Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
 

LOV Å KOSE SEG: Havrekjeks med tranebær og sjokolade her laget av Lise Finckenhagen, har også sin plass i et sunt kosthold. Foto: Sara Johannessen/VG

Fornuften er din beste veileder i kostholdet

Det er stor forskjell på å ha et bevisst forhold til maten vi spiser og det å ha et fanatisk forhold til mat. 

Vi kan tenke oss en skala hvor vi på den ene siden har de som ikke planlegger eller bryr seg om hva de spiser, og på den andre siden har vi de som er fanatisk opptatt av matinntaket sitt. Det er om å gjøre ikke å befinne seg på en av ytterpunktene, men et sted på midten av denne skalaen.

Kostholdet kan påvirke kroppen vår negativt ved at vi ikke gir den nok av de næringsstoffene den trenger, og vi kan gjøre kroppen syk ved å spise mer mat enn vi trenger. Hvis vi gir kroppen for lite næringsstoffer eller for mye energi, oppnår vi helsegevinst ved å endre på matinntaket. På den andre siden kan vi også ødelegge for oss selv ved å være for opptatt av kosthold. Noen strever med å følge det de tror er det perfekte kostholdet.
Et sunt kosthold er ikke ekstremt. Det er stor forskjell på å ha et bevisst forhold til maten vi spiser og det å ha et fanatisk forhold til mat.

Sunt og godt: Næringsrike kaloribomber du kan unne deg

Ikke vær ekstrem hverken den ene eller den andre veien

Vi jobber stadig for at folk skal være bevisste på kostholdet sitt, ta fornuftige valg, spise mer planlagt, få inn mer frukt og grønnsaker, men vi ønsker ikke at noen skal bli ekstremt opptatt av hva de putter i munnen. Målet er at vi spiser mat for å gi kroppen passe mye av det den trenger, men vi bør unngå et ekstremkosthold. 

Det er ingen mat vi aldri bør spise, men det er hyppigheten og mengden vi bør ha fokus på. 

 

FRUKT OG GRØNT: Spis fargerikt og du får i deg masse næring. Foto: Sara Johannessen/VG

Veldig mange har en alt-eller-ingenting-tankegang som ødelegger for en fornuftig tilnærming til kostholdet. Vi skal forsøke å ha et sunt og avslappet forhold til mat, samtidig som vi er bevisst på å ta fornuftige valg. Det kan for eksempel være å huske å ha grønnsaker til middagen, velge grove kornprodukter, spise fisk og spise passe lite søtt.

Mari: Gikk ned ti kilo i mammapermisjonen

Bruk fornuften

Målet er å finne et kosthold som passer oss og tilfredsstiller de ønskene vi har rundt kostholdet. Vi har ulike behov, preferanser og vaner, og det er en av grunnene til at vi ikke skal kopiere andres spisevaner og oppskrifter. 

Vi må gjerne få inspirasjon av andre, men det bør passe inn i vårt liv, hverdag og rutiner. 

De fleste har ikke utdannelse innen kosthold og helse, og få forstår hva som skjer biokjemisk i kroppen etter et måltid. Likevel har de fleste en forståelse av hva som er fornuftig kosthold. Vi bør i større grad stole på denne fornuften og være kritiske når vi får kostråd fra ulike hold. Rådene kan komme fra personer uten kompetanse på kosthold. Oppdager vi at tipsene vi leser bunner i egne erfaringer og kostholdsfilosofier laget av en person, bør vi være skeptiske. 

 

SUNNERE KOSEMAT: Energikuler laget med dadler, nøtter og havregryn. Foto: Ellen Knutsen. 


Vi må heller stole på vår sunne fornuft og blir vi usikre på om det vi tenker er riktig, så kan vi sjekke ut de veldokumenterte kostrådene som fortsatt er de som er de beste for helsen for den friske delen av befolkningen. 

Innenfor disse kostrådene er det mulighet for variasjon og å finne sitt gode kosthold. Alle skal ikke spise likt, men følges rådene fra helsedirektoratet, som tar høyde for store individuelle forskjeller, så er du på rett spor.

Gikk ned 20 kilo: Thorleiv ble lurt av badevekten før han tok grep

«Kostholdsskalaen»

På den ene siden av kostholdsskalaen, hvor vi tenker for lite på det vi spiser, kan kostholdet påvirke helsen vår negativt og vi kan bli syke av det. Hvis vi ikke spiser maten med nok næringsstoffer, eller spiser «uten å være til stede», så kan dette føre til feil- og/eller overernæring. For personer som lever på denne siden av skalaen, er det mye helsegevinst i å finne små, enkle endringer som bedrer kostholdet.

Befinner vi oss på andre siden av skalaen, hvor tanker og regler rundt mat tar for stort fokus og forringer livskvaliteten, så er det gevinst i å bevege seg mot midten av skalaen. Legg gjerne til rette for å spise riktig, men vær grei mot deg selv. Finn et kosthold som du aksepterer og som gir deg mestring. Det å sette for store krav til seg selv og eget kosthold vil føre til mye unødvendig stress.

De på midten av skalaen et sted har det nok best både fysisk og mentalt. De som får til å ligge på midten av skalaen. Målet bør være å forsøke å ha et fornuftig kosthold og samtidig unngå å bli for restriktiv. Vi bør søke etter et fornuftig syn på kostholdet, med en riktig balanse av nytte og nytelse som passer for oss. Spis mat til måltidene og unngå å tenke for mye på mat ellers. Hvis vi i tillegg nyter snacks og godteri i passe porsjoner, så har vi et fint kosthold uten for mye bekymringer.

Egg og bacon-frokost: Triksene for en mer næringsrik helgefrokost

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Spis grove kornprodukter hver dag.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken.

Bruk også̊ gjerne fisk som pålegg.

Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.

Unngå̊ mat og drikke med mye sukker til hverdags.

Velg vann som tørstedrikk.

Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. 

Se etter Nøkkelhullet når du handler.