Start i dag!

  3 måneder: kr 439,-
  6 måneder: kr 549,-
12 måneder: kr 719,-
 

SENKER RISIKOEN: Fysisk aktivitet som å gå eller jogge er med på å forebygge hjertesykdom. Foto: Simen Øyen. 

Norsk studie: Overvektige har større risiko for hjerteinfarkt enn inaktive

Likevel har de fysisk aktive mindre risiko sammenlignet med de inaktive i samme vektgruppe. 

Den nyeste studien, basert på Tromsøundersøkelsen utført av UiT Norges arktiske universitet, viser at en aktiv person med fedme har 154 prosent større sjanse for å dø av hjerteinfarkt sammenlignet med en normalvektig person som ikke er fysisk aktiv. Bente Morseth, førsteamanuensis ved UiT, beskriver tallene som oppsiktsvekkende.

– Det er interessant at overvekt er en større risikofaktor enn inaktivitet, sier Morseth til Vektklubb.

Tromsøundersøkelsen, som er en spørreundersøkelse som er utført syv ganger siden 1974 med mer enn 45.000 deltagere totalt. I den andre undersøkelsen fra 1979 som forskerne har sett på nå, var det mer enn 16.500 deltagere, som har blitt fulgt i over 30 år. Så har forskerne gått gjennom sykehusjournaler og sett på hvor mange av disse som har fått behandling for hjerteinfarkt.

Professor: – Kokosolje er gift

Denne studien ser kun på hjerteinfarkt, ikke hjerte- og karsykdom generelt eller angina.

– Dette viser at fysisk aktivitet ikke nuller ut risikoen overvekt fører med seg, utdyper Morseth.

– Det er likevel ikke noen hvilepute, fordi innenfor hver vektkategori så ser man at de som er ikke er fysisk aktive har 15 til 20 prosent større risiko for hjerteinfarkt, legger Morseth til.

Førsteamanuensen understreker at fysisk aktivitet og overvekt henger sammen, og at man ofte blir mindre aktiv når vekten øker. Dessuten finnes det flere helsefordeler med fysisk aktivitet, ikke bare for å redusere risikoen for hjerteinfarkt.

– Det å slanke seg uten trening er heller ikke bra eller enkelt, fordi man i vektreduksjon får lavere hvilestoffskifte og kan miste muskelmasse, forklarer hun.

Risiko for hjerteinfarkt1
 

RISIKOFAKTORER: Tabellen viser hvordan risikoen for hjerteinfarkt påvirkes av fysisk aktivitet i hver vektkategori. Tabell: UiT Norges arktiske universitet. 

Nå aktivitetsmålet: Slik kan du planlegge treningsuken

Bekrefter tidligere studier

Wasim Zahid, hjertespesialist og aktuell med boken Hjerte for hjerte, sier til Vektklubb at funnene i studien bekrefter det tidligere studier har vist.

– Vi vet at overvekt, og spesielt bukfedme gjør en mer disponert for hjerte- og karsykdommer. Det ekstra laget med fett produserer sannsynligvis hormoner og fett som har negativ effekt på kransårene rundt hjertet, forklarer Zahid.

Han mener at det styrker studien at de kun har sett på hjerteinfarkt.

– Det er det man ønsker å unngå, så det er bra de har sett på et hardt endepunkt fordi det gir mer konkret informasjon enn om man ser på kolesterolsenking eller vekttap, utdyper han.

Skandinavisk studie: Alle typer fullkorn har forebyggende effekt 

– Folk overrapporterer egen fysisk aktivitet

Svakheten ved studien er at aktivitetsnivået er basert på svar på spørreskjemaer, og ikke med aktivitetsmåler.

– Det er kjent fra tidligere at man ofte overrapporterer egen fysisk aktivitet. Tidligere undersøkelser viser at når deltagerne selv rapporterer aktivitet så innfrir 80 prosent kravet til Helsedirektoratet, om man måler med aktivitetsmåler så er det kun 30 prosent som innfrir, forklarer Morseth.

Naturen som treningsvenn: Topptur for alle

Dermed kan det bety at det er ganske lite fysisk aktivitet som skal til før man opplever helseeffekt.

– Men akkurat hvor mange minutter som kreves, det kan jeg ikke si, legger hun til.

Angående fysisk aktivitet så er funnene i studien i tråd med hva man har hatt inntrykk av og visst lenge, sier hjertespesialist Zahid.

– Da er det aktivitet i seg selv og ikke nødvendigvis vekttap, men at man beveger seg 30 til 45 minutter så man kjenner at man får litt puls og blir sliten hver dag har en god helseeffekt. Så kan man trene mer om man ønsker, men for de fleste er det ikke så mye som skal til, forklarer han.

Helsedirektoratet anbefaler at voksne er aktive 30 minutter med moderat intensitet hver dag, og 150 minutter med høy intensitet i uken.

– De anbefalingene er basert på flere studier, men de studiene er gjennomført med spørreskjemaer, så det er ikke sikkert man trenger så mye for å få en helseeffekt, sier Morseth.