhet med leptin, metthetsfølelse.

- Men i motsetning til leptin, synes GLP-1 å fungere godt selv om man er overvektig, forteller Hjelmesæth.

- Overvektige type-2 diabetikere som behandles med GLP-1-lignende medisiner for å øke insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen, går gjennomsnittlig ned to-tre kilo i vekt. Det forskes nå på om større doser kan gi ytterligere vekttap både hos overvektige med og uten diabetes.

- Det er ikke utenkelig at GLP-1-baserte medikamenter vil kunne inngå i behandling av fedme om noen år, mener Jøran Hjelmesæth.

Les også: